Barnslig Spiff

Vi skal liksom gå nytt stevne i morgen, men jeg har fremdeles ikke helt bestemt meg for om vi skal dra. Spiff funket veldig fint på trening i dag, men jeg har jo ikke fått trent fellesøvelsene. Hvis vi drar, regner jeg med at vi dropper fellesøvelsene og tar det andre som stevneerfaring og trening. Jeg får sove på det.

Spiff fikk også leke litt med noen valper i kveld, og det synes han fremdeles er stas. 

LP II- og elitedebut

Da var dagen kommet til Rikke og onkel Spiffs debut i henholdsvis klasse II og elite. Jeg visste at Rikke ikke var helt klar, men følte meg rimelig trygg på de fleste øvelsene. Men det skulle vise seg at selv ikke Rikke er perfekt, så i dag var hun mildt sagt helt rar. Jeg synes egentlig hun har vært litt snål under hele løpetiden, så kanskje det er det som fremdeles henger litt igjen? Kort fortalt ble det noen nuller på øvelser hun burde ha klart å få 9 eller 10 på i blinde, men samtidig ble det noen poeng på de øvelsene der jeg var forberedt på at hun skulle nulle. Vi kommer sterkere tilbake!

Spiff synes det er litt kjedelig å vente i buret.

Det gikk like dårlig med onkel Spiff, men på en helt annen måte. Spiff er en heit hund, men som regel vil jeg definere det som positivt stress. I dag tippet det over til negativt stress, hvis jeg kan si det sånn. Han peste veldig og det surret litt rundt i hodet hans. Jeg er mest fornøyd med 8 på fri ved fot, for det var en streng dommer og Spiff fikk noen skjeve holdter. Jeg følte at han startet dårlig, men gikk seg opp. Vi fikk 10 på felledekk, mens resten av øvelsene var det mye kluss med – ikke alt var like moro. Totalt ble det fire nuller og lite poeng å hente. Mest uflaks hadde vi på metall over hinder. Han spurtet ut til apporten, men klarte å tråkke på den slik at den traff ham i kjeven. Han fikk nok litt vondt, for han ble veldig forsiktig etterpå. Men han hoppet i hvert fall tilbake og satt seg fint på plass, men jeg brukte overkroppen min for sikkerhets skyld da han var på vei tilbake, slik at han ikke skulle glemme å hoppe. Vi fikk 7. Og hadde det ikke vært for at han ble liggende veldig høyt da jeg gikk ifra på avstandskommanderingen (eller hadde jeg sagt «ligg» en gang til i stedet for bare «bli»), kunne den ha blitt super, for det er kanskje hans aller beste øvelse. Han gjorde en mellomting mellom å sitte og ligge da jeg snudde meg, så vi måtte ha dobbeltkommando på første moment, mens resten var helt nydelig. I tillegg er jeg litt irritert på meg selv på ruta. Han løp i stor fart ut til kjegle, nesten ut til ruta, men så skjente han til siden. Jeg stoppet ham og fikk sendt ham gjennom ruta, men stoppet ham for sent. Og hva gjør man når hunden står rett på utsiden av ruta og man vil ha den inn i ruta? Jo, man bruker en kommando hunden aldri har hørt! Lurt, ikke sant?

Onkel Spiff og Rikke har det litt trangt i buret i bilen, men trives i hverandres selskap, så det går for kortere perioder. 

Nå er i hvert fall elitedebuten unnagjort, så selv om vi havnet helt nederst på resultatlista, trøster vi oss med at vi er helt grønne i denne klassen og at det er mange som nuller en del de første gangene. Vi får bare trene videre og håpe at det går litt bedre neste gang. Spiff er uansett en herlig hund og jeg elsker å trene med ham.

Bursdagsbilder

Cisco måtte av en eller annen merkelig grunn ha hjelp til å blåse ut lysene!?

«Kaken» sett ovenfra: en kjøttpølse, tre små leverposteikaker og navnet skrevet i yoghurt. Den falt visst i smak og ble spist i nevnte rekkefølge. 

Cisco 13 år!

I dag er verdens herligste mest fantastiske Cisco tenåring - tenk det! Det er ikke alle hunder forunt å bli hele 13 år gamle. Humøret er heldigvis på topp, selv om kroppen til tider ikke helt henger med lenger. Allikevel brukte han sin siste dag som 12 år-og-noen-måneder til å leke og fjåse, så det står ikke på viljen. Vi tar en dag om gangen og jeg nyter hvert eneste sekund jeg har med min nydelige puddelpels. Dagen i dag skal selvsagt feires, men først må jeg jobbe litt og etterpå skal han få bursdagsklippen sin. Bursdagsbilder kommer derfor senere, men jeg legger med et eldre bilde og en liten filmsnutt fra i går.

Her er Cisco nesten 12,5 år gammel.

Firkløveret komplett

På dagen tre uker etter at Rikke fikk løpetid, syntes ikke lenger gutta at hun luktet noe spesielt interessant, så nå er hun hjemme hos meg igjen. Jeg er veldig takknemlig for at moren min har stilt opp og hatt Rikke hos seg disse ukene! Ikke minst er jeg veldig glad for at Rikke er så tilpasningsdyktig og enkel som hun er.

Hele gjengen - bare noen få uker før vi måtte ta farvel med Mascot. 

Klasse II-debuten nærmer seg med stormskritt og vi er ikke helt i rute. Da jeg meldte på stevnet, trodde jeg at vi hadde litt lengre tid på oss. Jeg prøver meg allikevel på det ene stevnet. Det er et par av øvelsene hun ikke kan godt nok ennå, så vi trenger en god porsjon flaks for å lykkes med alt på en og samme konkurranse. Det går jo an å håpe, men jeg kan ikke forvente det. Jeg kan vel si det samme om Spiff og hvordan han ligger an før elitedebut. Jeg ser at dirigeringsøvelsene kan bli litt vanskelig for ham i enkelte settinger, så jeg er forberedt på en god del nuller. Men metallapporten over hinder har funket i det siste, så jeg håper det er godt nok befestet til stevnet! Jeg tror uansett det skal bli bra å komme seg ut i en konkurranse igjen. Nok en gang er det nesten ett år siden Spiff sist var på stevne, så nå må jeg skjerpe meg om vi skal nå målet vårt!

Dette bildet ble tatt da Rikke fikk opprykk til klasse II i høst. 

Treninger

Det blir mye trening på spesielt Spiff om dagen, og selv om jeg gjerne skulle ha trent mest jakt, blir det mest LP. Vi har nå meldt oss på noen stevner, så da må vi ligge i hardtrening frem til elitedebut ... Treningene så langt har vist at den vanskeligste øvelsen for Spiff faktisk er metallapport over hinder. Han synes nemlig det er fryktelig vanskelig å hoppe med metall i munnen! Dermed har han lett for å vegre eller løpe rundt. En av mine filosofier rundt trening, er å bygge opp øvelsene med høy motivasjon og hjelpe hunden til å lykkes. Etter hvert øker jeg vanskelighetsgraden gradvis og prøver å få treningene til å bli vanskeligere enn det jeg kan forvente å få i en konkurranse. I forhold til hopp over hinder, vil det si at jeg bruker et vanskelig hinder på trening (det er veldig smalt og uten «hinderstøtter»), samtidig som jeg står lenger unna, kaster lenger og etter hvert også skjevere enn jeg forhåpentligvis gjør i en konkurranse. Metallapporten må han lære seg å hoppe med, så akkurat nå trener jeg separat på at han skal hoppe med den i munnen, og så bruker jeg dummy når jeg skal befeste at han skal over hinderet uansett hvor vanskelig det er – dummy er nemlig en god nr. 2 av Spiffs favorittgjenstander. Nr. 1 tror jeg er vilt. Om jeg lykkes med det, vil tiden vise, men så langt ser det ut til å gå etter planen.

Her trener vi med det vanskelige hinderet og lang avstand.

Rikke er nå på dag 13 i løpetiden. Gutta møtte henne da hun var på dag 11, og det var tydelig at hun luktet veeeldig godt. Men jeg ville ha et bilde av oss alle sammen, så da måtte de oppføre seg selv om hun var aldri så fristende. Det er hardt å være hannhund noen ganger! Spiff fikk i tillegg tidenes forstyrrelse på fellesøvelsene. Etter at han det siste året har hatt et par tilfeller der han har brutt bli-kommando for å flørte med (les: forsøke å pare) tisper/hanner han tror er tisper, må jeg bare ta tak i det. Jeg kan telle på en hånd de gangene det har skjedd, men det skal allikevel ikke skje. Ikke bare er det pinlig når det skjer for min del, men det er jo ikke noe hyggelig for de hundene som opplever dette heller. Dermed måtte Spiff først sitte i to minutter mens jeg gjemte meg – og Rikke satt da ca. 1 meter ifra ham. Han satt uten å røre på seg eller å komme med en lyd. Etterpå lå han i fire minutter mens jeg sto gjemt. Rikke satt 1-2 meter ifra ham og en gang i minuttet ble hun tatt med i en sirkel rundt Spiff, ca. 1,5 m ifra. Spiff besto denne testen også uten en eneste anmerkning. Og jeg som hadde håpet at han skulle feile slik at jeg fikk tatt tak i det! Jeg får bare fortsette å trene med sterke forstyrrelser og håpe at han har tatt poenget, da. 

Casir synes det var veldig trist at Rikke ikke fikk ble med hjem etter treningen.

I går, da Rikke var på dag 12, fikk Spiff møte henne igjen. Rikke stilte seg da opp for ham, så Spiff følte seg nok litt snytt. Allikevel er det kun Casir som ikke klarer å glemme henne. Han er veldig urolig, piper og uler med jevne mellomrom. Helt merkelig, for han er den av gutta som pleier å bry seg minst om tisper. De andre to er jo rimelig glad i tisper, men så fort vi reiser fra Rikke, er det helt glemt. Så selv om Rikke nå bor ca. 800 meter ifra oss, er det altså litt slitsomt med en lovesick Casir. Hele snodig. Selv ikke da det bodde en tispe i oppgangen her, hadde jeg den minste aning på når hun løp. Men om en uke eller to kan forhåpentligvis Rikke flytte hjem igjen, selv om jeg skjønte på moren min at det er med litt blandede følelser for henne. Hadde det ikke vært før at Rikke ikke har puddelpels (de røyter som kjent ikke), hadde jeg nok ikke fått henne tilbake.  

Påske

Etter at pc-en min har vært til reparasjon i en måned, hadde jeg sett frem til å legge ut noen nye bilder på hjemmesiden og i bloggen. Men selv om problemet jeg leverte inn pc-en for å få fikset, er fikset, har den fått en ny feil. Den skrur seg plutselig av uten forvarsel. Jeg mistenker at vifta har sluttet å fungere, for pc-en er unormalt stille og blir veldig varm. Dermed blir det bare en kort blogg med en liten oppdatering i dag, som jeg forhåpentligvis rekker å skrive ferdig før skjermen blir svart igjen.

Siden sist har Rikke endelig fått løpetid – to måneder senere enn ventet. Dermed ble det altså ingen valper denne våren, noe som egentlig passer veldig fint når ting ble som de ble. Nå som Rikke har flyttet til meg, ønsker jeg å trene henne enda mer før jeg setter valper på henne, samtidig som behovet for en hund til ikke er til stede riktig ennå. Men neste gang hun får løpetid, blir det danmarkstur på henne – om jeg så må reise på julaften! Rikke er i gang med jakttrening. Hun er med på jaktcupen i avdeling Oslo. Så langt har det kun vært en post, og da fikk hun 20 poeng av 20 mulige. Fot, sitt og bli er hun altså ganske god på. Vi har også tatt kvalifiseringsprøven slik at hun nå kan delta på jaktprøver. Men det gjenstår ennå en god del før hun har noe på en jaktprøve å gjøre, altså.

Cisco henger fremdeles med, men han begynner å pese veldig så fort det blir noen få varmegrader og jeg ser også at han stadig oftere mister litt kontrollen over bena sine. Han er fremdeles livsglad og vil være med når det skjer noe, men det er tydelig at jeg må ta mer hensyn til ham nå enn før. Jeg frykter at jeg snart er nødt til å ta en tung avgjørelse, men jeg prøver å skyve de tankene litt vekk. Det er ikke så lett, men jeg prøver å fokusere på at jeg faktisk har han hos meg nå. Men som jeg har sagt før: jeg skal ikke la det gå for langt. Jeg vil ikke at han skal ha det vondt bare fordi jeg ikke orker å ta en vond avgjørelse ...

Alt er det samme med Casir og Spiff. Spiff skal snart debutere i eliteklassen i lydighet, men innimellom blir det litt jakttrening også. Han ble 7 år 13. mars, men oppfører seg ikke som en dag over 2. I dag hadde vi en helt fantastisk lydighetstrening, men han er langt fra stabil, så det blir spennende å se ham i en konkurranse igjen. De andre blir selvfølgelig også trent, men med et litt annet fokus på detaljer enn når jeg trener med Spiff.

Det blir hjemmepåske på oss i år, og den skal brukes til hundetrening og avslapning. God påske!

Et bilde fra påsketider i fjor – da var vi på hytta utenfor Arendal.