fredag 12. april 2013

Oppdatering Seven

Som noen kanskje har fått med seg, har Seven hatt en tøff start i livet. Det startet for to måneder siden med det vi trodde var en strekk og en vridning i kneet. Dagen etter skadet Seven seg stygt, og måtte til dyrlegen igjen. Da hadde han brudd i hodeskallen og øyebenet, og et stort, rødt og hovent øye. Noen dager senere oppdaget vi også at han hadde fått et stort sår på hornhinnen. I noen uker ble det drypping av øyet annenhver time i starten, deretter opptil seks ganger i døgnet. Bruddene grodde fint, men synet på venstre øye var tapt.

Etter at Seven ble holdt i ro for at bruddene skulle gro, ble han etter hvert veldig stiv og støl om morgenen, og like etter begynte han å bevege seg urent og ikke minst veldig rart med bakparten; enten veldig trangt eller veldig bredt. Jeg antok at det var den første skaden som gjorde seg gjeldende igjen, men et nytt dyrlegebesøk viste at Seven har patellaluksajon grad 1 på venstre kne og sterk HD på begge hoftene … Hadde Seven vært en stor hund, hadde han blitt avlivet på stedet. Nå er Seven heldigvis en ganske liten hund. I en alder av 6,5 md. veier han 7,3 kg og er ca. 40 cm høy. Han vokser nok litt til, men jeg kan ikke tenke meg at han kommer til å veie over 10 kg. Forresten trakk han også to tenner samtidig som han ble HD-røntgtet, for to av melketennene falt ikke ut, så vi ville ikke la dem sitte ettersom bittet var trangt i utgangspunktet og de nye tennene fort kunne ha blitt presset slik at det ble enda trangere.

Seven er flink til å gi meg matskåla si når han er ferdig med å spise. Han har snart skjønt at han skal sette den oppi en av de andre matskålene. 

Treningsopplegg hos fysioterapeut ble satt i gang, i tillegg til at han umiddelbart begynte å få Cosequin (glukosaminer) hver dag, og han står inntil videre på Metacam (smertestillende). Omtrent på samme tid ble Seven også øyelyst for å se hvordan det sto til med det dårlige øyet. Øyelyseren kunne bekrefte at Seven er helt blind på venstre øye, men han fant også et feilstilt øyehår på det friske øyet, samt en medfødt øyelidelse på begge øynene: hypoplasi av synsnerven. Hypoplasi betyr at noe er underutviklet. Jeg er litt usikker på om dette betyr at Seven ser mye dårligere på det friske øyet, men han vil nok i hvert fall ikke se dårligere, heldigvis. Den ene kullsøsteren til Seven er helt blind pga. samme øyelidelse.

Etter å ha startet på treningsopplegget, hadde Seven mye vondt. Det er ikke moro å se at en liten valp har vondt, og jeg har vurdert fortløpende hva som er forsvarlig. Da Seven begynte å gå rart med frambena, fryktet vi at det er noe med albuene hans også. I går ble han røntget og albuene er heldigvis helt perfekte! Da er det nok bare at han har gått og avlastet pga. den dårlige bakparten. Det var en stor lettelse, for vi hadde bestemt oss for at han skulle få slippe der og da dersom albuene var det minste dårlige, for han er helt avhengig av gode albuer nå som hoftene er så dårlige.

Vakre Seven. Ikke så lett å se at det er noe galt med øyet med mindre man vet om det. 

Fordi Seven hadde så mye vondt, stoppet jeg treningsopplegget og hadde egentlig bestemt meg for å avlive ham for et par uker siden. Etter å ha fått et par fridager, viste Seven mindre tegn til smerte, og jeg tenkte at jeg gir dette et siste forsøk. Jeg startet mye mer forsiktig enn sist, og gikk 10 minutter i bånd hver dag. Resten av dagen ble det bare nødvendige doturer i hagen. Så har jeg sakte økt på, og gradvis begynt å ha ham mer og mer løs. I dag var vi oppe i 30 minutter, hvorav 20 minutter løs, og han viser nå mindre tegn til smerte enn han gjorde da vi gikk 15 minutter i bånd for noen uker siden. Til uken skal vi til kiropraktor og deretter tilbake til fysioterpeut for å sette opp et annet treningsopplegg, så nå krysser vi alt vi har av fingre her! Seven har en vanvittig psyke med tanke på alt han har opplevd, og er en herlig liten hund. Dyrlegen mener at vi bør gi ham noen måneder til, selv om han har vondt i perioder, og jeg er villig til å prøve det så lenge det ikke blir noe verre enn det er nå. Det verste som er, er å se at dyra har det vondt. Vi, altså mamma og jeg (Seven skal etter planen bo mest hos henne etter hvert), er helt enige i at Seven skal leve et smertefritt liv. Kan han ikke det, skal han få slippe.


Casir og Seven er veldig gode venner. Det er 9,5 år i aldersforskjell. 

At Seven er blind på det ene øyet og foreløpig bare har en testikkel nede (regner ikke med at den andre kommer), er nå bare bagateller. Vi tar en dag av gangen og håper så inderlig at dette går den veien vi håper. Det har vært to tøffe måneder med Sevens skader, Lynx' sykdom og død, og det å miste Spiff, så nå trenger vi mange oppturer. Jammen er jeg glad for at valpene er her akkurat nå! Det er Seven også, så han gleder seg nok til de er litt større og leker litt mer enn de klarer akkurat nå.

1 kommentar:

  1. Å kjære deg, det er da utrolig hvor uheldig du er akkurat nå. Jeg håper virkelig det går rette veien framover fra nå av! Uansett er det imponerende å se hvordan du midt i det hele greier sette hensynet til dyrene foran alt. Og veldig godt at du har valpene! Hilsen Linn

    SvarSlett

Her kan du legge igjen en melding. Hvis du ikke er logget på med en profil, kan du velge «navn/nettadresse» eller «anonym» i nedtrekksfeltet.