Høstens jaktprøver

Long time, no see! Bloggen har av forskjellige årsaker ligget i brakk i veldig lang tid, men nå skal jeg gjøre et lite forsøk på å vekke den til liv igjen. 

Swim på en trening tidlig i høst. 

I høst har både Swim og Nella gått to jaktprøver. Swim debuterte på Sokna i september. En veldig fin prøve lagt opp som en jaktsti langs et vann. Han løste de to første oppgavene, en markering på land og en på vann, helt ok, selv om han slet med å lokalisere dummyen blant vannliljeblader. Den siste oppgaven kunne knapt ha blitt utført bedre - det var en markering på en bitte liten øy noen få meter fra land. På feltet løp Swim ut i raskt tempo før han plutselig stoppet og halen sank. Spøkelser! Jeg forsøkte å sette ham i søk, men det samme skjedde igjen. Jeg kalte ham derfor hjem, tok en peptalk og sendte på nytt, men spøkelsene var fremdeles der ute. Jeg sa derfor til dommeren at jeg brøyt før jeg løp ut og bød opp Swim til lek med en tennisball. Det takket han ja til. Jeg fikk lov til å få en markering på land som avslutning, og det gikk fint, men halen var ikke helt der den skulle være ennå. Hva som skremte Swim der ute, vet jeg ikke. Pussig nok var dette på samme sted Casir ble skremt for mange år siden, og flere andre jeg har snakket med har også opplevd at hundene her reagert på Sokna for første og siste gang. I Swims tilfelle har han i sommer reagert på enkelte ting innimellom, så han er nok i det vi så ofte refererer til som spøkelsesalderen. Etterpå fikk jeg ei venninne til å legge ut et felt for oss i nærheten av der AK-prøven gikk, og da var Swim sitt gamle jeg igjen. 

Swim.

Årets jaktprøve i avdeling Oslo var lagt til Sessvollmoen, og her var både Swim og Nella påmeldt. Nella var førstemann ut av de to, og Trine gjorde en kjempefin jobb med å føre Nella. Jeg var veldig imponert over det jeg så – alle ritualer ble gjennomført og Nella gikk rolig og fint fot. Denne prøven var todelt. Først startet man med et par enkeltmarkeringer på en eng med litt fotgående i mellom. Deretter gikk det et skudd og mer fot for å komme til det første feltet. Her skulle hundene hente to av tre dummyer. De lå på en forholdsvis liten eng med skog rundt. Etter feltet gikk det en markering med skjult nedslag. Her ville nok dommeren se at hundene jobbet i riktig område. Man fikk koble hundene etter dette og gå videre til neste område. Her fikk man først et skudd mot en nytt felt. Deretter gikk man fot og stilte seg opp i retning vannet. Her fikk man to vannmarkeringer. Det var ikke langt de skulle svømme ut på vannet, men derimot langt de skulle løpe fra vannet og tilbake til fører. Så avsluttet man med nok et lite felt på eng med skog rundt. Også her skulle to av tre dummyer inn.

Swim og Nella etter osloprøven.

Jeg fikk bare sett den første delen av Nellas prøve. Hun markerte bra på de to første markeringene. På feltet jobbet hun litt urutinert, men fikk inn begge dummyene. Den siste markeringen jobbet hun lenge for, men til slutt var hun ute av området og måtte kalles hjem. Den var ikke lett, den der! Den siste delen så jeg ikke, men mener å huske at hun la ned dummyene fra vann. På feltet jobbet hun derimot kjempebra – det leste jeg på kritikken hennes. Det endte med en 3. BK i debuten, noe jeg synes er veldig bra med tanke på at Nella bare er 1,5 år gammel og at begge trener jakt for første gang. Gratulerer igjen! Nella fikk også prøve seg i Vestfold uken etter, men til tross for et veldig bra markeringsarbeid, ble hun for usikker i søket + andre litt uheldige omstendigheter som førte til at det ikke holdt til premiering denne gangen. Men det er viktig å ta med seg det som var bra: en rolig, arbeidsom hund som jobber i bra tempo, har fine avleveringer, går fint fot, er rolig og oppmerksom under skudd og ikke minst: en hund som markerer bra og som har en eier som kjører alle ritualene før hunden sendes hver eneste gang. Jeg er glad jeg tok turen for å se på!

Dette er ikke bilde fra jaktprøven, men fra en veldig hyggelig trening før osloprøven.

Trine og Nella. 

Swim på en trening i høst. Foto: Aud Grete Hanson (med mitt kamera)

Tilbake til osloprøven. Swim gikk som en av de siste og han må slite med en fryktelig nervøs fører. Heldigvis klarte jeg å holde hodet kaldt selv om munnen var full av bomull og bena var gele. Jeg tror egentlig kritikken oppsummerer best hvordan det gikk:

Søk: Søker effektivt på begge felt

Fart og utholdenhet: Stor

Nese: Brukes godt

Dirigerbarhet: –

Markeringsevne: En sikker markør på land og vann.

Skuddreaksjon: Rolig, oppmerksom

Allmenn oppførsel: Meget god for klassen

Apporteringslyst: Stor

Apportgrep: Ingenting å bemerke!

Svømmesett og arbeidsvilje i vann: Går villig i og svømmer godt

Samarbeidsvilje: Meget god for klassen

Hundetoleranse: –

Sammenfallende kritikk: En hund som viser stor sikkerhet prøven gjennom og som har et stort potensial. Føres meget diskret og godt.

1. BK m/HP

Swim og jeg ble klassens beste og den eneste med HP. Morsom dag. 

Jeg kan ikke si annet enn at det var utrolig morsomt at jeg skulle oppleve å få en HP med lille Swim på 1,5 år. For de uinnvidde står HP for hederspremie, og ifølge jaktprøvereglementet kan HP tildeles hunder som har utført et særdeles berømmelsesverdig arbeid. 

Målet for sesongen er nådd, så da er det bare å brette opp ermene og trene videre mot neste års start i AK. I november har vi blitt invitert med på et helgekurs sammen med andre unghunder som skal opp i AK neste år, og det gleder vi oss veldig til. Jeg får vel se om vi kan få gått lydighet klasse 1 etter hvert også. Swim er ikke mye trent i LP, men klasse 1-øvelsene er jo så enkle at det burde gå greit bare vi setter inn støtet.

Først har jeg tenkt å kvitte meg med denne forkjølelsen som ikke slipper taket, men som blusser opp igjen og lenker meg til sofaen hver gang jeg tror jeg er i ferd med å bli frisk.

Dette bildet er også tatt av Aud Grete på en trening for noen uker siden. 

Swim på tur i skogen. 

Min lille elskling.