onsdag 30. januar 2019

6 uker drektig

Da er Snow inne i siste trimester, og det ble feiret med litt melk i et par av spenene, selv om det ifølge boka mi først skal komme rundt en uke før fødsel. Det var ikke så mye, men det piplet litt i sta. Både jur og spener vokser fremdeles, og større skal de bli! Magen vokser også, så hun ser snart ut som en marsipangris. Det er ikke det at magen er kjempestor, men Snow er jo bitte liten med ganske opptrukket buk i utgangspunktet, så hun har en helt annen fasong på kroppen nå fra alle vinkler.

Her er endringen fra forrige uke til i dag (eller rettere sagt i går, men jeg tror ikke det har skjedd så mye på ett døgn). 

Jeg har en følelse av at det ikke blir et veldig stort kull, for jeg tenker at da hadde vel forandringen den siste uka vært enda større, men det vil tiden vise. Hun har lagt på seg 4,5 kilo, men jeg tipper at minst en av kiloene ligger på utsiden av ribbeina. Jeg holder hundene mine normalt veldig slanke, men jeg tenkte at hun godt kunne få på seg litt ekstra nå. Hun er fremdeles ikke tykk, men har litt mer polstring enn til vanlig. Fostrene er nå ca. 70 mm store, og nå vokser de raskt fremover, ca. 5 mm i døgnet. I løpet av noen dager vil pelsen begynne å vokse.

Og her er det 15 dager mellom bildene. 

Nå synes til og med jurene godt når hun ligger på ryggen. 

Her er det mulig å se et par dråper melk. Det er altså ikke mye som kommer, men noe er på gang! 


Vi går fremdeles lange turer hver dag, og Snow er i veldig god form. Hun er ikke plaget av den ekstra vekta, men som nevnt i forrige innlegg, er hun ikke interessert i å leke med Six og hun løper mindre enn normalt. Jeg tror det har mest med å gjøre at hun er sulten og håper at det å være i nærheten av meg medfører godbiter. Når hun løper, er hun foreløpig like rask som før. Vi kommer til å gå lange turer i en uke til, og så må vi begynne å korte ned på turene. Jeg kan forresten se at hun bruker litt lenger tid enn normalt når hun ligger og skal reise seg opp her hjemme, så den ekstra vekta og nye kroppsfasongen, har nok begynt å merkes litt. 

I går tok jeg med meg speilreflekskameraet, til en forandring, noe jeg skal prøve å bli litt flinkere til å gjøre fremover. Det var iskaldt i går, faktisk minus 20,9 grader da vi gikk ut, men med potesokker på alle, genser/dekken på den drektige og den gamle, og flere lag ull på undertegnede, var vi faktisk ute i 2,5 time uten å fryse. Det er virkelig en fantastisk vinter, selv om det er litt kaldt og det ikke trenger å komme noe særlig mer snø nå! Her er noen av bildene:

Her er Snow i full fart med genseren på, mens Six og Swim følger like bak.

Snow prøver å få tak i isklumpen Six har funnet, mens Swim også har veldig lyst på den der han står og skakker på hodet i bakgrunnen. 

Swim gleder seg til å bli pappa igjen (får vi håpe). 

Valpenes farmor Rikke blir 11 år i mai, og hun holder seg godt! Hun er med på lange turer hver dag uten problemer. 

Det var nesten like kaldt i dag.

Jeg oppdaget at Snow har veldig lange værhår over øynene! 

Swim. 

onsdag 23. januar 2019

5 uker drektig

I dag tok jeg bilde av Snow fra siden og sammenlignet med et jeg tok for 9 dager siden. Og det har visst skjedd litt! Veldig tydelig å se når man ser de bildene samtidig. 😊 



Lite glimt fra dagens tur  

Snow har like godt satt seg på Swim.

mandag 21. januar 2019

Litt over halvveis

Plutselig er Snow litt over halvveis i drektigheten. Dette går fort! Jeg hadde egentlig tenkt å oppdatere her i helgen, men jeg har faktisk vært uten Internett siden forrige mandag. Brudd på linja, og jeg var vel sannsynligvis den eneste det gikk ut over. Merkelig nok fikk det ikke høyeste prioritet.

Hele familien gleder seg. Her sitter fra venstre den vordende farmor, den vordende pappa, den vordende mamma og den vordende storebror. 

Snow er i god form. Vi er ute i skogen 1–2 timer hver dag, og hundene er løse hele turen. Snow løper fremdeles en del, men som jeg nevnte sist går hun litt mer i beina mine, og hun er heller ikke lenger så interessert i å leke med Six, til hans store frustrasjon. De to har det med å leke voldsomt sammen og Six forstår ikke helt at han plutselig ikke kan hive seg over Snow.

Her klarte til slutt Six å få med Snow på litt jaging. Six først, Snow bakerst. 

Her er det far og sønn som herjer. 

Hadde jeg ikke tatt ultralyd på henne, hadde jeg nå følt meg helt sikker på at hun er drektig. Spenene har blitt enda større, og de er ganske så rosa og struttende. Jurene har også begynt å endre seg. Det er omtrent på denne tiden det begynner å bli synlig at tispa er drektig, og det stemmer bra. Det synes særlig når hun ligger på ryggen eller siden. Magen har begynt å bule så vidt, og sett ovenfra har hun også begynt å legge seg ut en liten anelse.

Fra og med nå kommer Snow til å få litt mer mat. Hun skal fremdeles ikke bli for tykk, men nå vil hun ha behov for mat til valpene som skal vokse. Hun sluker maten i seg og jeg har ikke observert noen tegn til kvalme. Måltidene består av det vanlige: Vom og hundemat (fullfôr bestående av rått kjøtt tilsatt vitaminer og mineraler), egg og innimellom gulrøtter, ev.  andre grønnsaker, og av og til litt biola. Nå kommer hun også til å få valpefôr fra Vom og hundemat. Og hun finner litt elg-, hare- og rådyrmøkk i skogen. Vi får satse på at det er bra for valpene.

Her er det tydelig å se at jurene har blitt større. For ikke å snakke om de struttende spenene!

Snow elsker å ligge på fanget og bli strøket på magen, og det gjør vi selvsagt ekstra mye nå i disse dager. 

Fostrene er nå 33 dager gamle (sånn cirka, litt avhengig av når befruktningen faktisk skjedde). Fra dag 32 har det blitt registrert hjerteaktivitet, mens fosterbevegelser har blitt registrert fra dag 35. Fra dag 35 blir fosterblærene ovale. Nå vil også fosterblærene ha vokst så mye at de legger seg helt inntil hverandre og fyller livmoren helt ut. Fostrene ser nå ut som små hunder. På en middels stor rase har fosteret en lengde på ca. 35 mm, og det er vel kanskje en middels stor rase Snow kan defineres som? Rundt dag 35 er det også mulig å se fostrenes kjønn. (Kilde: Obstetrikk hos hund og katt).

Jeg er så spent på hvor mange som skjuler seg der inne. Blir det et lite eller et stort kull, og hvordan er fordelingen? Om drøyt fire uker har vi fasiten!

Det har vært noen skikkelig kalde dager, med temperaturer ned mot minus 17, så jeg har vært litt redd for forfryste spener. Jeg prøvde først å bruke et  Hurtta-dekken, men det bare skled. Så fant jeg dette  – et dekken som ble kjøpt til storpuddel Cisco (han som het Bravissimo's Nifty Dude og som er grunnen til kennelnavnet) for 18 år siden. Og det passet jo perfekt til Snow! Men det dekket ikke så godt de bakre spenene. 
I går tok jeg derfor frem de begrensede symaskinferdighetene mine og lagde denne av en gammel ullgenser som hadde sett sine beste dager. 

Vakker ble den ikke, men den satt veldig godt på dagens tur og dekker alle spenene bortsett fra de som er mellom bakbena. Gjenbruk er fint! 

torsdag 10. januar 2019

Snow er drektig!

Nysgjerrigheten var for stor til at jeg klarte å vente lenger, så i dag, tre uker og en halv dag etter paring, var vi hos dyrlegen for ultralyd. Jeg var kjempenervøs, for dette kullet har jeg gledet meg til så lenge og jeg vet at jeg hadde blitt så skuffet om hun var tom. Samtidig visste jeg at dette er veldig tidlig, så det var ikke sikkert at det var mulig å se fosterblærene ennå. Gleden var derfor veldig stor da fastlegen til hundene kjapt konstaterte at det ikke var noen tvil; her er det valper! Ingen vits i å telle, ettersom ultralyden kan vise både flere eller færre valper enn det faktisk er, men vi så mer enn en. Så nå krysser vi fingrene for at resten av drektigheten forløper problemfritt. Det er jo en risiko for at noen, eller alle, fostrene resorberes, men det prøver vi ikke å tenke på nå. Snow fikk herpesvaksine dagen etter paringen og skal revaksineres 10 dager før forventet fødsel. Jeg valgte å gjøre dette fordi jeg er i kontakt med mange hunder gjennom jobben min, etter råd fra en dyktig dyrlege som også er oppdretter (via en venninne som også har paret sin hund nå).

En av fosterblærene. 
Snow pleier aldri å vise at hun er innbilt etter løpetid på annen måte enn at hun får melk. Denne gangen har hun både begynt å gå litt mer i beina mine på tur, hun hadde litt utflod en stund etter paring, hun har virket litt trøttere enn normalt og spenene er svakt rosa – og har de ikke begynt å strutte litt ekstra? 

Litt mer rosa og struttende enn til vanlig! 

Jeg har allikevel ikke helt turt å tenke tanken om at hun kan være drektig fullt ut, men nå vet vi det altså med sikkerhet. Da hadde Swim kontroll allikevel. Jeg begynte nemlig å bli litt bekymret da Snow dag etter dag stilte seg opp, og han bare snuste og la seg igjen. Men i løpet av onsdag 19. desember, på dag 14 i løpetiden, mente først Six, og noen timer senere Swim, at tiden var inne, og vi fikk en vellykket paring sent på kvelden. Dagen etter var ikke Snow interessert i noe action, mens Swim stakkars hadde noen tøffe dager foran seg. Jeg hadde ikke tatt blodprøve for å sjekke progesteronnivå, så jeg måtte bare stole på at Swim visste hva han gjorde, og det gjorde han altså, tydeligvis. 

Vellykket paring, selv om jeg tror Snow ble litt skuffet da hun innså hva det hele gikk ut på. 

Det er seks år siden forrige kull, så jeg har tatt frem bøkene mine igjen for å friske opp litt. Nå i slutten av første trimester fester de befruktede eggene seg i livmoren, kan jeg lese i boka Valping – drektighet, fødsel og valpestell av Anne L. Buvik og Tove Solberg. I boka Obstetrikk hos hund og katt av Astrid Indrebø kan jeg lese at ved 21-23 dager er fosterblærene 12-15 mm i diameter. Det er rart å tenke på hvor raskt denne utviklingen går …

Jeg kommer til å oppdatere valpebloggen fremover, slik at dere valpekjøpere, og ev. andre interesserte, kan følge drektighet, fødsel og tiden i valpekassa. Nå gleder jeg meg skikkelig – og som den pessimistiske optimisten jeg er, er det som vanlig med et lite forbehold i tilfelle ting ikke går som vi håper. Jeg skal i hvert fall ta godt vare på den drektige. Enn så lenge betyr det et godt fôr, passe på at hun ikke blir tykk, selv om hun etter hvert må få litt ekstra, og jevn og god mosjon. Det vil forhåpentligvis lette den forestående fødselen.