søndag 24. februar 2019

En uke gamle

I dag er valpene allerede blitt en uke, og dagene har bare flydd av sted. De vokser nesten så man ser det. I går hadde førstemann doblet vekta siden fødsel, i dag fulgte fem andre etter, mens sistemann nok er der i morgen eller i overmorgen. Snow er veldig flink med dem. Det er først de siste dagene hun frivillig har forlatt valpene for å legge seg på gulvet av og til, og nå får jeg henne stort sett med meg ut av rommet uten at jeg fysisk må løfte henne vekk fra valpene. Jeg lar foreløpig ikke Snow være alene med dem uten tilsyn. Dvs. at mesteparten av tiden blir tilbragt på valperommet sammen med henne og valpene, og jeg sover også her. Da våkner jeg med en gang en av valpene lager litt ekstra lyd. De første dagene var det kun da Snow lå litt oppå dem at de ga lyd fra seg, men de siste dagene har det kommet protester også når Snow ikke slipper melka raskt nok, når de ikke får tak i den spena de vil ha, hvis de er litt langt unna de andre osv. Så det blir litt oppstykket søvn på meg, for å si det sånn. Synet som møter meg når jeg våkner, er imidlertid verdt det; jeg kan ikke se meg mett på sovende små valper eller valper som dier – de er jo helt fantastiske. 💗

Rosa bruker kanten av biabeden som hodestøtte, mens grønn ved ligger siden av henne. Nærmest til høyre ligger lilla, bak henne hvit, deretter rød, gul og blå.


Frem til i går har de tilbragt tiden i biabeden. Det har vist seg å være en helt super valpekasse de første dagene, så det kommer jeg til å gjøre på neste kull også. Men så kommer det jo en dag når de begynner å klatre over kanten. I går flyttet jeg dem derfor over i bassenget. Her har de foreløpig litt stor plass, men jeg ser at de klarer å navigere ganske bra allikevel. Jeg synes fremdeles det er fascinerende at de klarer å finne så raskt frem til hverandre og Snow, helt uten syn og hørsel.

Litt større plass - så lenge det varer! 
Litt trangere om plassen nå enn for en uke siden. 


På fredag fikk de klippet klørne for første gang. Jeg bruker en liten neglklipper beregnet på barn nå i starten. Det er litt lettere å håndtere enn en klotang. Nå som de er så små, passer jeg på å klippe klørne når de sover. De vokser veldig raskt på sånne små valper; jeg vil tro det blir klipping ca. hver 4. dag nå i starten. Når de begynner å bli litt større og forstår litt mer, kommer jeg til å begynne å venne dem til at kloklipp er noe å glede seg til, for da vanker det masse supergode godbiter. Jeg har lenge tenkt at jeg burde filme storebror Six, for han er den søteste hunden jeg har hatt når det kommer til det. Han klarer nesten ikke å vente seg til det blir hans tur – jeg pleier å ta han til slutt – og når han endelig skal få klørne klippet, kaster han seg på ryggen i fanget mitt og strekker poten opp mot meg. For ham er dette nemlig kun forbundet med kos og godbit. Jeg har til nå klart å unngå å klippe for langt noen gang, så han har ingen dårlige assosiasjoner i det hele tatt.

Nydelige lille gul sovnet i fanget da klørne skulle klippes. 


Snow har begynt å være med på lengre turer igjen. De første dagene etter fødselen hadde jeg valpevakt mens jeg gikk tur med Rikke, Swim og Six. Da syntes Snow det var mer enn nok med maks ti minutters rulling i snøen og nødvendige ærend før hun ville inn igjen. Men fra onsdag har hun vært med de andre hundene på tur. Vi har da gått litt kortere enn vi pleier. De siste to dagene har hun imidlertid virket veldig fornøyd med en times tid i skogen. Da har hun løpt og kost seg, men selvsagt vært veldig ivrig på å vekke valpene når vi er tilbake. Ofte når jeg er på tur, legger jeg igjen en ball eller dummy som hundene sendes tilbake på for å trene lange, rette linjer. Da hun så at jeg la ut en ball til Swim og senere Six, klarte jeg ikke la være å legge ut en litt kortere enn til henne. Man kan ikke si nei til det blikket der! Snow har ikke mistet farten sin, akkurat, for det gikk unna.


Det er fremdeles fint på tur et stykke innover. Mye hålke og søle ellers nå som våren har kommet på besøk. 

Jeg er veldig nøye med å sjekke jurene hennes. Er det noe jeg absolutt ikke ønsker, er det jurbetennelse. Den ene spena som er lengst frem er innovervendt, og jeg var litt usikker på om det det var melk i den. Men da jeg gikk over jurene hennes en av de første dagene, oppdaget jeg en ganske stor og hard kul i akkurat det juret. Det var nok en tett melkegang. Jeg presset da litt melk ut av spena, og visste med det at den fungerer. Melka var også helt fin, altså ingen jurbetennelse ennå. Men det var nok ikke så lett for valpene å suge av den. Jeg begynte å massere samtidig som jeg melket henne litt, og etter hvert la jeg til de største valpene mens jeg masserte. Det viste seg å funke strålende. Bare timer etterpå var den harde kulen helt borte, og et par dager etterpå var ikke spena lenger innovervendt. Nå suger alle valpene av den uten problemer. Jeg har ikke kjent noe til den siden, men fortsetter å gå over jurene flere ganger om dagen.

For dere som ikke har lest det forrige innlegget jeg skrev ennå, kan jeg opplyse om at jeg har laget en side på Facebook som heter Nifty Dude Flatcoats. Det er litt lettere å oppdatere der enn på denne bloggen, så jeg kommer til å bruke Facebook til de kortere oppdateringene med bilder og filmsnutter, mens de litt lengre innleggene kommer her. Jeg har bl.a. lagt ut en liten film av da pappa Swim fikk hilse på valpene sine for første gang mens Snow var der. Han har fått hilse på dem en gang før da Snow var ute, og han er så søt. Han synes disse små er kjempespennende!

Mens jeg sitter her og skriver og titter bort på den fine gjengen i bassenget, kommer det noen lyder som høres litt ut som forsøk på bjeff. Utviklingen går raskt, og det er ikke mange dagene til de åpner øynene og kommer seg på beina. Jeg gleder meg til å følge denne gjengen fremover. 💕

Helt til slutt kommer noen sovebilder  Det er ikke slik at de alltid sover med åpen munn  altså. Det er bare det at jeg synes de er ekstra søte da! 😊

Rød. 

Hvit. 

Rød igjen.

Lilla, som er kullets største, bruker bitte lille gul som hodepute..




mandag 18. februar 2019

❤️ Valper ❤️

Snows valper hadde ikke tid til å vente til termin, så på dag 59, fire dager før tiden, syntes de det var på tide å hilse på oss på utsiden. Natt til søndag 17. februar kom fem tisper og to hanner til verden. 💖

Den nybakte syvbarnsmoren. 
Snow er en fantastisk mamma. Selve fødselen var over i en fei. Jeg klarte å fange opp temperaturfallet, men oppblokkingen gikk så fredelig for seg at jeg ikke stolte på at det var et faktisk temperaturfall. Det skulle jeg ha gjort. Snow hadde nemlig 37,6 grader på hver måling frem til lørdag kl. 12.45, da hun var nede på 37,1. Neste måling kl. 17.25 viste 37,5 og så rakk jeg ikke måle mer før det hele var i gang noen timer senere. Hun brukte litt tid på den første valpen, som var en av kullets tre største på over 400 gram, men etter det kom de som perler på en snor. 2,5 time tok det, og hun gjorde alt rett, denne fantastiske lille hunden. Jeg tror også det er en fordel at hun er så godt trent, ellers kunne hun nok fort ha slitt seg ut med den krevende starten.

Så da ønsker vi velkommen til:
Rosa (tispe)
Blå (hann)
Grønn (hann)
Hvit (tispe)
Gul (tispe)
Rød (tispe)
Lilla (tispe)

Det er nok mange spente som sitter og lurer på om det blir valp til dem. Det er jo sånn at særlig den første uka er kritisk, og det er ikke gitt at valpene klarer seg, selv om de virker friske og spreke og spiser godt nå. Men om en ukes tid hører dere fra meg, alle sammen, så enn så lenge må dere bare smøre dere med tålmodighet – og kose dere med bilder av de herlige små. 💕 Og hvis dere lurer på noe, er det selvsagt bare å kontakte meg.

Jeg har forresten laget en side på Facebook som heter Nifty Dude Flatcoats. Der blir det litt hyppigere oppdateringer med bilder og filmer.

Det siste bildet av Snow som drektig. Bare noen timer senere var fødselen i gang. 






Snow tester ut forskjellige stillinger når valpene skal die. 


Lille frøken gul. 💗

fredag 15. februar 2019

8 uker og 2 dager drektig

Nå har magen til Snow begynt å synke, og jeg synes det har skjedd mye bare fra i går til i dag. Selv om det er delte meninger om hvor lurt det er å følge med på tempen, har jeg valgt å gjøre det bare fordi jeg synes det er interessant. Jeg begynte å måle på onsdag. På første måling lå hun på 38 °C, og etter det har hun ligget konstant på 37,6 °C. Det sies at tispene får et temperaturfall ned mot 37 °C eller under det, og da vil fødselen være i gang et halvt til ett og et halvt døgn etter det. Så får vi se om jeg klarer å fange opp det, i tilfelle  Det gjorde jeg på Rikke.

Her er et bilde fra i dag sammenlignet med det fra da hun var nesten 4 uker drektig  Hun begynner å bli veldig stor til å være Snow! Hun vil fremdeles være med på turer og løper også innimellom, selv om hun for det meste lunter av sted og ruller seg mye i snøen.


onsdag 13. februar 2019

8 uker drektig

Snow i dag og for fire uker og to dager siden. 

Snow er fremdeles i god form, men det er tydelig at hun begynner å føle seg veldig tung nå. Hun blir også mye varmere enn før. Normalt ligger Snow alltid i sofaen eller i en hundeseng, men nå ligger hun ofte rett på gulvet. Det er gulvkaldt hos meg, noe som er midt i blinken for henne nå, tydeligvis. Andre ganger sitter hun i en litt merkelig stilling på skinka. Pusten går ofte litt raskere, og hun virker i perioder ganske så utilpass, stakkars. 

Jeg synes fremdeles det er fascinerende å kjenne valpene bevege seg, så jeg sitter ofte og kjenner på henne og lurer på hvor mange som gjemmer seg inni der. Innimellom er det tydelig å se at valpene rører på seg også. Da buler magen ut på forskjellige steder. Fostrene er nå ferdig utviklet. Normalt regner man at termin er 63 dager pluss/minus 2 dager, men tispa kan føde levedyktige valper fra dag 56-57. Jeg håper imidlertid Snow venter til termin og at alt går bra. Jeg kjenner jeg er veldig nervøs denne gangen, samtidig som jeg er spent. 

Snow har fremdeles god matlyst, men hun har brukt litt lengre tid enn normalt på de siste måltidene. Det er nok snakk om plassmangel, og jeg har derfor gått over til å gi henne maten fordelt på flere måltider enn de sedvanlige to. 

Vi har begynt å korte ned på turene, selv om Snow ser ut til å kose seg når vi er ute. Hun holder seg imidlertid veldig i nærheten av meg mesteparten av tiden. Bortsett fra i dag, da hundene fant en død fugl som lå begravet i snøen. Kun føttene stakk opp. Jeg fikk med meg alle hundene og gikk videre, men da jeg snudde og skulle gå samme veien tilbake, satte Snow opp tempoet, og før jeg skjønte hvorfor, hadde hun klart å få tak i fuglen og dratt den opp av snøen. Da var jeg glad jeg hadde en slippkommando på henne, for den var skikkelig guffen i mine øyne. I Snows øyne var den en delikatesse perfekt for en vordende mor. 

Snow på dagens tur. Normalt ligger hun i tet, men nå danner hun baktropp med meg. 





Magen begynner å bli stor, for ikke å snakke om jurene! 

Snow trives nok litt bedre som slank og lett. 

Ikke lett å finne gode stillinger!
På mandag var vi hos dyrlegen og tok den siste herpesvaksinen. Jeg spurte hvor mange valper han tror det blir, siden han traff blink da han så Rikke en ukes tid før termin for seks år siden, og han sa et tall. Jeg skal ikke røpe det her, siden jeg har startet en aldri så liten uhøytidelig konkurranse på facebooksiden til Romerike Hundeskole, men det blir spennende å se om han har rett. Men han sa også at det er veldig vanskelig å vite siden Snow er så godt trent, og bukmuskulaturen kan dermed holde valpene høyt oppe.

Nå er alt klart her hjemme. Valpene kommer til å bli født på gjesterommet og tilbringe de første ukene der. Det er fordi der kan de være i ro og fred, det er god plass, jeg kan sove i god seng ved siden av dem den første tiden, og det er lett å regulere temperaturen der. Når valpene blir litt større, flytter de ned i stua. Der skal jeg etter planen lage en liten valpebinge der spisestua er nå.

Gamle håndklær og lakener som jeg har arvet har ligget klart i bokser og ventet på dette kullet. Nå er alt nyvasket. 

Bøkene er lett tilgjengelig om jeg skulle få behov for å slå opp noe jeg lurer på. 

Alle gutta i flokken har tatt ansvaret for å sjekke at alt er i orden. De første dagene skal Snow og valper få være i biabeden som pappa Swim ligger i for anledningen. Knerten har sjekket at stolene til fødselshjelperne kan brukes. Og badebassenget er blåst opp. Der kommer Snow og valpene til å være fra de flytter ut av biabeden og til det er på tide å flytte ned. 

Jeg antar at Knerten (og Kimmie) kommer til å delta litt i sosialiseringen av valpene. 


onsdag 6. februar 2019

7 uker drektig

Nå begynner Snow å bli tung, nå. Hun veier nå 27,3 kg, som er 5,8 kilo mer enn normalt. Det går i litt saktere tempo på tur, og ikke alle liggestillinger er like behagelige lenger. På søndag, dag 46, hadde hun melk i åtte av ni spener. Om det kommer i den siste også, gjenstår å se. Søndag kveld og mandag lurte jeg litt på om jeg kunne kjenne litt bevegelse i magen, men i går var jeg ikke i tvil; når jeg holder hendene mot magen hennes nå, kan jeg tydelig kjenne når valpene snur på seg. Ganske så fantastisk! Jeg kunne også se litt bevegelse, noe jeg dessverre ikke klarte å fange på film.  

I bøker og artikler står det litt forskjellig om når man kan kjenne valpene bevege seg. I noen står det mellom uke 6-7, litt avhengig av hvor stort kullet er, mens andre steder står det dag 50. Et sted leste jeg også at fra den dagen man kan kjenne bevegelse, kan man regne 13 dager til fødsel (noe som i så fall passer bra med dag 50, siden termin er rundt dag 63). I Snows tilfelle kunne jeg altså kjenne bevegelse på dag 48. 

Etterpå skal hun få banminth (markkur) og på mandag har vi time for den andre og siste herpesvaksinen, og da bør vi være i rute. Det meste er innkjøpt, så da blir det bare å dobbeltsjekke og sette alt klart til neste uke. 

Det har skjedd litt på tre uker og to dager!





Et lite bilde fra gårsdagens tur. 

Dette skal bli valpekassa etter hvert. Pappaen har kvalitetssikret den. I dag har jeg kjøpt elektrisk pumpe, så om noen dager skal jeg pumpe den opp slik at Snow kan begynne å venne seg til den. 

Pappaen passer på både mor og barn. 
Snow hadde ikke helt troa på at jeg skulle fikse en ordentlig valpekasse til henne, så for noen dager siden tok hun saken i egne poter. Her er hule nr. 1 i gang. 
Her er hun i gang med å grave ut hule nr. 2.