Nifty Dude

Glemt 9-årsdag og treninger

2012-02-26T21:59:00.000+01:00

Rikke har nå vært hjemme i 1,5 uke, og hva som skjer i forhold til løpetid eller ikke løpetid, er fremdeles et lite mysterium. Casir og Spiff har nemlig syntes hun har luktet godt hele tiden, mens Cisco, som jo er den som er verst på dette området, ikke har brydd seg om henne annet enn akkurat etter at hun har tisset. De siste dagene har det imidlertid endret seg igjen, og spesielt i dag toppet det seg. Vi gikk en times tur og Cisco hang etter Rikke som et slips hele turen, og Spiff var også rimelig på, kan man si. Da vi kom inn igjen, brukte Cisco lang tid før han klarte å roe seg her inne. Dermed får jeg bare se an i dagene fremover om jeg igjen må skille Cisco og Rikke – ikke lett å være puddel i disse dager!

På LP-treningene føler jeg at både Spiff og Rikke har hatt fremgang i henholdsvis elite-øvelsene og klasse II-øvelsene, så nå har jeg sett meg ut noen stevner slik at det forhåpentligvis blir debut for begge to i løpet av et par måneder. Og i dag fikk jeg endelig vært med på jakttrening med Rikke igjen, noe jeg håper å få til jevnlig fremover. Dette var vel den andre ordentlige jakttreningen hennes, og det var allerede stor forbedring fra sist. Grunnapporten er så å si helt inne, for den tok jeg tak i med en gang jeg fikk henne tilbake ettersom jeg trenger den både i LP og i jakttreningen. Så langt er Rikke rolig og konsentrert, men samtidig er motivasjonen på plass. Hun lærer fort og er foreløpig veldig lydhør. I dag fikk hun sin første dobbeltmarkering, noe hun løste helt supert. De ble kastet i 90 graders vinkel og var vel på ca. 40 meter, tenker jeg. Ellers ble det noen fremadsendinger der hun var med meg ut første gangen, deretter ble hun sittende mens jeg la ut. Vi avsluttet med at hun fikk noen markeringer i samme område, og mens hun var på vei hjem med den siste markeringen, ble det kastet ut en dummy på samme sted slik at hun ikke fikk se det. Altså skal hun lære seg å stole på mine signaler selv om hun ikke har sett at det har blitt kastet noe, men det er jo en hjelp at det har blitt kastet markeringer i området tidligere. Jeg ble veldig fornøyd med at jeg fikk sendt henne ut da, for jeg var forberedt på at dette var litt i tidligste laget for henne. Sannsynligvis har jeg fått litt igjen for LP-treningen der jeg har sendt henne ut i ruta. Dette ble en veldig fin økt både for å få henne til å fokusere på kaster og spikre markeringer (jeg vil helst at hun skal fokusere mot dummyen uten å ta blikket vekk før jeg sender henne, og det gjorde hun i dag), samtidig som vi trener inn signaler til fremadsendinger. Hun fikk også sitt første møte med reinsdyrskinndummyer, og de falt i smak! Må nok kjøpe meg noen sånne.

Her er en liten filmsnutt fra da vi trente fremadsendinger.

Jeg ser også at jeg helt har glemt å skrive om at Casir ble 9 år 14. februar, men det ble han altså. Sånn er det når Facebook har tatt over for mye av den tidligere bloggingen. Herlige, gode, evigunge Casir. Her er en liten filmsnutt av hvordan han feiret dagen sin:

Casir synes sånne flasker er utrolig morsomme.

Endringer i valpeplanene

2012-02-12T23:46:00.000+01:00

Nå skjønner vi ikke så mye her. Løpetiden har vi ikke sett snurten av, men ifølge Cisco lukter ikke Rikke noe spennende lenger. Cisco var som kjent helt tussete etter henne for litt siden, men i dag har vi vært på middagsbesøk hos Rikke og moren min, og da la han seg bare rolig ned og brydde seg ikke om henne. Det samme skjedde forrige uke. Det kan bli spennende å se når løpetiden faktisk kommer, men uansett betyr dette at det ikke blir vårvalper, dessverre. Jeg har noen ferieplaner til det store utland jeg ikke har lyst til å avlyse, så i forhold til dem måtte Rikke ha fått løpetid innen denne helgen for at valpene skulle ha vært ca. 10 uker gamle når jeg skal dra (jeg ville jo helst ikke reise fra min egen fremtidige valp, og i hvert fall ikke en som er yngre enn det). Rikke vil derfor pares på førstkommende løpetid etter juli, men det er helt umulig å vite når løpetiden da vil komme. Men neste gang kommer jeg ikke til å legge noen planer som kan forkludre valpeplanene! Nå skal det sies at det ikke er jeg som planlagt å legge denne ferien til akkurat denne sommeren, men jeg vil jo uansett gjerne være med. ;)

Et gammelt bilde av Cisco og Casir.

Rikke bor fremdeles hos mamma, men hun flytter hit igjen mot slutten av uken, så får vi se hvordan det går. Så lenge Cisco ikke lenger er interessert, går det nok uansett greit, for de to andre stresser seg ikke opp på samme måte som Cisco gjør. Etter å ha levd i et vakuum i noen uker fordi jeg bare har ventet på løpetid og ikke lagt noen planer om konkurranser av noe slag, har jeg plutselig en vår uten noen planer, så da er det bare å finne frem terminlistene og legge en plan for når jeg skal debutere i LP elite med Spiff og når jeg skal debutere i klasse II med Rikke. I tillegg må jeg sette i gang med jakttreningen slik at vi kanskje kan få debutert på jaktprøve før sommeren. Og for å se det positive i dette, betyr dette at jeg med all sannsynlighet kan delta på Flatmesterskapet i år også og da kan Rikke for første gang delta på både utstilling og WT. Det skal bli gøy! :)

Casir for noen år siden.

Casir og Spiff for noen år siden.

Tålmodighet, anyone?

2012-02-02T18:04:00.000+01:00

Det er fremdeles ingen løpetid å spore. Man blir jo nesten sprø når man går sånn og venter, og jeg kjenner jeg begynner å bli veldig utålmodig. Det hadde passet så bra med valper som blir født i midten av april, så jeg synes virkelig den løpetiden bør komme en av de nærmeste dagene! Rikke bor fremdeles hos mamma, for Cisco synes jo som kjent hun lukter veeeldig godt. Jeg besøker henne nesten daglig, og i går fikk gutta løpe litt i hagen, og da var snutene som limt i bakken. Det er i hvert fall tydelig at alle synes hun lukter godt. Men ettersom de har syntes hun har luktet godt i en måned eller noe sånt, kan det jo fremdeles drøye. Hvis noen har litt tålmodighet å avse, sier jeg ja takk til det!

I kveld er det den vanlige torsdagstreningen hvor vi trener lydighet sammen med en gjeng med trivelige folk, og det er nok ukas høydepunkt for alle. Hele flokken synes det er kjempegøy med litt trening. Rikke er godt i gang med klasse II-øvelsene, men det vi kommer til å bruke aller mest tid på, er nok fri ved foten. I tre år har hun jo bare blitt trent for hverdagsbruk, mens i LP er det som kjent litt større krav til øvelsene med mange små detaljer som må være på plass for å få de høye poengsummene. Pr. i dag går hun for langt unna meg, så jeg må begynne helt på nytt igjen med den øvelsen, og det kjenner jeg at jeg egentlig ikke har tålmodighet til. Det er bl.a. ting som dette jeg ser frem til å trene inn riktig fra første stund med min fremtidige valp! Men Rikke synes alt er gøy, og heldigvis finnes det mange andre ting som er morsomme å trene på, så jeg tror nok jeg skal klare å motivere meg selv nok til å få denne øvelsen helt på plass også. Med Spiff gjenstår det litt før vi har på plass apportdirigering, z-en og dirigeringen til ruta. Når vi satser på elitedebut er vanskelig å si. Jeg melder ikke på noen stevner før jeg vet litt mer hva som skjer med Rikke, paring og ev. valper fremover.

Her er noen bilder fra dagens tur:

Cisco er fremdeles med på 1–2-timersturer hver eneste dag.

Casir, Cisco og Spiff.

Dagens favorittbilde av Spiff og Casir.

En ut, en hjem

2012-01-23T00:47:00.001+01:00

Et bilde fra Langvannet.

Den løpetiden lar virkelig vente på seg! Etter at jeg skrev i bloggen sist, har det roet seg veldig ned fra Spiffs side. Nå er det flere dager siden han har flørtet med Rikke, men både han og Casir må snuse på henne (og sørge for at hun holder seg ren) flere ganger i løpet av dagen, og det er også veeeldig viktig alltid å snuse og tisse over der hun har tisset. I helgen skulle mamma bort og kunne derfor ikke ha Cisco, men jeg har jo en supersnill storebror og noen tantebarn som villig passet Cisco. Han hadde oppført seg helt eksemplarisk, så da var det jo ingen sak. Takk, takk!

Men – det er jo sånn at det har vært fryktelig tungt for meg ikke å ha Cisco her. Cisco betyr ufattelig mye for meg, og selv om jeg har sett ham nesten daglig i disse to ukene, har ikke det vært nok. I dag toppet det seg helt for meg, og jeg bestemte meg for at han MÅ hjem, så får det heller bli kaos her. Men heldigvis har jeg også en supersnill mor, så nå er i stedet Rikke hos henne og Cisco er her. :X

Fine Losby.

Heldigvis har Rikke sjarmert moren min så mye at da vi var hos henne en del i julen, var det flere kvelder jeg fant Rikke liggende på fanget hennes. ;) Med andre ord tror jeg det skal gå greit, selv om hun ikke har røytefri pels som Cisco. Rikke kommer til å være med mamma på jobb, noe hun også var forrige gang mamma passet henne for ca. 1,5 år siden. Hun lå da rolig bundet ved siden av mamma hele dagen, så da krysser jeg fingrene for at hun fortsetter den gode trenden denne gangen. Og så krysser jeg selvfølgelig fingrene for at løpetiden kommer snart. Egentlig skal den ikke komme før i slutten av januar, men jeg ble litt lurt av den plutselige og voldsomme interessen fra gutta. Det skal også sies at den tidligere fôrverten alltid har sagt at «nå tror jeg hun får løpetid snart» både en og to måneder før den faktisk har kommet, og det har vært utfra responsen til andre hunder, men jeg hadde allikevel trodd at gutta ikke skulle begynne å vise interesse for henne før det var enda nærmere ettersom de faktisk bor sammen til daglig og har gjort det i ca. tre måneder nå.

Enn så lenge er det litt som i «gamle dager» her – bare meg og gutta. Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er å ha Cisco hjemme igjen. Den dagen han ikke er her lenger, kommer til å bli beintøff – det er det i hvert fall ingen tvil om. Jeg gleder meg veldig til å ta med Cisco på tur i morgen. I tillegg skal han få seg en klipp, for nå begynner han å bli litt rufsete i pelsen igjen.

Rikke, Spiff og Casir fra lørdagens tur i Losby. Fordelen med å gå ut sånn i fire-tiden er at da er det ikke så mange igjen i marka. Dermed kan hundene løpe løs hele turen.

Selv om det var 12 minusgrader, syntes Spiff det var herlig med et bad. Vi var ute i nesten 2 timer og han badet etter ca. 30 minutter, men viste ingen tegn på å bli kald. Det er visst noen fordeler med å ha monsterpels! Jeg kjente etter, og han var ikke våt inn til skinnet.

Isbaderen.

Jeg ELSKER sånn vinter som dette. Helt herlig å gå på tur når det knaker under føttene og alt er så hvitt og vakkert. Og kanskje spesielt når det også er litt lyseblått og rosa sånn utpå ettermiddagen. Det er bare å nyte det mens man kan, for man vet jo aldri når det blir mildvær igjen.

Vi venter fremdeles

2012-01-13T18:06:00.000+01:00

Nå må den løpetiden være rett rundt hjørnet – jeg kan ikke skjønne noe annet! Cisco har bodd hos mamma siden lørdag, og jeg savner ham veldig. Dette er absolutt ingen ønskesituasjon, men ettersom Cisco ikke klarte å slappe av og bare peste hele tiden, synes jeg ikke det var helt forsvarlig å ha ham hjemme lenger. Han blir jo 13 år om tre måneder, så han er en gammel hund. I sta kjørte jeg innom ham fordi jeg tenkte at jeg kanskje kunne ha ham hjemme bare jeg holder Rikke atskilt med grind, men jeg skjønte med en gang at det ikke kommer til å fungere. Cisco ulte nærmest da han ble satt i buret og Rikke sto igjen på utsiden, så da var det bare å sette ham inn igjen, si ha det til ham og dra. Jeg gleder meg veldig til jeg kan få ham hjem igjen, for dette er ganske tøft for meg, altså. Det er kanskje litt ekstra spesielt siden Cisco begynner å bli så gammel og jeg føler at jeg har ham på lånt tid. Jeg vil jo helst være sammen med ham så mye som mulig så lenge jeg har ham …

Det er fremdeles uproblematisk å ha Rikke med på tur sammen med Casir og Spiff, men jeg ser jo tydelig at de også er mer og mer interessert i henne. Rikke markerer nå masse i løpet av turen, og hver gang går gutta bort for å snuse der hun har tisset, noe som fremkaller både klapring i tenner og litt sikling. Skikkelig sjarmerende. Her hjemme flørter Spiff masse, og Rikke synes det er veldig gøy så lenge det fremdeles bare er lek. Men etter en stund hopper Spiff opp på ryggen hennes, og nå har hun heldigvis begynt å si ifra slik at jeg ikke trenger å stoppe Spiff hver gang. Casir har jo aldri vært like interessert i tisper som Spiff, men han kan også prøve seg på ryggen hennes innimellom. Mesteparten av tiden ligger heldigvis Casir og sover eller slapper av, mens Spiff helst vil ligge i nærheten av Rikke og må bort til henne hver gang hun beveger seg.

Dette er for en ukes tid siden, men nå er Spiff mye mer «på» enn her.

2012

2012-01-03T21:17:00.000+01:00

Da skriver vi 2012 og dette kommer til å bli et fantastisk år! Det er i hvert fall planen. Forhåpentligvis kommer det til å skje mange endringer i år, og jeg er både spent og litt nervøs for alle planene – men her i bloggen får jeg begrense meg til å skrive om hundeplanene.

Jeg har foreløpig ikke satt opp noen konkret plan med datoer for konkurranser med noen av hundene, for det hele avhenger av når Rikke har tenkt å få løpetid, om det blir valper, når de ev. kommer osv. Men foreløpige planer med Spiff er elitedebut en eller annen gang og Flatmesterskapet dersom jeg ikke har valper da. For Rikke har jeg planer om klasse II-debut i løpet av året, kvalifiseringsprøven ganske snart og jaktprøvestart til høsten, hvis vi blir klare – og det er vel egentlig det. Jeg tror ikke jeg kommer til å stille Spiff på utstilling før han er veteran neste år (kan ikke tro at unghunden min snart er 7 år gammel!!!), og Rikke får jeg vel ikke stilt noe mer før om leeenge, med mindre løpetiden drøyer litt og jeg rekker en utstilling før vi skal til Danmark.

Cisco blir 13 år i april og Casir blir 9 år i februar, og de koser seg med pensjonisttilværelsen. Ikke for det – Casir er ikke mye til pensjonist i hverdagen! Jeg merker foreløpig overhodet ingen aldringstegn på ham ute på tur eller trening. Man ser tydelig at Cisco er gammel, i hvert fall hvis man ikke er helt grønn på hunder og bevegelser. Nå går det for det meste i trav, men han ligger fremdeles foran meg på tur. Jeg hater egentlig denne snøfattige og våte vinteren, men egentlig er det en stor fordel for Cisco å slippe mye snø, så kanskje jeg burde nyte det i stedet.

Det var et rolig år for oss i fjor, men her kommer allikevel en liten oppsummering:

Cisco fikk fortsette med pensjonisttilværelsen i året som gikk. Jeg trodde jeg skulle miste ham på sommeren, for da var han tydelig sliten og måtte håndfôres for i det hele tatt å spise, men jammen kviknet han ikke til igjen! :X Han virker fremdeles glad og fornøyd, men noen dager er han nok litt ekstra stiv og støl, så da gir jeg ham Rimadyl. Han har blitt hes i stemmen, så det er ikke så mye lyd når han bjeffer lenger, og han hører også dårlig. Jeg må snakke høyt til ham også når jeg sitter ved siden av ham for at han skal høre. Litt vemodig, men det har også noen fordeler. Bl.a. bjeffer han nesten ikke lenger når mamma passer ham. Mitt motto har hele tiden vært at så lenge han virker glad og fornøyd, skal han få være her, men med en gang han ikke gjør det lenger, skal han få slippe. Men jeg føler vel egentlig at vi har kommet dit at hver eneste ekstra uke er en liten gave, for jeg vet jo hvor fort ting kan snu. Ingenting gleder meg imidlertid mer enn om jeg får veldig, veldig mange slike gaver både i år og neste år.

Casir gikk sin siste konkurranse i klasse III i januar. Han viste tydelig ubehag med å være i ringen, og det ble helt klart for meg at dette ikke er noen vits i å fortsette med. Det er litt leit å måtte gi oss når jeg vet at jeg har en hund som er veldig god på de fleste øvelsene, men når man ser at han endrer seg totalt når man kommer inn i ringen og jeg vet at mine konkurransenerver alltid vil være der, er det bare å innse at han ikke er noen konkurransehund. Jeg skulle så gjerne ha hatt opprykket til elite, men Casir er lykkelig uvitende om det og koser seg mye mer på trening enn i konkurranser – så da blir det sånn. Jeg har lekt litt med tanken om å stille ham på working test på Flatmesterskapet som veteran, men med tanke på at han intet mindre enn maltrakterte en dummy da jeg skulle ta noen bilder i høst, tror jeg kanskje det skrinlegges. Han som aldri har knekt en dummy før i sitt liv, har plutselig fått det for seg at dummyer er leketøy. Ja, ja. Han har jo uansett aldri vært noen stor jakthund.

Spiff gikk noen konkurranser i klasse III uten at vi hadde hellet helt med oss, men så klaffet det endelig i juni. Gleden var stor da opprykket til eliten var i boks! Jeg hadde tenkt å debutere i elite på høsten, men da høsten kom ble det så hektisk at jeg ikke klarte å få til nok konstruktive treninger, så det ble ikke noe av. I tillegg var han sykmeldt i en drøy måned grunnet en låsning i ryggen som kom av at han var litt mye Spiff på tur. Da er det greit å ha superkiropraktor Kristin som fikser disse hundene våre! På jaktfronten ble det kun start på Flatmesterskapet, der vi startet uten noen som helst forhåpninger fordi vi kun hadde trent LP hele våren, bortsett fra et strålende bra jaktkurs på Dillingøy i mai. Spiff overrasket og imponerte meg, og vi endte med 80 av 100 poeng og kom på delt 5. plasse i AK. Planen var AK-start på ordinær jakprøve på høsten, men låsningen i ryggen satte en stopper for det. Til slutt kom jeg også frem til at jeg ikke får trent nok jakt til å få bukt med våre utfordringer der, så det er derfor LP vi kommer til å satse på videre. Det er litt trist, for jeg tror vi kunne ha nådd så mye lengre, men jeg må bare innse at tiden og årene har flydd fra oss.

Mascot forlot oss i november etter en kort periode med kreft. Han ble 10 år gammel, noe som ikke er noen alder for en sprek liten dvergpuddel. Kulen ble oppdaget i august, fjernet like etter, men kom tilbake like plutselig som da den først dukket opp. Det var en hissig kreftform, så i stedet for at både vi og ham skulle pines for å prøve å holde ham i live så lenge som mulig, lot vi ham slippe med en gang kulen kom tilbake. Jeg savner ham fremdeles veldig og får ofte en liten tåre i øyet når jeg tenker på ham. Han var en herlig liten gledesspreder, og ønsket om en liten dvergpuddel om en stund, er absolutt til stede, selv om jeg vet at ingen vil kunne erstatte ham. De er og blir egne individer med helt egne personligheter, heldigvis.

Rikke ble stilt på sin første offisielle utstilling under Flatmesterskapet, men fikk da kun very good fra dommeren som mente hun var for liten. Nå er very good riktignok en bra premiering, det betyr jo faktisk «veldig bra», men man håper jo alltid på excellent. Samme dag som jeg fikk opprykk til elite med Spiff, debuterte jeg i klasse I med Rikke. Hun imponerte, men det holdt allikevel akkurat ikke til opprykk. Jeg var fornøyd med det, for tross alt bodde hun hos fôvert og jeg hadde ikke trent henne mye. I oktober flyttet imidlertid Rikke hjem til meg permanent, og etter to ukers intensiv trening klarte vi å få opprykket til klasse II med 184,5 poeng og vi ble nr. 2 av 18. Det er mitt beste resultat i klasse I noen gang (Spiff og jeg fikk 183,5 poeng da jeg fikk opprykket med ham), så det var jeg fornøyd med! Hun var en drøm å gå med og jeg innså at jeg muligens har fått min nye LP-hund i hus. Like etterpå bli Rikke stilt på utstilling, og med 3 kg mindre på kroppen, fikk hun excellent og en fin kritikk i en forholdsvis stor åpenklasse. Resten av året har gått med til LP-trening, men også litt trening med dummyer, og hun viser så langt veldig fine kvaliteter.

Til slutt legger jeg ved noen videosnutter:

Hundene sørget for å gi over 100 golfballer til brødrene mine til jul. Alle hundene bidro til dette, men her er det Spiff som er i farta.

Spiff trener avstand.

Casir og Rikke har det gøy på tur.

Cisco løper fremdeles glad og fornøyd på tur, selv om det går litt smått i forhold til før.

Spiff og Rikke leker. Det er ikke så lett å se, men Rikke står på tre ben mens Spiff snuser skikkelig på henne. Jeg synes gutta snuser oftere og lengre på henne nå de siste ukene. Er det løpetid på gang snart?

Ventetid

2011-12-14T14:29:00.000+01:00

Det er en spennende tid fremover. Får Rikke løpetid som forventet i januar eller må jeg smøre meg med tålmodighet enda lenger? Tisser hun ikke litt oftere på tur enn før? Snuser ikke gutta litt mer på henne nå enn de har pleid? Og kan jeg egentlig stole på den gjengen der når det kommer til sånt? Jeg mener, Ciscos store kjærlighet er tross alt en kastrert tispe og Spiff løp en gang en hel tur sammen med en tispe før han oppdaget at hun hadde fått løpetid. :-/

Dette er en av mine store favoritter: Lilli, Spiffs mamma, Rikkes mormor og de fremtidige valpenes oldemor. Hun er også Casirs tante. Dette bildet tok jeg i august, bare et par måneder før hun døde. Hun ble nesten 12,5 år gammel. Hun var en herlig hund og jeg er glad for å ha etterkommere av henne.

Mens vi venter på løpetid, venter vi også på at den flotte vinteren skal komme tilbake. Vi fikk bare noen få dager med snø og nydelig vær før det begynte å regne. Så nå er vi tilbake til den typen vinter jeg hater så inderlig: hålke, grått og trist. Stakkars Cisco sliter veldig med å gå på isen. Bena går alle veier, så jeg må lufte ham på steder der det fremdeles ligger igjen litt snø. Bambi på isen er søtt på tegnefilm, men ikke når det er min gamle hund som kan skade seg! Resten av gjengen klarer seg fint på isen, mens jeg sverger til brodder.

Vinter!!!

2011-12-07T23:35:00.000+01:00

Endelig kom snøen hit! Jeg har ventet på den i flere uker, så nå er det bare å krysse fingrene for at den blir, selv om jeg har sett noen langtidsvarsler jeg ikke liker. Det begynte å snø i går kveld, og da det bare snødde mer og mer, må jeg innrømme at jeg gledet meg som et lite barn til dagen i dag. Gleden sto nesten i taket da jeg i tillegg sto opp til sol og minusgrader. Fantastisk! På slike dager er jeg jammen glad for at jeg jobber kvelder, slik at jeg kan bruke formiddagen på å gå tur med hundene. Her kommer bilder fra i dag:

Før tur.

Tatt fra en litt annen kant, men dette er etter tur. Greit å tråkke opp sti før det kommer altfor mye snø, hvis vi er så heldige at snøen blir liggende, mener jeg.

Spiff loves to run.

Flattene. Og meg nederst i høyre hjørne.

Måtte bare legge ut dette, til tross for at eksponeringen ble helt feil. Klassisk løpebilde av Spiff'ern.

Casir.

Det var egentlig Rikke jeg skulle ta bilde av, men Spiff ble linselus. Kanskje like greit, for Rikke er jo nesten borte i snøføyka!

Rikke og Casir.

Casir har funnet noe spennende i snøen, og Rikke vil også se.

Det vil ikke Casir ha noe av! (PS: Det ser mye mer voldsomt ut enn det var, for det var bare et slags svakt bjeff fra Casir.)

Cisco får bruke dekken nå som det er snø, så unngår han snøklumper på kroppen. Puddelpelsen er ikke særlig kuldeisolerende, så han blir fort kald.

Veldig fornøyd med det nye dekkenet.

Verdens vakreste Cisco.

Klipp og jakttrening

2011-12-04T18:20:00.000+01:00

På fredag var det tid for litt puddelklipp igjen. Dvs. snute, labber, kroppen og litt stussing på hode og hale. Bare grovklipp, så får finklippen bli en dag jeg er motivert nok til å bade og føne Cisco først. Lot bena være som de er. En stor fordel med pudler: De røyter ikke og de lukter ikke hund. En stor ulempe: Pelsstellet. Jeg har aldri gått på noe klippekurs, men plukket kanskje opp ett og annet da jeg jobbet litt på hundesalong da jeg gikk i 9. klasse. Min jobb besto av å bade og føne hundene, så det ble ikke noen praktisk erfaring på klipping der, men jeg så jo litt allikevel. Jeg fikk noen tips av Ciscos oppdretter da han var valp, men for det meste har jeg bare prøvd meg frem selv. Prøvd og feilet, som det så fint heter. Med mest vekt på feilet. Selv om jeg synes nybørstede pudler er mye finere enn veldig krøllete og rufsete pudler, er det sjelden Cisco er det. Årsak: Da synes alle hakkene etter min klipping. Sa da går vi for flokefri og litt børstet, så ser han i det minste delvis velstelt ut.

Nyklipt og vakker.

Ettersom jeg fikk litt dårlig tid på fredag fordi jeg sov litt for lenge og måtte rekke tur med hundene før solen gikk ned, og fordi jeg skulle bort på kvelden, rakk jeg ikke feie sammen og støvsuge hunderommet etter klippen. Det synes særlig Casir passet helt utmerket, for da kan han gå og spise litt puddelpels når han får lyst på det. Hver sin smak! Cisco synes også pels er godt og spiser gjerne sin egen pels underveis i klippingen. Ganske irriterende, egentlig.

Litt skjeve ører, så det får jeg vel fikse litt på senere.

I dag har Rikke vært på sin første jakttrening. Frem til nå har jeg bare trent lydighet med henne + grunnapporten, for det meste med ball. Hun er stort sett veldig lydig, så jeg tok sjansen med å ha henne løs på treningen i dag. Det gikk veldig fint, men så har hun jo heller ikke helt skjønt prinsippet med at andre kaster noe som er veldig moro å hente, så selv om hun satt dønn rolig nå, kan det jo hende hun om en liten stund blir litt lettere i rumpa. Hun fikk sine første markeringer i terreng som andre enn jeg selv har kastet (hun fikk hente noen dummyer i parkeringshuset forrige uke, og det var første gangen hun hentet noe som jeg ikke har kastet selv), og det gikk så fint! Jeg sto ca. 20 meter i fra, vil jeg tro, kanskje litt mer, og dummyen landet i noe høyt gress mens vi sto ute på jordet. Rikke løp rett ut, senket tempoet da hun kom i området og brukte vinden til å finne dummyen. Idet hun fikk vitringen stupte hun målrettet mot dummyen og løp rett hjem til meg. Godt å se! Grunnapporten ser ut til å sitte. Hun fikk hente flere markeringer som andre kastet, og det var kun en gang hun hadde en liten bue mot de andre hundene på vei hjem, men jeg fikk stoppet henne med en gang. Hun har ikke helt skjønt at hun skal følge med fremover og ikke på meg, men det kommer jo med erfaring. Det fungerte fint å peke for å få henne til å fokusere fremover, men det skal allikevel ikke så mye til før hun ser vekk igjen. Ikke så rart, for dette er jo helt nytt for henne. Det er litt rart å trene en så grønn hund som ikke er valp/unghund, så jeg må hele tiden minne meg på at hun er som en valp i jaktsammenheng.

Jeg kjørte også en økt alene der jeg kastet ut et par dummyer av gangen (en foran og en bak) og byttet på hvor jeg sendte henne. Det gikk veldig fint. Men så tror jeg hun begynte å bli sliten, for på neste økt med markeringer som andre kastet, begynte hun å søke fra første meter, så da gikk det litt smått. Avsluttet derfor med å la henne knalle på noen dummyer, og da løp hun raskt ut og markerte veldig bra. Jeg har en god følelse etter i dag og synes det var veldig positivt å se hvordan hun jobbet. Med mer erfaring og forståelse av hva som skjer på en jakttrening, tror jeg dette kan bli bra, jeg!

Resten av gjengen ventet i bilen, og siden det er ganske kaldt nå (tror det var en kuldegrad eller to), hadde de på seg dekken. Hele gjengen har nå fått seg Hurtta-dekken, ettersom jeg har vært så fornøyd med det jeg kjøpte til Casir i fjor. Jeg tenkte jeg skulle være litt lur denne gangen med tanke på fremtiden, så da har jeg kjøpt et dekken i størrelse 55 til Cisco. Det er litt i største laget, men derimot passer det perfekt til Rikke, så da kan hun arve det etter hvert. Rikke har foreløpig overtatt Casirs gamle i størrelse 60. Det er da litt for stort til henne, men jeg håper jo at Rikkes fremtidige sønn kan overta det på sikt. Casir har fått et nytt i størrelse 60, mens Spiff har fått i 65. Og hvis Rikkes fremtidige sønn skulle bli større enn Spiff (jeg håper IKKE det!), kan Spiff også bruke 60, så da bør jeg ha sikret meg med dekken i mange år fremover.

Team Nifty Dude i sine flotte dekken. Og på dette bildet er det vel ganske tydelig hvorfor jeg hele tiden sier «lille Rikke». Hun er nesten 10 cm lavere og 10 kilo lettere enn Spiff!

Etter treningen ble det en kjapp lunsj og så en tur med hele gjengen i Losby. Det har vært nydelig vær i hele dag – bare synd at dagene er så korte nå! Jeg har imidlertid fått utnyttet dagslyset til det fulle, for vi har vært ute fra kl. 10 til 16. Med andre ord: Det blir sofaen resten av kvelden. Jeg er utslitt og det tror jeg Rikke også er!

Rikke blir rumpetaklet av Spiff, Spiff er glad han klarte å få min oppmerksomhet, Casir går pliktoppfyllende fot, mens Cisco strever med å sette bena rett samtidig som han gjerne vil til fotografen.

Ikke lett å få et fint bilde av hele flokken samlet.

LP-trening med gjengen

2011-12-02T00:34:00.001+01:00

I sta var vi på den vanlige torsdagstreningen. Alle hundene fikk hver sin økt, som vanlig, og det gikk tidvis riktig så bra. Spiff synes av og til at det er litt vanskelig med sånn dirigering til ruta, så der har vi fremdeles en jobb å gjøre. Må nok intensivere treningen litt. I sta gikk det litt sånn her:

Kirsti: «Gå frem!» (til kjegle)
Spiff: «Selvfølgelig!» *løper kjapt ut*
Kirsti: «Stå!»
Spiff: *bråstopper*
Kirsti: «Bra!» *kaster ball*
Spiff: *løper lynraskt etter ballen og stanger hodet i mursøylen i opptaket*
Kirsti: «SHIT!!!» *hjertet dundrer i hundre*
Spiff: «Hæ, sa du noe? Jeg har ballen her!» *løper glad og fornøyd og avleverer ballen hos meg*

Nytt forsøk:

Kirsti: «Gå frem!»
Spiff: «Selvfølgelig!» *løper kjapt ut*
Kirsti: «Stå!»
Spiff: *bråstopper*
Kirsti: "Ruta!" *peker med høyre arm*
Spiff: "Å ja, du mener løpe rett frem til den søylen jeg krasjet med i sta! I'm sooo smart!" *spurter videre rett frem*

Men Spiff er veldig søt selv om han er litt kort, altså.

Rikke blir morsommere og morsommere å trene med fra gang til gang, og jeg digger henne. Jeg har egentlig ikke trent dekk med skjult fører, men i går sto jeg skjult nesten hele tiden i 2,5 minutt, og hun lå bom stille hele tiden. Og på de andre øvelsene får jeg hurtighet og intensitet gratis, virker det som, og det kan jeg jo like. Fine lille Rikke som jeg tror kan bli min neste LP-hund – eller blir hun jaktprøvehund eller begge deler? Følg med så får du svar i løpet av 2012/2013. ;)

Pensjonistene på C fikk som vanlig trene og det er jo bare kos og moro og ingen store krav, noe som fører til at jeg ofte ler høyt av dem. Har jeg sagt at jeg elsker hundene mine? Måtte de leve til de blir 50, alle sammen!

Et lite mimrebilde fra hytta sommeren 2008. Lille Rikke leker med onkel Spiff.

Følelser og sånn

2011-11-27T23:00:00.002+01:00

Følelsen når man tror man skal miste sin beste firbente venn, er helt grusom. Følelsen når han plutselig kvikner til igjen og virker glad og fornøyd, er herlig og fylt med takknemlighet. Følelsen når man går på tur i skogen og den 12,5 år gamle hunden løper over stokk og stein i galopp og kommer logrende mot en, er helt fantastisk. Måtte Cisco ha mange slike dager foran seg!

Cisco på en trening i sommer.

Sorgen over å miste en hund kan på mange måter sammenlignes med sorgen over å miste et menneske. Det er i hvert fall slik jeg føler det. Men da snakker jeg om den umiddelbare sorgen, den følelsen man får når man sier farvel eller har fått dødsbudskapet. Det er på en måte som om verden raser sammen, alt blir trist og tungt og helt uvirkelig og man lurer på om man noen gang kan bli 100 % glad eller lykkelig igjen. Men heldigvis varer ikke den tunge sorgen like lenge når man mister et dyr som når man mister et menneske og den er ikke like lammende og overskyggende – og godt er det, ellers hadde ikke jeg kunne ha hatt hunder. Det var tungt å miste Mascot og jeg tenker på ham mange ganger om dagen, men det er ikke slik at livet har stoppet opp av den grunn. Om ikke lenge vet jeg at jeg kan minnes ham uten å få tårer i øynene. Jeg tenker mye på at jeg har vært heldig med hundene mine så langt, og jeg håper det fortsetter. Jeg har hatt hunder sammenhengende siden 1988. Jeg var 9,5 år gammel da jeg fikk Tim, og han måtte avlives i 1999. Han og Cisco overlappet hverandre med et par uker og av de seks hundene jeg har hatt, har jeg altså hatt fem av dem samtidig (jeg regner Mascot som en av mine ettersom jeg har hatt ham så mye). I løpet av 23,5 år med hunder hadde jeg altså bare opplevd å miste én hund – inntil vi mistet Mascot nå. Så mange år uten å miste hunder, kommer jeg nok aldri til å oppleve igjen nå som jeg har flere hunder i alle aldre.

Jeg orker ikke tanken på at jeg snart skal miste flere, for det er så forferdelig vondt å miste dem, men jeg vet jo at med Cisco må jeg nok belage meg på at det er måneder og ikke år vi har igjen sammen. Heldigvis klarer jeg for det meste å skyve den tanken langt vekk og bare nyte hver dag med ham, men samtidig må jeg hele tiden følge med og vurdere om han har det bra eller om jeg må ta en tung avgjørelse. Da blir slike dager som denne fine dager. Dager da jeg ser at Cisco koser seg og virker fornøyd og smertefri.

Men over til noe helt annet. I uken som var ble jeg tipset om en billig blåser, altså en kraftig føner til hundene. Det har jeg ønsket meg i mange år, særlig fordi jeg fikk erfare dem i praksis da jeg som 14-åring jobbet litt på en hundesalong, men de har alltid vært så dyre. Så da fikk jeg endelig kjøpt meg en sånn en og hvis den ikke går i stykker sånn uten videre, er den vel verdt pengene! Ikke uventet syntes Spiff det var kjempedeilig å bli blåst på, men resten av gjengen sto stille under tvil. De blir nok vant til den, alle sammen. Jeg ser i hvert fall frem til tørre hunder på kort tid i tiden fremover!

Spiff synes det er deilig å bli blåst tørr etter en fuktig tur.

Rikke har nå gått ned ca. tre kg – juhu! Hun veier rundt 25 kg og jeg tror hun skal ned til ca. 24,5. Fra å ha veid nesten 28 kg, er det klart det merkes. Selv jeg merker stor forskjell dersom jeg har gått opp eller ned 4-5 kg, så hun må jo merke tre kg kjempegodt. Hun hopper og spretter og har masse futt og fart på tur og prøver stadig å få med gutta på lek. Hun er veldig barnslig og søt. Hver torsdag er vi på fellestreninger (det er også resten av gjengen), og sist gikk hun motvillig inn i bilen etter øktene og ble like lykkelig hver gang hun kom ut av bilen igjen. Tror hun trives veldig godt med å bli trent, ja! Vi har begynt med klasse II-øvelsene, så nå har vi snart bare ruta igjen. Har bestemt meg for å trene inn den med musematte, men det har ikke vært så lett å finne i butikken. Men i går, på Dogs4All, fant jeg en fin en til 10 kroner, så da starter treningen på det. Forresten fant jeg også en super treningsvest til 400 kroner – endelig! Jeg har alltid likt Gappay-vestene, men de er jo så dyre. De andre jeg har sett har ikke vært så fine og de har også kostet ganske mye, men denne vesten passet meg perfekt. Helt svart med de klassiske store lommene foran + rygglomme, i tillegg til to brystlommer med glidelås. Og det er refleks rundt lommene og på en søm langt opp bak, så da kan jeg også bruke den som refleksvest når jeg lufter hundene på kveldstid.

Ellers må jeg bare si at Casir er og blir min søte, gode klovn. Nå som han er pensjonert fra konkurranser, blir treningene bare for aktiviseringens del og jeg har kuttet ut alt pirk. Resultatet er at Casirs fri ved fot nå har blitt til at han går med bakbena på høyde med mine ben, på innkalling med stå og dekk trenger jeg bare å si «kom» tre ganger, for han fikser stå- og ligg-momentene selv, på avstand får han konsekvent fremdrift på stå-ligg-stå, på Z-en flytter han alltid på minst en labb (men momentene er rå!) og jeg gidder ikke lenger å ta ham med på fellesøvelser. Han ligger jo alltid på trening allikevel, så da er det viktigere at Spiff og Rikke får være med på dem. Jeg blir alltid i godt humor av å trene med ham og jeg hadde gitt ham karakteren 10 på både arbeidsglede og sjarm, men ikke så mye på presisjon. ;)

Og for å nevne de to siste: Cisco får alltid triksene sine og koser seg med det, mens Spiff trener elite-øvelsene. Vi har litt igjen før ruta og apportdirigering er på plass, men innimellom funker det kjempebra. Resten av øvelsene går stort sett fint på trening, men jeg må nok systematisere treningen litt mer. Rettere sagt burde jeg ha funnet meg et stevne å trene mot, men ettersom jeg venter løpetid på Rikke i januar, er det så usikkert om jeg får gått noe med ham før etter at hun forhåpentligvis har hatt valper. Men så vil jeg jo gjerne prøve meg i elite snart ettersom det tross alt begynner å bli en stund siden vi fikk opprykket. Bare ikke tiden flyr helt i fra meg – inni hodet mitt er fremdeles Spiff en unghund, men han blir faktisk 7 år i mars!

Helt til slutt kommer et bilde av Cisco og et av Casir som ligger i de nye hundesengene. Jeg har hatt biabed-kopier i noen år, men de har hatt elendig kvalitet og gått opp i sømmene etter kort tid. Det er jo egentlig fine hundesenger, men ettersom jeg nå trengte fire hundesenger fordi alle sammen nå var mildt sagt fillete, gadd jeg ikke bruke flere tusen kroner på nye senger. Jeg har også kommet frem til at jeg egentlig ikke ville ha svarte senger, for det blir så hardt i mitt ellers ganske lyse hjem. Det endte derfor med at jeg fikk hjelp av min mor og hennes symaskin til å sy hundesenger selv. Jeg fant noe veldig billig stoff i en farge jeg synes er fin og jeg hadde arvet fire dyner av mamma, og vips hadde hundene hver sin nye seng. De er til og med ganske populære. Jeg hadde ikke trengt å bruke borrelås under, men valgte det, derfor kom alle sengene på hele kr 450 til sammen (jeg betalte jo ikke noe for dynene). I tillegg synes jeg også de ble ganske fine, om jeg kan si det selv. :)

Cisco er veldig fornøyd med sin nye seng.

Casir er også fornøyd med sin nye seng. Og ja – gardinene er korte, men de krympet i vask, så jeg trenger nye.

Farvel, Mascot ...

2011-11-11T12:56:00.003+01:00

Det er en veldig tung og trist dag i dag. Vi har tatt farvel med verdens fineste lille Mascot.

Mascot – 25.08.2001 – 11.11.2011

I august, rett før Mascot ble 10 år gammel, oppdaget vi en ekkel kul på kjeven hans. I tillegg hadde han fått forferdelig dårlig ånde. Veterinæren tok en prøve av kulen, og den viste seg å være ondartet. Kulen ble fjernet og veterinæren var ikke særlig optimistisk. Den var visst skikkelig ekkel og vanskelig å fjerne, så hun følte seg ganske sikker på at den ville komme raskt tilbake. En liten stund hadde vi allikevel et håp om at det skulle gå bra og at vi kunne ha gleden av å ha Mascot her i noen år til, for da han var på kontroll i oktober, var det ingen tegn til at kreften var tilbake.

Mascot prøver noen triks for å få tak i litt mat.

Imidlertid var vi dessverre ikke så heldige. 7. november begynte Casir å reagere på Mascot. Casir reagerer alltid når hunder har betennelser eller infeksjoner av noe slag, og han reagerte også voldsomt da vi oppdaget at Mascot hadde fått kreft i august. Casir oppfører seg da som om han «flørter» med en tispe. Da kjente vi også at Mascot begynte å få ekstremt dårlig ånde igjen. 9. november oppdaget jeg at kulen var tilbake, og den hadde allerede blitt ganske stor. Jeg kunne tydelig kjenne den på utsiden av kjeven hans, og jeg kunne også se den inni munnen hans. Litt blodig var den også. Med andre ord vokste den fort. Den vanskelige, vonde, men nødvendige avgjørelsen ble dermed tatt.

Dette bildet er tatt den dagen vi oppdaget kulen første gang.

Dette bildet ble tatt for tre uker siden, rett før Mascot hadde time hos frisøren og mens vi var lykkelig uvitende om at kreften var på vei tilbake.

Mascot slapper av på hytta i sommer.

I dag, den 11.11.11 kl. 11, sovnet Mascot stille inn. Savnet er enormt. Det er vanskelig å forstå at den lille gledessprederen nå er borte. Han var sprek og glad til siste stund, men de siste dagene merket mamma at han trakk seg litt unna henne og ville bl.a. ikke lenger sove på soverommet hennes om natta, noe han alltid har pleid å gjøre. Vi valgte å la ham få slippe før smertene tok overhånd. Det gikk uansett bare en vei, så det var bare snakk om uker, og da kunne vi ha risikert at han fikk veldig vondt på slutten. Vi ville heller minnes en sprek og glad hund. Selv om Mascot var mammas hund, var jeg like knyttet til ham som om han var min egen. Mascot var ofte på besøk hos meg og han var et fullverdig medlem av flokken. Jeg har mange gode minner fra utallige turer med ham.

Mascot koser seg på tur, 9,5 år gammel. Det er slik jeg vil huske ham.

Mascot vil aldri bli glemt. Hvil i fred, lille venn.

Opprykk til klasse II

2011-11-06T22:31:00.003+01:00

Hurra! Fineste lille Rikke har virkelig imponert meg i dag. Ikke bare fikk vi opprykk, men hun oppførte seg som om hun har gjort dette mange ganger før.

Fineste lille Rikke med et klassisk Rikke-uttrykk – snusleppe og litt mysende øyne. Hun «smiler» forresten når hun er veldig glad for å se meg igjen, og da er hun litt ekstra søt. Burde prøve å få tatt bilde av det en dag, men vet ikke om jeg får til det.

Stevnet var i ridehuset på Alna, og kortere vei til et stevne får man vel nesten ikke. 7 minutter i bil er deilig når man må stå tidlig opp! I går var vi publikum og heiet på treningskompiser, deriblant Tippi, Rikkes mamma (og Spiffs kullsøster). Hun fikk en 3. premie i eliteklassen – hurra for det! Rikke var helt super å ha med seg, til tross for at hun i et ubevoktet øyeblikk klarte å snike til seg en pølsebit fra en matskål. Det skulle være belønning til en hund som var i ringen. Ups! Sånn går det når man sitter og snakker og ikke helt følger med på hva hunden gjør og heller ikke er klar over at det står en matskål med godbiter i, rett ved siden av. Så da måtte jeg gå i sekken til denne damen og legge en ny pølsebit i matskålen, og følte meg som en innbruddstyv. Men det var godt jeg gjorde det, for hunden ble sendt rett ut til matskålen da den var ferdig i ringen, så det hadde jo vært litt kjedelig om skålen var tom. Rikke er på slanker'n og synes nok hun får litt lite mat av meg. Etter stevnet tok jeg med meg mine fire + Mascot til mamma og gikk en times tur i skogen i skumringen. Når man har så mange hunder som jeg har, spiller liksom en hund til eller fra ikke så stor rolle. ;)

I dag var det altså vår tur. Med startnummer 0092 og ikke noe info utover det, ante jeg jo ikke hvilket nr. jeg skulle gå som og ble vel ikke akkurat overrasket da jeg så at jeg var startnummer 1. Føler liksom at jeg ofte får det startnummeret, og jeg ønsker egentlig alt annet enn å være første startende. Jeg liker alltid å se en ekvipasje eller to gå først, og samtidig blir jeg litt stresset av kun å få to minutters oppvarming etter fellesdekken. Men det gikk altså veldig bra. Det var 18 som startet i dag, og Rikke ble like godt nr. 2 med 184,5 poeng (av 200 mulige og man får opprykk med 160 poeng, som er 8 i snittkarakter). Hun var sååå fin å gå med! Herlige hunden min. :x Vi fikk et par misser, men hadde 8 som dårligste karakter, så det var rett og slett fantastisk å kunne gå ut av ringen og være 100 % sikker på opprykk. Med tanke på at jeg hadde ca. 10 treninger med Rikke i vår og gikk ett stevne med henne i juni, og at hun siden da overhodet ikke er trent før jeg fikk henne for 2 uker og 2 dager siden, må jeg bare si at jeg er strålende fornøyd med henne. Jo da, perfeksjonisten Kirsti irriterer seg over at hun fremdeles har en dårlig lineføring/fri ved fot og at hun ikke fikk 10 på resten av øvelsene (for det er hun god nok til), men hun kunne jo ha gjort større feil som hadde ført til 0 og ikke ikke bare et par poeng i trekk. Og det viktigste er at Rikke viser så stor glede ved å gå, at hun er så konsentrert, at hun viser at hun fungerer så fint i slike settinger og at hun er rolig når vi sitter og venter. Nå blir jeg snart en sånn ekkel hundeeier som bare skryter over hvor fantastisk hund man har, men hun ER fantastisk, altså. ;)

Det var mange forskjellige raser i dag, noe som alltid er gøy, til og med en irsk ulvehund! Det er første gangen jeg ser en i en LP-konkurranse. Han var en herlig fyr og han ble veldig sjarmert av Rikke. Rikke syntes også han var en fin fyr, så jeg får håpe hun synes Albert er stor nok når den tid kommer. ;) Denne ulvehunden var nemlig 92 cm høy og veide ca. 80 kg. Rikke så ut som en liten mygg ved siden av ham.

Her er karakterene våre, med mine kommentarer i parentes:

Tannvisning: 10
Fellesdekk: 10
Lineføring: 8,5 (Rikke gikk litt langt fra meg, så jeg kompenserte med å gå litt inntil/etter henne. Når man er vant til hunder som klenger litt, er det veldig uvant å gå med en hund som går for langt vekk fra meg.)
Dekk fra holdt: 10
Innkalling: 8,5 (Den nye avslutningen på innkallingen er ikke godt nok befestet ennå, så hun tok den gamle varianten med direkte innsitt, og ble derfor treg inn på plass og måtte ha en ekstra kommando for å sette seg.)
Stå under marsj: 8 (Nydelig moment, men da jeg gikk forbi henne, snudde hun seg etter meg og satte seg. Og dette som hun har vært så god på på trening! Resten supert.)
Hopp over hinder: 9 (Her er jeg faktisk usikker på hva vi ble trukket for.)
Avstandskommandering: 9 (Her tror jeg kanskje hun ble trukket for at hun kunne ha vært litt kjappere, men er litt usikker, for jeg fikk ikke med meg hva som ble sagt.)
Helhet: 10

Frem til neste stevne der det er en liten mulighet for plassering, må vi trene på at hun skal holde rosetter i munnen. Nå ville hun bare leke med den, og det kan vi jo ikke ha noe av.

Planene fremover er å fortsette med litt LP-trening, men jeg tviler på at det blir noen start i klasse II før etter at hun har hatt valper. Jeg har også planer om å få tatt kvalifiseringsprøven før jul og komme i gang med jakttrening ganske snart. Neste helg er det utstilling som står på planen, så da håper jeg dommeren ser at hun er en vakker liten frøken. :)

Etter stevnet fikk vi lunsj og middag hos min kjære mor. Da moren min gikk ned i kjelleren (og de nysgjerrige flattene selvfølgelig fulgte etter henne mens pudlene ble stående igjen oppe), og etterpå ba meg om å rope på Spiff, kom han jaggu med et spann med vaniljeis til meg. Det er hunden sin, det!

2 uker med Rikke

2011-11-04T23:59:00.003+01:00

Lille Rikke.

I dag har Rikke vært her i to uker, og det går fremdeles helt strålende. Hun føles ikke helt «min» riktig ennå, men det kommer vel etter hvert. Jeg storkoser meg med å trene henne, og det er ikke lenge før hun er like gal som gutta. ;) Jeg skal imidlertid være flink til å bevare roen hennes, men akkurat i LP-treningen liker jeg jo litt galskap. Hun er ikke på Spiff-nivå ennå, men jammen har hun fått opp intensiteten på disse to ukene! Hun synes helt tydelig det er kjempegøy med trening. Momentene til klasse I begynner å bli veldig bra, så det største problemet er egentlig at hun har en tendens til å ville legge seg ned fra sittende (hun har nok fått mest belønning for å ligge) og lineføring/fri ved foten. Her går hun litt for langt fra meg, så det må nok mye pirking til før jeg blir fornøyd. Det er jo som kjent mye lettere å lære hunden noe helt nytt enn å fikse på en «feil», så jeg har derfor byttet innsitt på innkallingen. Hun hadde direkte innsitt, men brukte lang tid på å sette seg på plass – hun tok på en måte en fordelsvending inn på plass (for dere som har drevet med hest). Så nå har hun lært seg å gå rundt meg i stedet, og det føles veldig bra. Hun er flink til å beholde farten og setter seg så å si helt rett hver gang.

Rikke hadde også lagt til seg en annen uvane – hun slapp nemlig ball/dummy 3–4 meter ifra meg hver eneste gang. Et par økter der hun lærte at hun måtte legge ballen i hånda mi for å få godbit, og problemet var løst. Nå har jeg belønnet med ball på trening, også med mange andre hunder rundt, og hun har levert i hånd hver gang. I sta testet jeg for første gang med en dummy også, og det var samme sak der. Så da er det vel bare å få tatt kvalifiseringsprøven snart. :) Jeg starter med jakttreningen i løpet av de nærmeste ukene, så det blir spennende. Jeg har vel bestemt meg for at Spiff ikke skal gå flere jaktprøver, med unntak av working tester, så da er det jo gøy å ha en hund å trene jakt med frem til jeg får meg valp igjen. Det er med litt blandede følelser jeg har kommet til den konklusjonen med Spiff, for jeg tror jo egentlig han kunne ha kommet mye lengre, men sånn blir det noen ganger. Han skal nok få trene litt for moro skyld, men det blir i hovedsak lydighet han skal få bryne seg på, og han elsker jo det også. Spiff elsker egentlig det meste, når jeg tenker etter.

Rikke er fremdeles for tykk, men det går riktig vei, selv om jeg synes det går veldig tregt. Hun har vært med på mange turer der hun har løpt mye disse to ukene, så jeg vil tro at noe av vektreduksjonen blir erstattet av litt ekstra vekt i form av muskler. Jeg håper i hvert fall det!

Rikke er en liten tispe og skal veie ca. 24,5–25 kg – da hun veide det, var hun i hvert fall slank og fin. Her er et bilde jeg tok en av de første dagene hun var her. Casir er i perfekt hold her – slank, men ikke mager. Lille Rikke er altså bredere over ryggen enn han er. Rikke har gått ned i underkant av en kg siden hun kom hit, så det er fremdeles et stykke igjen. Det skal sies at hun er mye feitere enn hun ser ut – men når man kjenner på henne, er man ikke lenger i tvil.

Og hvordan er så livet med fire hunder i hus, lurer du kanskje på? Vel, når sant skal sies, er det ikke så stor forskjell. Rikke måtte justeres litt i forhold til å gå i bånd, for selv om hun ikke trakk, gikk hun litt foran meg, men nå har hun lært seg å gå på linje med resten. Ikke det at det blir så mye båndgåing, for de går jo for det meste løs, men på tisserundene og i starten av hver tur eller når vi møter noen, blir det jo det. Fløyteinnkallingen har jeg ikke startet med riktig ennå, men hun kommer stort sett når hun ser at de andre reagerer på den, og hvis hun ikke gjør det, kommer hun på navnet sitt. Jeg tok en liten økt med henne i går der jeg tok med henne alene og trente på «kom», og det ble stor fremgang på bare noen repetisjoner. Skal trene inn fløyte snart også, men jeg har prioritert LP-treningen disse ukene. Og ettersom det hender at jeg ikke finner fløyta mi, er det viktig at hun lærer seg «kom» like godt som resten. Hun begynner å bli flink til å sitte og vente på kommando både når vi skal ut på tur eller ut/inn i bilen. I starten la hun seg ned eller reiste seg opp med en gang, så hun trenger mye trening på å holde den kommandoen hun har fått. Veldig deilig nå som hun har kommet inn i de daglige rutinene. Nå gjenstår det bare å lære henne at det ikke funker å dytte snuten på meg når hun vil ha kos (hun gjør det ikke så ofte, men jeg er veldig lite glad i hunder som kommer og maser om kos), så det blir en del ignorering om dagen. Det er allerede blitt bedre, og hun får selvfølgelig kos når jeg kaller henne til meg.

Mens Cisco for lengst er pensjonert fra konkurranser, har jeg vel også kommet frem til at også Casir er pensjonert. Det er også med blandede følelser, men det føles mest greit. Casir synes at jeg blir ekkel når jeg blir nervøs, og det er jo ikke noen vits i å gå med en hund som ikke trives i ringen. Det er litt surt at vi aldri klarte å få opprykket til elite når vi har vært sååå nære flere ganger (dumme, dumme fellesdekken), men for Casirs del er jo treninger uansett MYE morsommere enn konkurranser, så det er vel egentlig bare jeg som synes det er dumt. Selv om de er pensjonister, får de selvfølgelig treninger og de sprer glede hver eneste dag. Jeg er veldig fornøyd med hele flokken min. De er verdens søteste og morsomste på hver sin måte, så jeg ville ikke vært foruten noen av dem. Det er bare tre måneder til Casir er 9 år gammel, men jeg merker overhodet ingen aldringstegn på ham ennå rent fysisk. Ikke mentalt heller, kan jeg vel si. Det må i så fall være at han det siste året ikke er så tålmodig med valper lenger, så han får kun møte redde/usikre valper i entall, for med dem er han fremdeles super. Og så har han noen få grå hår på haka. Og forrige uke trakk han to knekte tenner, men det har vel egentlig mest med uforsiktighet og ikke alderdom å gjøre. Håper han holder seg ung i mange år til!

Casir har vakre øyne i mine øyne. :)

På tur går det også i hundre, men det er ingen som overgår Spiff. Tror han løper 10 ganger så langt som de andre i løpet av en tur. Men ikke bare det – han eier jo ikke hemninger! Han er den galeste hunden jeg noen gang har hatt og sannsynligvis får jeg aldri noen som er like gal som ham igjen. Det er kanskje like greit, men jeg klarer vel ikke helt å skjule at jeg faktisk digger den galskapen. Det blir aldri en kjedelig trening eller tur med ham! I går gikk vi en tur gjennom et hestebeite. Jeg gikk først ut gjennom feil port, så da jeg snudde for å gå tilbake, gikk Cisco, Casir og Rikke etter meg. Men Spiff – han syntes det var mye bedre å hoppe over gjerdet, selv om åpningen var 5 meter ved siden av.

Her er Spiff ved siden av gjerdet han hoppet over (mobilbilde).

Når jeg en vakker dag får kjøpt meg hus, tror jeg kanskje jeg blir nødt til å lage et ganske høyt gjerde for å være sikker på at han holder seg innenfor … Det er jammen underholdende å ha en hund som Spiff, men jeg skal innrømme at jeg får hjertet i halsen ganske ofte. Også da han hoppet over gjerdet, for jeg trodde et øyeblikk at han kom til å hekte et av bena og skade seg skikkelig.

Helt til slutt kommer et par bilder fra en tidlig morgen.

Tur med gjengen

2011-10-22T20:37:00.005+02:00

I går ble det tur i soloppgang, i dag i solnedgang. Men i dag var det overskyet, så det ble begynte å bli mørkt nesten da vi startet turen i femtiden. Det er det som er så synd med denne årstiden. Det kunne gjerne ha vært lyst i noen timer til. Jeg kunne selvfølgelig ha gått tur litt før, men jeg hadde bestemt meg for å gjøre noe jeg allerede har utsatt litt for lenge: hundene trengte sårt en klipp. I går badet jeg alle mine fire (må venne meg til å si det – jeg har eid Rikke hele tiden, men allikevel har hun jo ikke vært helt «min»), og i dag ble det klippings. Jeg brukte selvfølgelig lengst tid på Cisco.

Cisco var førstemann ut, og Spiff måtte som vanlig bort og slikke litt på ham. Jeg skjønner jo at Cisco synes at Spiff er litt innpåsliten.

Da alle var ferdigklippet, bar det altså ut på tur. Her er noen bilder fra turen:

Lille Rikke.

Mascot skal til frisør på mandag, så jeg må ta nytt bilde av gjengen etter at han har vært der.

Casir.

Spiff koste seg på tur og var nesten mer i vann enn på land. Sånn er det når det er vann mer eller mindre langs hele runden vi gikk i dag.

Cisco trives med litt mindre pels. Tror jeg.

Rikke er på slanker'n og bidrar heldigvis selv ved å løpe masse.

Mascot er kjempeglad og det har han all grunn til. Da hundene ble vaksinert på tirsdag, var han i tillegg på kontroll etter fjerningen av kreftsvulsten, og det ser kjempebra ut! Veterinæren var veldig, veldig overrasket, for kulen hadde vært skikkelig ekkel og vanskelig å fjerne, så hun trodde egentlig at den kom til å komme tilbake ganske raskt.

3 + 1 = 4

2011-10-21T23:15:00.001+02:00

Denne uken har Rikke blitt øyelyst på nytt siden det nå er over ett år siden sist og jeg skal pare henne på førstkommende løpetid, og heldigvis fikk vi også denne gangen beskjed om at det var perfekte øyne på en perfekt hund. ;) Vel – heeelt perfekt er hun ikke, for hun er for tykk. Men nå har Rikke flyttet permanent til meg, og ordentlige turer hver dag skal nok gjøre susen. Jeg har meldt henne på utstillingen på Kongsberg, så innen da skal hun forhåpentligvis være nede i riktig vekt, i hvert fall ikke langt unna.

Ettersom jeg plutselig kan trene henne hver dag, fant jeg også ut at jeg skulle melde henne på LP-stevnet på Alna om to uker. Jeg har ikke trent henne siden i juni, så jeg får bare satse på at hun ikke har glemt alt hun kunne da og at jeg i tillegg klarer å få lært henne øvelsene enda bedre. Det hadde jo vært gøy med opprykk til klasse II, men det spørs om vi rekker å bli klare til da. Jeg synes ukene bare flyr av sted. Nå er det snart bare to måneder igjen til jeg kan begynne å vente på løpetid! Og jeg ser virkelig frem til å kunne følge hele prosessen daglig (og håper av hele mitt hjerte at alt går som planlagt og at hun får valper).

Rikke må lære seg innkalling på fløyte nå som hun er heltidsmedlem av flokken.

Tror gutta synes det er litt stas å ha Rikke her og omvendt. De løper og herjer på tur, og inne ligger de og slapper av. Heldigvis er Rikke en av de enkleste hundene jeg vet om, så det er absolutt ikke noe problem å ha henne. Jeg merker egentlig ikke at det er en ekstra hund her. Hun går pent i bånd, kommer på innkalling osv., men som dere ser på videoen over, må hun lære seg innkalling på fløyte. :)

Men hun skjønner greia når alle de andre hundene reagerer.

I helgen er alle fem hos meg – dvs. også Mascot – så jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er veldig glad for at de er rolige inne. Mesteparten av tiden er det bare pusting og et og annet grynt som bekrefter at de er her.

Mobilblogg

2011-10-02T16:26:00.001+02:00

Da må det også testes å blogge fra mobilen. Takk for at du tipset meg om denne app-en, Linn! :)

En liten oppdatering

2011-10-01T13:47:00.008+02:00

Jeg er ikke den eneste som blogger sjelden om dagen, men sånn blir det bare i perioder. Kort oppsummert har alle hundene det bra, bortsett fra Casir, stakkars. Høsten er alltid verst for ham i forhold til allergien, særlig når høsten er så våt som nå. Han har klødd på seg sår, men nå begynner det heldigvis å roe seg. Det er både Casir og jeg glade for, for vi begge liker å kunne sove en hel natt … Spiff fikk ikke startet på noen jaktprøver i år, men fikk i stedet gå et par ganger til superkiropraktor Kristin for å få løsnet opp i noen kraftige låsninger i korsryggen. Nå er han helt fin igjen, men sesongen er jo over, så vi kommer til å trene lydighet fremover og håper å debutere i eliteklassen om noen måneder. Eller noe sånt. Cisco har kviknet til nå som det ikke lenger er så varmt i været, så jeg krysser fingrene for enda en vinter sammen med min beste venn.

I august var vi en helg i Hemsedal, og her et bilde fra en av fjellturene.

Som noen kanskje har oppdaget, har hjemmesiden min fått en ny layout. Jeg er verken veldig god i Photoshop eller Frontpage, men ved å prøve og feile og se litt på hva hun som lagde den forrige hjemmesiden for meg, har gjort, fikk jeg i hvert fall lagt ut siden. Har testet den i Opera (som jeg bruker selv), Mozilla Firefox, Chrome og Explorer, og det er kun i sistnevnte den ikke ser optimal ut. Der mangler den grå rammen på høyre side og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for at den skal bli synlig. Den mangler forresten når scrollbar-en kommer opp til høyre også, men da er det på en måte ikke like synlig. Forresten har jeg brukt samme mal for å lage ny side til hundeskolen også, hvis noen skulle ha lyst til å ta en titt på den.

Vakre Hemsedal.

Ellers har Spiff blitt bestefar igjen. Det ble også denne gangen åtte valper og 50/50 med tisper og hannhunder, altså nøyaktig det samme som kullet som ble født 17. mai. Dermed er Spiff bestefar til 16. Gleden var stor da han fikk leke med det ene barnebarnet sitt like etter sommerferien. Spiff må være en av de barnsligste bestefedrene som finnes.

Cisco hadde ingen problemer med 3 timers fjelltur. Ikke verst når man er over 12 år gammel!

Mascot er 10 år!

2011-08-25T14:35:00.003+02:00

Hurra for verdens fineste Mascot som er 10 år i dag! Det skulle man ikke trodd når man ser på ham. Han hopper og spretter fremdeles rundt som om han skulle ha vært en unghund. Mascot ble født den dagen kronprinsparet giftet seg, og derfor heter han selvfølgelig Micane's Little Royal Highness på papiret.

Dette bildet ble tatt på hytta for 1,5 uke siden.

Samme dag som bildet over ble tatt, fant jeg en kul på venstre side av Mascots kjeve da jeg barberte snuten hans. Da jeg åpnet munnen hans, luktet det så fælt at jeg brakk meg. Det virket derimot ikke som om Mascot hadde vondt. Dagen etter var Mascot hos veterinær og tok en prøve av kulen. Svaret kom noen dager senere … det var ikke positivt. :( Kulen var ondartet. Veterinæren var ikke veldig optimistisk, men anbefalte å fjerne kulen. Det ble gjort for to dager siden, og veterinæren ble ikke mer optimistisk da, dessverre. Som hun sa får vi bare håpe at den ikke kommer tilbake, men hun har en sterk mistanke om at den vil det. Men i det minste håper vi selvfølgelig at vi har gitt Mascot litt ekstra tid. Her krysses alle fingre og poter i håp om at herlige Mascot kan spre glede i noen år til. Selv om ikke Mascot bor sammen med oss til daglig, er han her så ofte at han føles som en del av flokken, så det vil bli fryktelig tomt uten ham.

Verdens aller beste Mascot.

Mascot ville absolutt ligge i den store sengen sist vi var på hytta, og la seg der selv om Cisco allerede lå der. Det er første gangen det har skjedd.

Noen ganger måtte Mascot innfinne seg med å ligge i en annen kurv.

Men som oftest fikk han det som han ville. Det er jo helt naturlig at den minste hunden tar den største sengen slik at den største hunden må ta til takke med den minste sengen.

Mascot koser seg på blåbærtur.

Noen glimt fra sommeren

2011-08-18T23:50:00.002+02:00

Spiffs favoritthobby ved siden av å hente dummyer.

I sommer har vi som vanlig vært en god del på Sørlandet. Jeg elsker å være der nede. Hvis jeg vil trene litt med gutta, er det bare å gå rett ut døra. Hvis jeg vil at de skal bade, tar det meg 3 minutter å gå ned til nærmeste badeplass. Og hvis jeg vil gå tur med dem, trenger jeg egentlig ikke å ta med bånd, for vi møter nesten aldri noen og vi trenger heller ikke å gå i nærheten av noen trafikkerte veier. Skulle ønske jeg bodde sånn hele året, jeg. Overgangen til hverdagen blir stor når man bor i 3. etasje i blokk med utsikt til Østre Aker og E6. :( Godt jeg har utsikt til jorder og skog også, så kan jeg i hvert fall late som om jeg bor på landet.

2 minutters gange fra hytta.

Stakkars Cisco skulle nok egentlig bare ta en godbit jeg kastet til Spiff som var i vannet, men feilberegnet litt og skled uti.

Tja, hva skal man si?

Casir.

Fineste flat-gutta i hele verden. :)

Casir synes fremdeles det er gøy med tang og tare.

Sistemann uti er en pingle!

Mascot har også vært på ferie.

Det dugget litt på vinduene.

Utsikt mot Tromøya fra hytta.

Utsikt mot Tromøya og Merdø (helt til høyre bak trærne).

Sen kveld. Også kalt soloppgang.

Det har vært en sommer med veldig skiftende vær og mange fine skyer.

Stølsviga.

Store Torungen fyr sett fra Stølsviga.

Verdens fineste Cisco som jeg var helt sikker på at jeg skulle miste i sommer … Det var nesten så jeg bestilte time til den siste turen til veterinæren … HELDIGVIS har han kviknet til igjen og er glad og sprek. Han er nå 12 år og 4 måneder gammel.

Gode Cisco-en min.

Håper Cisco holder seg pigg nå slik at jeg kan ha ham leeenge ennå.

Valpeplaner

2011-08-06T12:55:00.001+02:00

Nå er det endelig offisielt: Nifty Dude er godkjent som kennelnavn. :) Veldig deilig at det gikk i orden. Det kom vel ikke som en overraskelse på noen at det ble kennelnavnet. Mulig det er litt dumt å ha «dude» i kennelnavnet, for jeg håper jo jeg får noen tisper også, men navnet gir meg så gode assosiasjoner. Det er Cisco som heter dette på papiret (han heter Bravissimo's Nifty Dude), et navn jeg selv fikk velge for over 12 år siden. Jeg synes det er fint å kunne minnes en hund som har betydd og betyr så mye for meg på denne måten. Dessuten synes jeg «Nifty» passer meget bra på en flat (og Cisco, selvfølgelig). Det kan bety følgende:

1. pleasing, apt, or stylish
2. quick, agile: he's nifty on his feet

1. attractively stylish or smart: a nifty new dress for Easter.
2. very good; fine; excellent: a nifty idea.
3. substantial; sizable: We sold the car for a nifty profit.
4. something nifty, as a clever remark or joke.

Slang Dictionary

neat; smart. : That is a pretty nifty car you have there.
n.
a fifty-dollar bill. (From nifty-fifty.) : He paid me with a nifty and a domino.

Ikke bare er kennelnavnet i orden, men nå er det også endelig offisielt hvilken hannhund jeg skal bruke på Rikke. Allerede før sommeren hadde jeg fått ja til å bruke en hannhund jeg lenge har tittet på, men jeg ville være helt sikker på at dette ble riktig for meg før jeg publiserte det. En ting er å lese om en hund og se bilder av den, noe helt annet er å oppleve hunden i virkeligheten. Derfor var jeg en tur i Danmark på tirsdag for å hilse på den utvalgte: Birkebo Daimon Albert. Og gjett om han falt i smak! Jeg er fremdeles litt overveldet, for jeg hadde ikke trodd jeg skulle falle så pladask for ham. Jeg ble tatt imot med åpne armer på kennel Birkebo og der ble jeg møtt av 11 flatter i alle aldre – fra valp til en på nesten 14 år. Det var særlig en jeg bet meg merke i, og gleden var stor fra min side da jeg fikk vite at det var Albert.

Fine Albert.

Jeg var der i fem timer og fikk hilse på både Alberts kullbror som var på pensjonatet (de driver hundepensjonat), Alberts helsøster som er ett år yngre, Alberts mor og Alberts halvbror. Moro å se hele familien. Jeg fikk også se Albert under trening, og jeg likte det jeg så. Ikke noe stress, men derimot en rolig og konsentrert hund som allikevel jobbet i høyt tempo med stor intensitet. Albert er 2,5 år gammel og har akkurat fått sin første 1. premie i åpen klasse på B-prøve. Han har også vært med på to praktiske jakter der han har fungert veldig bra. Han har så langt apportert mange forskjellige viltslag uten problemer, også skadeskutt. Han har heller aldri ødelagt noe vilt og har gjennomgående myke, fine grep og har bra avleveringer. Han har nylig fått sitt første cert på utstilling (både det og 1. premien på B-prøven fikk han etter at jeg hadde spurt om å få bruke ham). Alberts morfar og oldefar er begge to danske dobbeltchampioner, dvs. at de både er dansk brukschampion (som de blir etter å ha tatt cert fra A-prøver der det blir skutt fugl og fra B-prøver der det blir brukt kaldt vilt) og fra utstilling, og det er også dette målet Alberts eier Anette jobber mot. Det var hun som førte Alberts morfar til dobbeltchampionatet. Her håper jeg selvfølgelig å få frem gode arbeidshunder som samtidig beholder rasens særpreg utseendemessig, og som selvfølgelig har herlig gemytt, er friske og blir supre familiehunder. Resten av slekta er for det meste basert på gamle danske og engelske arbeidslinjer. Bl.a. beskrives Alberts far (Bjugel's Djuelpisker Monty) som en meget dyktig jakthund som også har gitt flere dyktige avkom. Monty har fått 1. premie i åpen klasse både på A- og B-prøver.

Albert har et herlig gemytt og jobber sammen med andre hanner uten problemer. Han er dessuten glad i valper, noe som også kan sies om Rikke. Med kombinasjonen ønsker jeg også å få inn linjer som ikke er mye brukt her i Norge. Det er en liten mulighet for at det blir noen brune valper. Rikke er gentestet, så jeg vet at hun bærer brunt, mens Alberts mamma bærer brunt og kan ha gitt dette videre til Albert. Alberts kullbror har fått brune avkom og halvbroren hans, som jeg møtte på tirsdag, er brun. Dette er ikke noe jeg egentlig er veldig opptatt av, for jeg vil helst ha svart hund selv, men dersom det skulle komme en brun en som sjarmerer meg i senk, skal jeg i tilfelle ikke velge den bort bare pga. fargen. :) Jeg er så glad for at jeg får lov til å bruke ham og gleder meg allerede til jeg skal nedover igjen for å pare Rikke en gang på nyåret.

Albert følger konsentrert med.

Rikke fikk løpetid tidligere enn forventet, så da kan det se ut som om hun nå løper hver 6. måned. Hun hadde løpetid i januar og fikk det igjen nå i juli. Jeg har derfor valgt å vente med å pare henne til neste løpetid som da forhåpentligvis kommer i januar/februar. Jeg gleder meg veldig og håper at alt går i orden. :)

Albert har stor fart både ut til dummyen og hjem igjen.


Albert har i tillegg mørke øyne med et herlig uttrykk, noe som vil passe bra til Rikkes noe lyse øyne.

Fine Albert som jeg har falt helt for.

Albert tok en tur innom båten da han skulle hente en dummy.

Ikke noen forsøk på å riste seg før dummyen var i hånd her i gården.

Mer info med stamtavle kommer på hjemmesiden etter hvert. Men jeg måtte bare dele dette med dere trofaste blogglesere nå. :)

Og et lite tips: Klikk på bildene for å se dem i større format.

Elite neste!!!

2011-06-22T23:00:00.005+02:00

Å, så fantastisk det er å skrive den overskriften. :)

Spiff hørte på meg! I forrige blogginnlegg sa jeg jo at dersom Spiff gadd å få opprykket til elite lydighet snart, kan vi fokusere på jakttreningen resten av sesongen. Tror jakttreningen fristet, for i går bestemte Spiff seg for å gjøre en flott innsats i LP-ringen. Herlig! :D

Det var Hønefoss Hundeklubb som hadde kveldsstevne – for øvrig et kjempekoselig stevne med veldig fine ringer, hyggelige folk og dommere, så dit drar jeg gjerne tilbake – og jeg hadde meldt på både Rikke og Spiff. Rikke skulle debutere i klasse I og jeg var ganske spent. Ettersom Rikke ikke bor hjemme hos meg og jeg kun har trent henne ca. 10 ganger i løpet av de siste månedene (det kan i hvert fall ikke være mye mer), blir det jo ganske annerledes enn å gå med de jeg har hjemme. Ikke har hun noen gang vært på et stevne, jeg har aldri trent henne i fellesdekk sammen med ukjente hunder (har faktisk kun hatt henne i fellesdekk et par ganger sammen med mamma Tippi og halvsøstrene Indie og Molly) og hun har kun trent tannvisning noen få ganger, men aldri med helt fremmede. Fôrverten har vært på noen treninger i hundeklubben der hun bor, men det er lenge siden og jeg vet heller ikke helt hva de har trent på der.

Klasse I var delt mellom to ringer. I ring 1 var det Arild B. som dømte. Rikke var så søt og oppførte seg helt eksemplarisk. Her er karakterene våre:
Tannvisning: 10
Fellesdekk: 9 – Hun la seg litt skjevt og brukte litt tid på å tenke seg om på oppsittet. Er kjempefornøyd, for vi måtte ha omstart på fellesdekken fordi en av de andre hundene gikk bort til de andre hundene med en gang, deriblant Rikke som ble liggende selv da han sto over og snuste på henne.
Lineføring: 8 – Hun gikk litt langt fra meg og satte seg under sakte marsj. Det siste var førerfeil, for jeg gikk for sakte.
Dekk fra holdt: 8,5 – Hun brukte litt lang tid på å tenke seg om på oppsittet. Husker ikke om det var noe mer hun ble trukket for.
Helhet: 9

Men så var det inn i neste ring, da. Her var det Øystein Ø. som dømte. Her var vi litt uheldige, dessverre:
Innkalling: 6 – Rikke så vekk og fikk ikke med seg at jeg kalte på henne, så jeg måtte kalle henne inn en gang til. Her burde jeg ha ventet litt med å kalle henne inn, for hun hadde nok sett på meg i løpet av kort tid. Hun satte seg også litt skjevt bak meg.
Stå under marsj: 5 – Jeg syntes Rikke stoppet litt tregt, så jeg sa «stå» en gang til. Det hadde jeg nok ikke trengt. I tillegg markerte jeg litt andre gangen.
Hopp over hinder: 8 – Hun snuste litt idet jeg gikk ifra.
Avstand: 7 – Hun la seg litt raskt ned og måtte ha dobbeltkommando på oppsittet.
Helhet: 8 – Jeg opptrådte visst veldig korrekt i ringen.

Totalt endte vi på 155,5 poeng – kun 4,5 poeng fra opprykk!!! Det var litt surt, men jeg er allikevel kjempefornøyd med henne. Hun ble nr. 7 av 13 og fikk 2. premie og sølvmerket. Hun var helt nydelig å ha med seg. Så rolig da vi ventet utenfor ringen og så glad og med i ringen. Hadde ikke jeg latt meg stresse i ring 2, tror jeg nok vi hadde hatt opprykket, men uansett: jeg fikk se det jeg ville se. Rikke fungerte helt supert! Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gå noe mer med henne, men må innrømme at det ga mersmak. Det er bare det at jeg egentlig ikke har tid til å trene henne i tillegg til mine egne. Vi får se hvordan det blir til høsten. Det var også uvant å gå klasse I igjen. Det er jo noen år siden sist nå. Etter å ha gått i klasse III i noen år (med Casir), ble klasse I-programmet veldig kort!

Søte, lille Rikke med sølvmerket sitt.

Så var det etter hvert Spiffs tur. Han skulle også gå for Arild B. Vi var startnummer 1, noe jeg egentlig hater, for jeg blir ofte litt stresset når jeg ikke får mer enn 2 minutter å varme opp på etter fellesøvelsene. Her er karakterene våre:
Fellessitt: 10
Fellesdekk: 9,5 – Han måtte tenke seg om et halvt sekund ved oppsittet.
Fri ved fot: 8,5 – Jeg følte at han ble litt mye, litt langt frem og mistenkte at han var litt skjev, men jeg fikk egentlig bare beskjed om at det var jeg som mistet poengene fordi jeg brukte overkroppen litt mye under «to skritt frem» på forflytningene. Det var bl.a. her jeg følte at han ble litt veldig skjev. Tror dommeren liker hunder med Spiffs attitude.
Sitt under marsj: 8,5 – Her husker jeg ikke helt hva han trakk for, men mulig det var noe jeg gjorde her også.
Innkalling med dekk: 8,5 – Her fikk jeg skryt av dommeren fordi jeg sa kommandoen «dekk» før han hadde kommet på høyde med dommeren, for dermed la Spiff seg akkurat på høyde med dommeren. Men han kunne ønske et enda kjappere dekkmoment. Jeg er helt enig. Forresten tok Spiff direkte innsitt på innkallingen, og det er noe jeg har gått over til bare de siste dagene, så jeg er fornøyd med det.
Ruta: 8 – Spiff flyttet seg litt fra jeg sa «stå» til jeg sa «ligg» og på innkallingen løp han først foran meg før han kom inn på plass. Resten var veldig bra.
Apport over hinder: 7 – Spiff bommet på opptaket, som vanlig, og ble litt leken på andre forsøk. Her gikk han rundt meg på innsittet og dermed rullet han litt med apporten i munnen. Det er bl.a. derfor jeg har bestemt meg for å endre på innsittet. De andre mine har fungert så bra med å gå rundt meg, mens Spiff er kjappere og mer presis på direkte innsitt. Når han går rundt meg, ser jeg at buen fort blir for stor og han begynner lett å rulle med apporten.
Metallapport: 8,5 – Bra tempo, men litt nølende i opptaket og kunne hatt litt høyere tempo hjem. Direkte innsitt igjen, så avslutningen var mye bedre enn på apport over hinder. Fikk også litt trekk for at jeg viftet litt med venstre finger, men det gjorde jeg altså for å hjelpe ham til å huske at hun skulle direkte inn på venstre side.
Neseprøve: 7 – Kjempetempo, fint søk, men mistet pinnen på vei hjem. Spiff har litt dårlig tid noen ganger og har som kjent litt løse grep, så han blir litt slurvete. Direkte innsitt og fin avlevering.
Avstand: 7,5 – Litt uheldig her og Spiff la seg i stedet for å sitte en gang, men satte seg da jeg kommanderte på nytt. Ellers veldig bra.
Helhet: 9

Jeg overbeviste meg selv om at jeg hadde fått en 2. premie og sannsynligvis var et halvt poeng fra opprykk, for jeg turte ikke å tro at jeg kunne ha gått til en 1. premie, men visste at jeg var veldig, veldig nær. Jeg var uansett kjempefornøyd til tross for litt småplukk her og der, for følelsen i ringen var helt fantastisk. Jeg fikk også veldig positive tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente, og det selvfølgelig alltid hyggelig. :) Da de leste opp 3. plassen med 1. premie og det ikke var meg, kunne jeg endelig juble. Spiff kom på 2. plass med 263,5 poeng (og man får opprykk ved 256 poeng, for de som ikke vet det). Hurra! Spiff fikk både gullmerket med hvit emalje, tre baller som piper, en liten fôrprøve, 1 kg Royal Canin og rosett, så han var også fornøyd. ;) Synes også det var litt gøy at på stevnet var det tre retrievere som går i AK jakt, og av disse tre fikk to av dem (deriblant Spiff) opprykk til elite lydighet, mens den tredje debuterte i eliteklassen med en 3. premie.

Og forresten – vi kom 0,5 poeng bak vinneren …! Og 3. plassen havnet 2,5 poeng bak oss, så det var jevnt i toppen! Her er resultatlistene for alle klassene: http://www.honefosshundeklubb.com/apps/blog/entries/show/7480061-resultater-fra-lp-stevnet-21-06-

Spiff har fått gullmerket med hvit emalje og synes selv han ble ganske kjekk med det rundt halsen.

Fine rosetten.

Nå går Spiff bare under navnet «elitehunden» her i heimen og han soler seg i glansen. Tror denne hunden gjerne kunne ha vært fotomodell på fulltid, for han elsker både å bli stelt med og bli tatt bilder av.

Flatmesterskapet 2011

2011-06-17T14:34:00.007+02:00

Årets Flatmesterskap fant sted på Hokksund Camping i helgen som var. Lørdag var det utstilling i nitrist regnvær – ikke akkurat det jeg hadde sett for meg. Heldigvis ble jeg tilbudt plass i et telt, så da slapp jeg å sitte under en stor paraply for meg selv. Jeg er jo som kjent ikke så veldig glad i å stille Spiff, men ettersom Aud Grete (som stilte Spiff så fint da han ble stilt på Flatmesterskapet for to år siden og fikk CK) er hjemme med valpekull, måtte jeg ta den jobben selv. Det endte med excellent og uplassert i bruksklassen. Spiff fikk en fin kritikk med bl.a. «meget godt hode», «herlig uttrykk», «beveger seg meget godt» og «utmerket pels og hale». Spiff ble nok litt for lett i typen for denne dommeren (i hvert fall sammenlignet med de hundene han satt opp) og fikk ikke CK, så utgangspunktet for selve Flatmesterskapet kunne ha vært bedre. Når det er sagt, hadde jeg i år ingen ambisjoner om noe som helst, for vi er i en liten LP-boble om dagen og har ikke trent jakt siden kurset vi var på i mai. Hvis Spiff bare kunne ha fått dette opprykket til elite i LP, kan vi fokusere fullt på jakt resten av sesongen. Hører du, Spiff?

Rikke var påmeldt utstillingen. Dette var hennes første utstilling, og den lille frøkna oppførte seg helt eksemplarisk. Hun sto fint, logret og løp fint, så jeg er kjempefornøyd. Hun ble dessverre litt for liten for dommeren, både i størrelse og substans, så det ble very good på henne. Han sa til meg at hun ville fått excellent dersom hun var unghund, men at det ble for lite av henne i åpen klasse. I kritikken fikk hun bl.a. «meget god type», «velskåret hode», «korrekt vinklet bak», «god benstamme og poter» og «god pels og hale». Begge to er for øvrig helt nedrøytet.

Lørdag kveld ble også litt våt, men da regnet det ikke lenger, for å si det sånn. ;)

Søndag var det klart for working test. Jeg hadde kun meldt på Spiff ettersom jeg bare har trent LP med Rikke og Casir er pensjonert fra jakttrening. Jeg gidder ikke å betale for at Casir skal lure på om han skal gidde å hente en dummy eller ikke. Å ha det gøy, var planen. Vi startet på post 5, så jeg beskriver postene i den rekkefølgen vi gikk:

Post 5:
Enkeltmarkering i åpent skogsterreng. Dummyen havnet bak et veltet tre. Spiff hoppet frem da jeg satte ned hånda før jeg sendte. Markerte bra. 18 poeng.

Post 1:
Enkeltmarkering fra sti og inn i tett skog. Skjult nedfall og umulig å se hunden når den jobbet. Spiff hoppet frem da jeg satte ned hånda. Han løp litt for langt ut, men jobbet seg etter hvert inn i riktig område. Ble litt distrahert av noe da han skulle avlevere dummyen, så jeg måtte inn med en ekstrakommando der. 14 poeng.

Post 2:
Enkeltmarkering på oversvømt område. Tror ikke han trengte å svømme for å hente dummyen, men måtte jo løpe litt i vann. Lang avstand fra der vi sto frem til vannet. Spiff hoppet frem da jeg satte ned hånda og la ned dummyen fra vann for å riste seg. Jeg prøvde ikke å stoppe han engang, for jeg tenkte at det ser bedre ut at han rister seg uten at jeg sier noe enn at jeg sier en hel masse og så rister han seg allikvel. ;) Skal trene på dette i sommer, altså. Høy fart og han spikret markeringen. 14 poeng.

Post 3:
Dirigering med skudd. Ikke så lang avstand, inn i noe buskas ved siden av en sti. Spiff satt rolig (!) da jeg satt ned hånda, løp rett ut, litt for langt, men søkte seg raskt tilbake til riktig område og fant dummyen. Jeg forsøkte å hjelpe til med å fløyte stopp og søk, men Spiff fikset dette selv uten min hjelp, så vi kan vel kalle dette en stor porsjon flaks (og 1 stk. meget ulydig hund i forhold til fløytesignalene). 15 poeng.

Post 4:
Enkeltmarkering på vann. Dette var en lang markering ut i et sivområde. Før selve vannet var det masse vann pga. oversvømmelse og vi sto nesten i selve vannet, så de måtte bokstavelig talt løpe i vannet et stykke før de kunne svømme. Spiff hoppet frem da jeg satt ned hånda, resten gikk helt supert. Han leverte til og med dummyen uten å riste seg, men det hadde nok en sammenheng med at han løp i vannet helt frem til der jeg sto. 19 poeng (og dagens beste hund på denne posten). Det er noen fordeler med å være gal når det kommer til vann, for på denne posten nullet hele åtte hunder (til sammenligning var det to hunder som nullet på post 1, ingen som nullet på post 2, ingen som nullet på post 3 og en som nullet på post 5). Den ene av hundene på denne posten hadde bare skikkelig uflaks og fant noe som lignet på en dummy i vannet, mens det de fleste slet med, var overgangen ut til selve vannet, sa dommeren.

De seks beste i hver klasse ble ropt opp og fikk premier, og vi fikk først vite at vi ble nr. 2. Dette visste jeg at ikke stemte, og det viste seg at de bare hadde tatt med som også var på utstillingen lørdag. Ettersom working test-en var åpen for de andre retrieverrasene og også de som ikke ble stilt ut, ble det jo litt annerledes. Vi kom i stedet på delt 5. plass sammen med to andre flatter med 80/100 poeng og fikk et lite glass for det. Jeg skal innrømme at jeg tenker litt på at jeg burde ha trent mer på forhånd, slik jeg hadde tenkt, men kan jo ikke være annet enn fornøyd med dette treningsgrunnlaget. Spiff er veldig morsom å gå med og working test er en prøveform jeg virkelig liker.

De hadde også regnet ut sammenlagtresultatene på working test-en for alle klasser, og totalt endte Spiff der opp på en delt 9. plass av 45 hunder. Fornøyd med det! I selve Flatmesterskapet ble han nr. 8. Fornøyd med det også. Det var heller ikke mange poengene som skilte i år. Vinneren hadde 109,2 poeng, mens Spiff hadde 98 poeng (samme poeng som nr. 7 i Flatmesterskapet – vet ikke hva som gjorde at den ble plassert foran oss i stedet for at vi kom på delt 7. plass).

Det var som vanlig en veldig hyggelig og morsom helg, så jeg gleder meg allerede til neste år. Men fy så sliten man blir etter en sånn helg! Det er en grunn til at dette innlegget først kommer i dag.

Helt til slutt kommer noen bilder som Ann Cathrin fra kennel Lykkejegeren har tatt. Tusen takk for det, Ann Cathrin! :) Og tusen takk til deg, Linda (også kennel Lykkejegeren), for en veldig hyggelig helg. :)


Spiff får litt kos mens vi venter mellom postene.

Spiff venter, jeg er mest sannsynlig på Facebook, samtidig som jeg tydeligvis er i ferd med å kle av meg.

Spiff på sin beste post for dagen.

LP-trening i solen

2011-06-01T17:14:00.003+02:00

«Sola skinner og jeg er så glad. Det er fordi jeg trener hund i dag.»

Det er kanskje ikke akkurat sånn sangen til Jokke går, men jeg fikk melodien på hjernen og solen skinner faktisk i dag. Herlig! Spiff har fått en liten økt med LP sammen med våre faste treningskompiser, mens de to andre har fått leke seg litt, de også, men det var mest fordi jeg ville ta noen bilder. Det blir jo sjelden supre bilder når solen står høyt på himmelen, men jeg legger ut noen bilder allikevel, jeg. Jeg prøver i hvert fall å holde litt liv i bloggen. Facebook har liksom tatt over litt mye, så det blir jo til at mange av de små oppdateringene kommer der. Men det er mange blogger jeg virkelig savner, så jeg håper at folk blir flinke til å blogge igjen! :)


Tungekrøll.


Spiff synes det lukter veeeldig godt på trening i dag. Kan det ha noe med at det står en løpetispe ca. 5 meter bortenfor?

Men selv om løpetisper lukter veldig godt, klarer man heldigvis å konsentrere seg uten problemer når man får beskjed om det.

Innimellom klarer man til og med å slappe av litt, selv om det lukter helt fantastisk.

Spiff sikter seg inn på ballen.

Nesten opptak.

Apport.

Cisco tar en high five og må konsentrere seg litt om det.

Casir har verdens fineste ball.

Det er virkelig verdens fineste ball.

Casirs obligatoriske hopp før opptak.

Casir synes drakamp er kult.

Det er også kult å fange ballen i lufta.

Treninger

2011-05-29T23:51:00.000+02:00

For et par uker siden skrev jeg at det eneste som nå gjenstår i forhold til Rikkes trening mot klasse I, er stå under marsj. Nå kan jeg fortelle at på fredag gikk det et stort lys opp for Rikke. Fra ikke å ane hva «stå» i det hele tatt dreide seg om uten godis foran nesen, klarte hun i løpet av økten å stoppe raskt bare på kommandoordet og bli stående uten å flytte på seg. Hun blir bare morsommere å morsommere å trene med, og jeg blir bare mer og mer forelsket i lille Rikke. Jeg gleder meg til å gå klasse I med henne (selv om jeg sikkert blir nervøs når dagen er her) og håper at vi klarer å vise frem noe av det vi har trent på i et par måneder nå. Det er noe helt annet å trene en hund bare ukentlig eller annenhver uke, som vi driver med, mot å trene en hund som bor hjemme, for vi går jo glipp av mye av de daglige småtingene som jeg alltid gjør med gutta.

I dag møtte jeg Rikkes kullbror Ibsen som var på besøk fra Danmark. Det er første gangen jeg har sett ham siden de var 7,5 uke gamle, så det var veldig moro å se ham igjen. Han har opprykk til klasse B bruks i Danmark og har fått excellent på utstilling (tror bare han er stilt en gang). Han var veldig annerledes enn Rikke i utseendet. Mens Rikke har mye fra Tippi (mor), har Ibsen mye fra Zomby (far). Morsomt å se hunder fra samme kull, altså.

Spiff fungerer også bra på trening om dagen, og vi har altså fokus på innkomster og avleveringer og innkalling med dekk. Ser at jeg har slurvet litt her. Så hvis jeg kunne ha fått Spiffs tempo og intensitet, Casirs kjappe momenter og fine avslutninger/avleveringer, Casirs holdter og bakpartskontroll, Ciscos plassering på fri ved foten, Casirs opptak og Spiffs konsentrasjon, tror jeg vi snakker om den perfekte hund. ;)

LP-stevne med Spiff

2011-05-23T13:00:00.003+02:00

I går var det LP-stevne med Spiff'ern igjen. Stevnet var på en idrettsplass på Nordkisa, og for et flott sted å gå på stevne! Herlig underlag (gress), stor ring og masse plass rundt ringen til å varme opp på. Me like!

Spiff på trening med Hanne og Sunniva for noen dager siden.

Det var bare fire påmeldte i klasse III, men kun tre møtte. Hun ene kjenner jeg fra før og hun andre visste jeg også hvem var fra før, så vi ble sittende sammen. Vi hadde oppmøte kl. 11.30, men først 14.30 kom vi inn i ringen. Når jeg i tillegg var tidlig ute og var på stevneplassen før 10.30, ble det noen timers ventetid, men da hjelper det definitivt med veldig hyggelig selskap rundt ringen! Spiff ble tatt ut av bilen noen timer før vi skulle inn og jeg hadde ham bare i bånd ved siden av meg. Jeg tenkte at han muligens var litt sliten etter lørdagen (det var definitivt jeg), for da var vi ute i skogen fra kl. 10 til nesten 18 og gikk to liksom-AK-prøver for noen som var på et prøvelederkurs. Vel, så feil kunne jeg ta, for Spiff var langt fra sliten. Faktisk var han litt for heit, men det synes jeg er et luksusproblem. Med tanke på at jeg har slitt med at Casir synes jeg blir så ekkel når jeg blir nervøs og dermed daler i ringen, er følelsen av å gå med en hund som er too much, heeelt fantastisk.

Det har dessverre ikke blitt mest trening i forkant av dette stevnet, så innstillingen min var at vi bare skulle ha det gøy i ringen, så fikk et eventuelt opprykk bare bli bonus. Jeg vet at Spiff er ustabil på enkelte øvelser og at han trenger mer rutine, men samtidig vet jeg at han også kan gjøre alle øvelsene til nært opp til en 10-er, så egentlig kunne alt skje. Jeg var kjempenervøs på morgenen og sov også litt dårlig natt til i går, men etter all ventingen på stevnet, forsvant heldigvis den verste nervøsiteten og jeg klarte til og med å spise matpakken min. Det er begrenset hvor lenge man klarer seg på en frokost-smoothie (for øvrig verdens beste banan- og blåbærsmoothie som jeg lager selv – mmm). Jeg ble litt nervøs igjen til fellesøvelsene, mens da jeg kom inn i ringen igjen etterpå, forsvant alle nervene. Herlig følelse!

Her er i hvert fall poengene:

Fellessitt 1 minutt: 10

Yes, Spiff satt uten å rikke på en labb. Han pleier nemlig å trippe med frambena like før jeg er tilbake hos ham.

Felllesdekk 3 minutter m/skjult fører: 0

Etter ca. 1 minutt hadde Spiff ligget med veldig høy hals og etter ca. 2 minutter hadde han reist seg opp. Han sto og logret veldig. Da gikk dommeren mot ham for å hente ham, og da kom han henne i møte. Jeg fikk beskjed om å kalle ham inn da han var ved dommerteltet, og jeg skjønte jo ikke noe. Hadde Spiff løpt til teltet? Ble litt lettet da jeg hørte at han ikke hadde gjort det, for jeg vil heller at han skal bli der han er selv om han reiser seg enn at han skal løpe et annet sted. Ifølge dommeren virket det som om Spiff ble berørt av at hunden ved siden av lå og pep hele tiden, og det kan jo hende han ble det, men det skal han uansett takle. Dette tar jeg på min kappe, for jeg har faktisk ikke trent dekk med skjult fører siden sist stevne, og det var jo første gangen han satte seg opp på en fellesdekk. Ikke roet jeg ham ned før han skulle inn til fellesøvelser heller, og det vet jeg jo egentlig at jeg må gjøre.

Fri ved foten: 8

Spiff var heit og kom for langt frem og ble til tider litt skjev. Dommer trakk også for at han ikke rygget ved siden av meg på «to skritt tilbake». Det har jeg faktisk ikke trent så mye på, for ifølge en annen dommer som jeg gikk et treningsstevne for i fjor, står det ikke noe sted at hunden også skal rygge, så han mente at hvordan hunden beveger seg de to skrittene tilbake ikke har noen betydning. Casir kan jo rygge ordentlig, så da skal jeg lære Spiff dette også. Jeg er forresten veldig glad i slike dommere som gir tilbakemelding for hva de trekker for, for da vet jeg hva jeg skal jobbe med videre. Og jeg er veldig fornøyd med å få 8, for jeg merket selv at Spiff ble altfor heit.

Sitt under marsj: 8

Ettersom Spiff har stått på de to siste stevnene, safet jeg med «sssssittttt», og dermed mistet vi to poeng. Helt riktig av dommeren. :)

Innkalling med dekk: 6

Spiff kom i et kjempetempo, og da vet jeg at han bruker litt lang tid på å stoppe. I tillegg kunne jeg kanskje ha sagt kommandoen litt før, for han skulle jo liksom stoppe på høyde med dommeren, men det gjorde han definitivt ikke. I tillegg satt han litt langt fra meg på innsittet.

Ruta: 6

Spiff spurtet ut i ruta, stoppet da jeg sa stå, la seg da jeg sa ligg og ble liggende til jeg kalte ham inn. Men i stedet for å komme inn på plass ved siden av meg, raste han forbi meg på feil side inn i teltet til skriver, så jeg måtte kalle ham tilbake. «Det var synd, der røyk 10-eren», sa dommeren. Jeg lo så jeg nesten ikke klarte å avslutte øvelsen. Og jeg er veldig fornøyd med at det jeg faktisk har trent på de siste ukene, nemlig at Spiff skal løpe raskeste veien rett inn i ruta og ikke inn fra høyre, faktisk har gitt resultater.

Apport over hinder: 8

Spiff spurtet ut, bommet på apporten, tok den i farten på vei tilbake, satte seg litt langt fra meg på innsittet. Dommer trakk for opptak og innsitt.

Metallapport: 7

Spiff spurtet igjen ut, tror kanskje han bommet på opptaket på vei ut her også (må lære ham å bli mer presis på opptakene – tips tas imot med takk!), travet i høyt tempo tilbake, og tok like godt to runder rundt meg før avlevering. Her må jeg igjen bare skylde på meg selv, for jeg må trene mye mer på avlevering. I jakta tar jeg imot dummyen i front, så jeg tror Spiff blir litt usikker når jeg ikke bøyer meg mot ham og viser at jeg vil ha apporten. Her lo jeg forresten også høyt.

Neseprøve: 5

Pinnene ble lagt i en sirkel. Spiff søkte fint over pinnene (dog med en liten stopp der han tittet på meg før han søkte videre) og plukket riktig pinne uten å nøle, men slapp den to meter foran meg. Jeg sa «nei, apport», og han plukket opp og avleverte. Jeg kunne visst fått 7 poeng dersom han hadde plukket den opp uten at jeg sa noe, men det er ikke så farlig. Jeg ville heller bruke anledningen til å vise at det var feil å slippe pinnen.

Avstand: 7

Spiff la seg dessverre ikke med albuene helt i bakken på neddekket, så jeg måtte gi ham to kommandoer før jeg gikk ifra. Bommet også på første momentet som var «stå», så det ble det en dobbeltkommando, mens resten gikk helt supert.

Helhet: 7,5

Dommerens kommentar var at det ble litt mye surr, men det var visst morsomt å se på oss. Jeg likte for øvrig veldig godt å gå for denne dommeren (som jeg kjenner litt fra før), for jeg synes både hun dømte jevnt og rettferdig, samtidig som jeg fikk tilbakemeldinger på hva hun trakk for.

Totalt endte vi på 205,5 poeng og fikk en 3. premie. Men siden vi bare vare tre startende i klasse III, ble det jo pallplass. ;) Vinneren fikk også 3. premie, så vi kan vel si at nivået var jevnt. Vi ble nr. 2 og fikk både Dentastix, pokal og 3 kg fôr.

Dette bildet ble også tatt på trening forrige uke. Spiff synes det er litt vanskelig å galoppere med metallapporten i munnen, så det trener vi videre på.

Alt i alt var jeg fornøyd med dagen, selv om jeg har veeeldig lyst på dette opprykket. Men jeg digger Spiff og kan ikke få sagt hvor glad jeg er for å ha en hund som har motor i massevis og som ikke lar seg påvirke av mine nerver. Da slipper jo nervene også. Jeg har lyst til å gå med Casir igjen også, men inntil videre fokuserer jeg på Spiff. Både fordi jeg ikke orker å gå med to hunder i samme klasse flere ganger, men også fordi Spiff er veldig bra å gå med for meg for å få tilbake godfølelsen på konkurranser.

Veterinærbesøk med Cisco

2011-05-20T16:12:00.001+02:00

På onsdag var Cisco en tur hos Vets 4 Pets. I det siste har han blitt ganske tungpustet på tur, han er helt besatt av å finne vann i alle grøfter og han hoster/harker/brekker seg litt innimellom. Han kan ikke ligge mange sekundene på ryggen før han begynner med denne harkingen. Det er jo nærliggende å tro at dette er symptomer på vann i lungene pga. hjertesvikt, så dermed fikk Cisco en grundig sjekk.

Cisco holder seg godt til å være 12 år, men noen aldringstegn har vi jo sett en stund.

Tina lyttet på hjertet, tok blodprøve og vi tok også røntgenbilde for å se om hjertet kunne være forstørret. Men hjertet dekket tre ribben, det, og det er akkurat så stort som det skal være. Ikke kunne hun se noe som kunne være kreft i lungene heller og blodprøvene var fine, så sannsynligvis er det bare at hjertet fungerer litt dårligere pga. alderen, men altså ikke noe akutt. Cisco har også begynt å få en del kuler, og noen av dem begynner å bli forholdsvis store. Vi har tidligere tatt prøver av noen av dem, og da var det bare fettkuler. Tina lurte på om vi skulle ta prøve av de nye kulene, men jeg sa at det trengte hun ikke. Om det er kreft, vil jeg uansett ikke skjære noe mer i ham. Kulene får bare sitte der så lenge de ikke plager ham, noe hun forsto. Som hun sa: «12 år er en bra alder og alt over det er bonus.»

Jeg vil bare at Cisco skal ha det kjempebra så lenge han er her, og når han ikke lenger har det bra, skal han få slippe. Den tunge pesingen kommer når Cisco har løpt eller stresset seg opp eller når det har vært veldig varmt og vi har gått et stykke. Cisco begynner å bli veldig svak i bakparten, så selv om han fremdeles er sprek og hopper og løper og er (nesten) like vill og gal som han alltid har vært, begynner å han jo å få litt problemer. Den største forskjellen er på tur der han som regel traver, men sjelden galopperer lenger. Når han galopperer, er det på en måte som om bakparten blir hengende litt etter. Og så er det selvfølgelig det at han faller mye og sklir veldig på glatte gulv. Ifølge Tina har Cisco allikevel mer muskulatur enn de fleste andre 12-åringer, selv om han sikkert hadde mer enn dobbelt så mye da han var yngre.

En sprek, men litt svak 12-åring.

Ellers viste røntgenbildet at Cisco har forkalkninger både i skulder og rygg. Det er jo heller ikke unormalt på en såpass voksen hund. Fra før vet jeg jo at han har svak grad HD og forkalkninger i begge hoftene. Pga. forkalkningene setter vi ham på Rimadyl. Jeg merker egentlig ikke at han har vondt, men innimellom står han og strekker ryggen sin omtrent slik jeg selv gjør, så det kommer nok av det. Pr. i dag har nok Cisco det bra, men denne tunge pesingen på tur er noe nytt som har kommet bare de siste ukene, så jeg ser jo at jeg nok må ta mer hensyn til ham enn tidligere. Jeg håper jo at jeg kan ha Cisco her lenge ennå, men jeg ser vel egentlig for meg at dette er vår siste sommer sammen … Det er virkelig mange bekymringer med å ha en gammel hund når man ser at de begynner å få problemer. Og en ting er sikkert: Jeg skal ikke la det gå for langt. Cisco skal ikke leve på overtid fordi jeg ikke orker tanken på å miste ham.

Verdens fineste Cisco. Disse bildene ble forresten tatt i går.

Hvorfor galoppere når man kan trave?

Gode, fine Cisco.

17. mai og valpebesøk

2011-05-18T23:45:00.000+02:00

Vi hadde en veldig hyggelig dag i går og tradisjonen tro feiret gutta dagen sammen med Mascot. Her er noen bilder av gjengen:

Det er alltid enkelt å ta bilder der alle fire er fine samtidig. Casir synes dette er fryktelig kjedelig, Cisco synes solen er litt skarp, Mascot sitter i grunnen fint, mens Spiff bare MÅ slikke litt på Mascot.

Casir og Spiff synes disse flaggene er tunge.


Spiff fikk litt mer dreisen på det etter hvert.

Spiff feirer litt ekstra, for han ble bestefar til 8 små i går kveld/natt. Det ble fire tisper og fire hanner. Spiff må være den barnsligste bestefaren jeg kjenner!


Cisco kan også holde sånn flagg.

Cisco fant en dokke som skal kastes etter storopprydding, og den var visst skikkelig fin.

Casir koser seg i hagen til Mascot.


Et ikke-hundebilde, til en forandring.

Et til.


Og helt til slutt må jeg bare legge ut et bilde av en av de herlige valpene hos kennel Flatattack. Finnes det egentlig noe søtere enn flatvalper på ca. 8 uker?

Ok, ett bilde til. Det kommer nok flere på Flatattacks hjemmeside etter hvert.

Og ett til …

Enda et.

Og et til …

De er så vakre.

Hun her er bare så nydelig.

Dagens siste. Med blomst i munnen. :)

Jaktkurs og trening med Rikke

2011-05-15T23:53:00.007+02:00

Forrige helg var Spiff og jeg på jaktkurs for AK-ekvipasjer på Dillingøy. Det var virkelig et bra kurs. Følte jeg fikk noen bra tips som passet fint til Spiff som er såpass på hugget som han er. Spiff var litt rusten (eller la oss kalle en spade for en spade: han var helt på jordet, bokstavelig talt) første delen av dagen på lørdag, så en liten periode vurderte jeg å pensjonere ham fra jakttrening for all fremtid. Heldigvis kom han til seg selv igjen etter kl. 15 på lørdag, og hele søndag fungerte han som han pleier – effektiv og presis på markeringene, tok stoppsignalene mine og han gjorde også et supert søk i vanskelig sivområde. Jeg kunne puste lettet ut. Mulig han har nesemidd allikevel (vi skal til veterinær på onsdag), men i det minste klarte han uten problemer å finne dummyene han ble sendt på, i motsetning til den løpingen uten å finne dummyer han holdt på med på lørdag. Ifølge instruktøren, som nok var rimelig oppgitt over Spiff på lørdag (dette ble altså sagt på søndag), har jeg en arbeidsmaskin (det vet jeg jo) som bare trenger å lære seg dirigeringssignalene enda bedre før dette blir helt supert, så da er det vel bare å jobbe videre. Det var også veldig gøy med bumper boy. For de som ikke vet hva det er: En liten maskin som skyter ut dummyer med et kraftig smell når man trykker på en fjernkontroll. De skytes høyt og langt og man kan også få den til å gi fra seg diverse lyder som f.eks. lyder av ender. Motivert ble jeg i hvert fall etter dette kurset! Bare synd jeg har meldt på noen LP-stevner før sommeren slik at jeg må prioritere det en periode.

Jeg tok dessverre ingen bilder på kurset da det ble litt vanskelig å få til mens man selv gikk med hund. Dette er Rikke, Spiffs niese, som ble 3 år i går. Hurra for Rikke!

Heeelt objektivt mener jeg jo at Spiff er en ganske så fantastisk hund (og hvis jeg har fått noen nye lesere nå som ikke kjenner meg, så sier jeg dette med et smil rundt munnen og et blunkende øye), så jeg skulle ønske jeg fikk ham som valp i dag – da hadde jeg trent ham litt annerledes fra starten i forhold til jakttreningen. Jeg har tross alt plukket opp ett og annet i løpet av de siste seks årene. Jeg hadde også sørget for at jeg ikke hadde havnet på sykehuset slik jeg gjorde da Spiff var valp og etterpå hadde mange og lange perioder der jeg lå på sofaen med svimmelhetsanfall som ingen skjønte noe av. Nå vet jeg jo hvorfor de kommer (sånn delvis, i hvert fall), så da fungerer jeg i hvert fall til en viss grad selv om jeg i perioder er fryktelig sliten og uvel og har smerter og sånn. Poenget er: Nå som jeg har lært meg å leve mitt nye og ikke fullt så aktive liv, skal det mer til før jeg blir direkte sengeliggende. Når man ikke er sengeliggende, er det lettere å trene hund. Nemlig.

I dag har jeg trent Rikke igjen. Jeg prøver å få til en økt pr. uke med henne og fôrverten får også noen hjemmelekser med henne. Vi trener mot debut i klasse I i juni. Pr. i dag er det bare stå under marsj som mangler, så vi er vel sånn ca. i rute. Jeg håper jeg får den på plass ganske snart. Det er litt rart å gå med en hund der man ikke har gjort grunntreningen selv, så jeg har ikke kjempehøye ambisjoner, men håper selvfølgelig på en 1. premie. Om vi ikke får det, har i hvert fall disse ukentlige treningene gitt meg noe i forhold til at jeg har blitt enda bedre kjent med henne. Gøy er det også å trene henne. Jeg tok noen bilder av henne etter treningen i dag og de kommer her:

Her sitter vi på skinka.

Enkeltdekk er litt kjedelig.

Rikke er rimelig fornøyd med stedet hun bor på.

Det er ikke alle hunder som har slik utsikt fra hagen sin.

Innkalling.

Ny innkalling.

Hun fikk hente en dummy noen ganger også.

Rikke er ikke mye trent i dette, men hun har en medfødt «rett ut, rett hjem»-mentalitet, i det minste.

Snorballen er også litt fin.

LP og maaange bilder

2011-05-01T23:28:00.005+02:00

Jeg skal jo liksom sette ordentlig i gang med jakttreningen av Spiff igjen, men har blitt helt hektet på LP om dagen. Siden vi har kommet mye lengre i LP enn i jakt, er det liksom litt mer lettvint å trene det, og vi trenger heller ikke stor plass eller mye tid for å få til en liten økt. Men vi har vært på noen jakttreninger også, altså, og ting har fungert bedre enn forventet.

I går gikk Spiff og jeg konkurranse igjen. Det var NRK avd. Vestfold som arrangerte. Vi har ikke fått jevn trening så langt i år, noe jeg tror den litt urutinerte Spiff trenger. Jeg vurderte derfor å trekke meg, men bestemte meg for å ta det som trening for oss begge. Vi hadde veldig flaks med været. Strålende sol, men ikke for varmt. Ringen var litt liten på en litt skjev gressplen, noe som egentlig bare var litt problematisk under springmarsjen på fri ved foten. Koselig stevne og særdeles hyggelige konkurrenter gjorde dette til en kjempefin dag i solen.

Alle fellesøvelsene ble tatt først og Spiff startet fint med 9 på fellessitten. Han satt helt stille i ett minutt, men tripper litt i forventning når jeg kommer mot ham igjen. Det er nok en liten familiesvakhet det der (søsteren har gjort akkurat det samme), men jeg jobber med det.

Så var det fellesdekk. Dommeren, som for øvrig var en hyggelig kar jeg aldri har gått for før, spurte om vi var klare, ba oss kommandere hundene ned og vi gikk ifra og stilte oss bak teltet. Hm, skulle det ikke ha vært enkeltvis neddekk her? Vi sto bak teltet en god stund og vi rakk å snakke om at det skulle jo egentlig ikke være slik. Så gikk det en liten stund til og dommeren ba oss komme frem for å ta øvelsen på nytt. Ja, ja. Burde jo egentlig ha skjønt at det nok hadde vært lurest å si fra. Spiff lå fint og jeg koste og klappet ham litt mens han lå nede etter at jeg kom tilbake. Så var det på nytt fellesdekk. Spiff og jeg sto ca. midt i og han la seg kjapt ned på min kommando. Vi sto 3 minutter bak teltet og da jeg kom frem igjen, satt (!) han! Det var noe nytt. Det ble dessverre 0. Hadde han bare ventet med å sette seg opp til halve tiden hadde gått, hadde det blitt 5. Spiff hadde satt seg rett opp etter ca. 45 sekunder og hadde sittet helt rolig resten av tiden. I ettertid tenker jeg at jeg kanskje giret ham litt for mye opp etter fellesdekken som måtte tas på ny, for Spiff blir egentlig ganske gira av kos, selv om den foregår rolig. Men jeg er fornøyd med at han ble sittende, i hvert fall.

På fri ved fot ble Spiff litt mye. Tror han klarte å rette inn de fleste holdtene, men jeg følte at han både ble gående litt langt frem og at han ploget. Har ikke trent nok fri ved fot i det siste, så det var egentlig som forventet. Jeg må nemlig terpe mye på plassering for at han ikke skal falle tilbake til gamle synder. Det ble visst gjort en liten feil på kommanderingen fra første ekvipasje, så alle fikk bl.a. springmarsj med helt om og holdt. Det har vi ikke gjort før, tror jeg. I ettertid sa dommeren at han ikke dømte oss for akkurat det, men at han syntes alle hadde vært sporty som gjorde dette. Det var mange og hyppige vendinger og egentlig et ganske morsomt program å gå, men jeg skulle gjerne hatt mer plass. Vi fikk 7,5 og jeg regner med at vi ble trukket for plasseringen til Spiff og noen skjeve holdter. Dommeren var hyggelig, men jeg skulle ønske han ga tilbakemeldinger på hvorfor man blir trukket. Det er jo ikke alltid man selv ser hva som er feil og da blir det jo vanskelig å vite hva man skal jobbe videre med.

Sitt under marsj ble til stå under marsj og en klar 0. Skjønner ikke hva jeg gjør, for dette går sjelden feil på trening, men vi bommet på den øvelsen forrige gang også.

Innkalling med dekk ble til innkalling med sitt og altså en dobbeltkommando på momentet. Resten var veldig fint – stor fart og fint innsitt, og vi fikk 8. Spiff ble litt forstyrret av noe idet jeg sa «ligg», dessuten kan han faktisk ha en tendens til å sette seg. Tror det kommer fra jakttreningen.

Ruta ble for vanskelig for Spiff. Han løp til høyre for ruta, noe han også har en tendens til å gjøre på trening. Prøvde å dirigere inn, men da begynte Spiff å lete etter dummyer (det så i hvert fall sånn ut), så selv om han stoppet de gangene han fikk beskjed om det og tok sånn ca. retningene, traff han aldri ruta helt. I tillegg måtte han plutselig tisse (han drikker i perioder ekstremt mye vann), så han satte seg ned på huk og tisset (!) en god stund (føltes det som). Teit av meg som ikke luftet ham bedre før vi skulle inn i ringen. 0 her.

Apport over hinder ble en fin øvelse. Spiff hoppet hinderet og løp ut i stor fart, bommet på apporten i opptaket (vi kan egentlig si at han tok en Spiff, for dette er en klassiker), traff andre gangen og spurtet hjem. Ok innsitt og 8,5 på den. Fornøyd med det.

Metallapporten ble vel dagens søteste øvelse i mine øyne. Jeg kaster apporten, den lander i gresset (som var forholdsvis høyt), Spiff spurter forbi og bort til ringtauet. De hadde nemlig festet ringtauet med kjempestore metallapporter! I hvert fall trodde Spiff at det var det, så han måtte løpe helt ut før han fant ut at det kanskje ikke var meningen at han skulle apportere den store greia der. Så fikk han øye på den betraktelig mindre metallapporten og løp til den, plukket og avleverte. Men siden han havnet på utsiden av ringtauet først, ble det en 0 her. Men han var veldig søt, altså. Kanskje ikke så veldig smart. ;)

Neseprøven var neste øvelse. Dette er den øvelsen vi har slitt mest med, så selv om det gjenstår litt, er jeg kjempefornøyd. Spiff løper ut i stor fart, men senker tempoet ved pinnene. Han søker grundig over alle pinnene uten å smake på noen, blir litt distrahert av en lukt i gresset like bak pinnene og bruker litt tid der, går tilbake til pinnene og søker på nytt, plukker pinne og kommer rett hjem uten å tygge. Det var riktig pinne, alle de andre pinnene lå på sine plasser etterpå og vi fikk 7. Litt mer trening her, så blir dette en fin øvelse, tror jeg. Det er ikke mer en noen måneder siden jeg holdt på å gi opp hele øvelsen fordi han bare skulle apportere uten å bruke nesa, og på generalprøven dagen før, ble han bare stående der ute ved pinnene og titte dumt på meg.

Så var det avstand, noe som er vår beste øvelse. Imidlertid gikk denne øvelsen helt elendig på generalprøven, så jeg hadde ikke den beste magefølelsen. Men bortsett fra at han måtte ha to og en halv kommando på stå fra liggende en gang og han ikke la seg helt ned på neddekket da jeg skulle gå ifra (og jeg derfor kommanderte «ligg» en gang til i stedet for «bli»), gikk resten som smurt. Vi fikk 7, så dommeren må også ha ment at resten gikk bra. Spiff ble på samme sted, noe jeg er så fornøyd med, for jeg har slitt med masse fremdrift på Casir.

Det ble 7 på helhet, noe som kan ha en liten sammenheng med uhellet ved ruta. Vi skulle vel egentlig hatt 0 på helhet pga. det. Men både dommer og ringsekretær kommenterte at Spiff er så glad og ivrig, og det er tross alt det viktigste. De fleste flatter, inkludert Casir, har jo en tendens til å falle sammen når de har førere som blir veldig nervøse, slik som undertegnede. Det andre får vi til med litt mer trening. Jeg håper Spiff fortsetter på denne måten med at han ikke lar seg prege av mine konkurransenerver, for det har jo etter hvert blitt et stort problem for Casir og meg. Casir synes det er ekkelt når jeg får høy puls, og det gjør jeg definitivt når det nærmer seg konkurransestart.

Helt til slutt var det en ekvipasje som ikke hadde fått med seg at hun skulle inn til fellesøvelser som skulle få lov til å gå, så da trengte de et par hunder som kunne være med på det. Jeg benyttet sjansen til å ta med Casir. På fellessitten satt han helt stille i 1 minutt, men kom meg gående i møte da jeg gikk mot ham. Så irriterende. Ikke var jeg særlig nervøs heller, så denne gangen kan han ikke ha reagert på min høye puls, men han må ha kjent igjen stevnesettingen. På fellesdekken var jeg derfor litt mer obs. Han hadde ligget fint hele tiden. Litt høy hals en periode, men så vippet han over på siden og lå helt rolig. Hunden som var under bedømming hadde satt seg opp og hadde også bommet på neddekket (den la seg på kommandoen til en annen), så siden den nå hadde fått 0, kunne jeg ikke ødelegge for den. Derfor sa jeg «bli» idet jeg kom frem igjen og viste også signalet for «ligg» med hånda (etter tips fra en av de hyggelige konkurrentene). Casir lå helt rolig til jeg kom bort til ham igjen og der belønnet jeg ham med skinke. Håper at dette ble en fin erfaring for ham, for hvis jeg ikke får bort dette problemet, blir han snart pensjonert fra konkurranser. Akkurat nå har han en pause mens jeg fokuserer på Spiff, men planen er å prøve igjen til høsten.

I overskriften lovet jeg mange bilder. Bildene ble tatt i dag da jeg fikk med mamma og Mascot til Losby. Mamma var så snill at hun tok maaange bilder av hundene og meg. Faktisk tok hun så mange bilder at jeg hadde 1052 bilder å gå gjennom da jeg kom hjem! Jeg sa at hun bare kunne knipse i vei og når kameraet tar 6 bilder i sekundet og man holder knappen nede, da blir det noen bilder. Og det ble i tillegg en del bilder som jeg liker veldig godt, så da har jeg valgt ut noen av dem jeg liker best. Og jeg har vært flink og slettet 400 bilder så langt. :) Her er de, i hvert fall.

Jeg synes Casir og Spiff kan lære seg å leke riktig vei i forhold til sola!

Mascot ser alltid gal ut når han løper, men så løper han også kjempefort! Dette er faktisk et av de mest normale bildene jeg har sett av ham i fart.

Casir har meldt seg på i konkurransen «Hvem har lengst tunge?»

Mascot løper så fort at han nesten må lukke øynene pga. vinden.

Mascot synes i tillegg det er kjempegøy å løpe frem og tilbake mellom mamma og meg.

Cisco har ikke glemt gamle kunster.

Han har heller ikke glemt nye kunster. Slalåm har blitt en av favorittene hans.

Logre, logre. :)

Enda mer logre. :)

Snute mot nese.

«Jeg elsker deg.»

«Give me ten.» En god økt avsluttes alltid slik.

Casir syntes det var dårlig gjort at han måtte vente så lenge før han fikk lov til å trene, så han var en smule heit.

Casir logrer ikke lenger på mitt høyre lår etter at store deler av halen ble amputert. Det kunne gjøre ganske vondt, så akkurat det savner jeg ikke.

Sideforflytning.

Casir er morsom å trene med, altså. Smågal og rar og av og til litt vimsete.

Her forteller jeg sikkert Casir at han er flink eller noe sånt. Og ja, håret mitt er rart.

Så er det Spiff – den galeste av dem alle.

Skjønner jo at vi ikke får så høye poengsummer på denne øvelsen, men jeg foretrekker selv litt galskap fremover altfor pent og pyntelig (= kjedelig).

… men han klenger kanskje litt i meste laget.

Allikevel digger jeg å gå fri ved foten med Spiff'ern.

Her ser det litt penere ut, vel? Og ja, denne hunden logrer også.

Spiff kan ett triks: kommandoen «hopp».

Vanskelig å holde seg alvorlig.

Men han får aldri lov til å hoppe på meg. Jeg får blåmerker bare man ser hardt på meg, så jeg er ikke så glad i hunder som hopper og treffer.

Hopp med kontakt.

Dette bildet lo jeg høyt av da jeg så det første gang. Snakk om å se teit ut!

Casir kan også hoppe, men ikke like høyt som sin fetter.

Her trener vi inn baklengs salto.

Livet blir aldri kjedelig med disse i nærheten.

Mascot måtte også få litt trening, og han er like vill og gal som resten av gjengen.

Han er egentlig ganske flink!

Det er noe helt annet å gå fri ved foten med en så liten hund.

Morsomme Mascot. Han har jo til og med en verdensmester i LP i familien. I hvert fall nesten. De har samme kennelnavn, i det minste, og begge er pudler.

Ivrig og glad!

Her trener vi på at Mascot skal stå på ett ben.

Og her trener vi på at han skal gå rundt benet mitt på to ben. ;)

Mascot er fin, han.

Påsken 2011

2011-04-30T23:59:00.006+02:00

Jeg har visst sluntret unna bloggingen i det siste, men skal prøve å ta meg sammen igjen. :) Det har jo vært påskeferie, og den må nevnes. I år ble det av forskjellige grunner ingen tur på fjellet. En av grunnene var at påsken var så sen i år at det faktisk fristet mer å åpne hytta på Hisøy. Det ble jo ikke akkurat noen påskestemning uten skiturer, Kvikk Lunsj og appelsiner, men for en fantastisk fin påske det ble allikevel! Våren hadde kommet enda lenger enn her hjemme, vi hadde strålende sol hver dag bortsett fra den kvelden vi kom og tåka lå tykk (tror faktisk aldri jeg har sett så tykk tåke noen gang der nede) og det var bare herlig å kjenne sjølukta igjen. Jeg elsker det stedet og gleder meg allerede til vi skal dit neste gang. Det er balsam for sjelen å tilbringe noen dager der. Sånn bortsett fra turer med hundene og litt LP-trening, ble det en skikkelig avslappende liten ferie med soling, lesing, Yatzy-spilling, god mat, god vin og faktisk strikking (!). Jeg har nemlig fått meg en ny hobby og resultatet blir nok publisert i bloggen når det er ferdig. ;)

Som alltid: Ingen ordentlig blogg uten bilder, så her kommer noen bilder fra en litt mer sommerlig variant av påsken enn normalt.

To sjeler, en tanke.

Teamwork.

Casir har funnet verdens fineste pinne.

Casir sørger for at Cisco får vasket ørene sine. Det klarer han naturlig nok ikke uten hjelp.

Utsikt fra hytta.

Det ble grønnere for hver dag vi var der.

Casir sørger for å servere meg Fanta Zero.

Mascot viser de andre gutta hvordan man skal gå over bekken uten å bli gjørmete på bena.

Cisco har ingen planer om å bade, Casir har litt lyst til å bade og Spiff kan nesten ikke vente med å få lov til å bade.

Cisco ble 12 år 26. april og dette bildet ble tatt tre dager før.

Badenymfen Spiff.

Casir.

Verdens vakreste Cisco.

Favorittflokken min.

Nytt kamera

2011-04-15T23:28:00.001+02:00

Den siste tiden har kameraet mitt ikke lenger vært til å stole på. Jeg har merket at det ikke alltid har fungert som det skal. Den siste uken har det blitt enda verre. Noen ganger får jeg ikke skrudd det på, så går det greit, og så er det plutselig helt dødt igjen. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at jeg har hatt det i flere år og brukt det veldig mye, og da jeg kjøpte det, var det allerede et par år gammelt og mye brukt. Disse kameraene er jo ikke laget for å vare i evigheter. Ikke er det mye verdt lenger heller, så jeg føler at det er bortkastet å sende det på service for å se om noe kan gjøres, så da bestemte jeg meg for å skaffe et nytt. Ettersom jeg ikke akkurat hadde mange tusen liggende og slenge, kjøpte jeg et brukt kamerahus denne gangen også. Det er pent brukt og jeg fikk med kvittering inkludert garanti og superforsikring som fremdeles ikke har gått ut, så da satser jeg på at dette skal holde noen år og gi meg masse glede. Et liv uten kamera er som et liv uten mening – eller noe sånt. ;)

Jeg holder meg til Canon og har gått fra 350D til 40D. En av grunnene til at jeg valgte dette kameraet, sånn bortsett fra prisen, er at det tar ca. 6,5 bilder pr. sekund, i motsetning til 3 bilder pr. sekund som det gamle. Med tanke på at jeg tar veldig mye actionbilder, vil jeg merke stor forskjell her. I tillegg skal det også være et vesentlig bedre kamera enn mitt gamle, så jeg vil tro at dette dekker mine behov. Sånn bortsett fra hunder, er jo fotografering blitt min desidert største hobby.

Jeg kjøpte det i går og testet det bare litt inne i stua da jeg kom hjem, og her er noen av de første testbildene:

Bilde tatt inni stua uten blits kl. åtte på kvelden. 3200 ISO (det forrige kameraet gikk bare til 1600). Allerede her merker jeg altså stor forskjell. Det er forresten Casir som ligger og slapper av.

Casir koser seg i sofaen. Synes bare uttrykket var litt søtt her. Her har jeg brukt blits.

I dag har jeg testet det enda mer. Vi møtte Tone med Todd og Augusta i Losby og gikk en runde med hundene. Jeg hadde håpet på sol og skikkelig fotovær, men dessverre var det overskyet. Sola prøvde å bryte gjennom skylaget, men tapte kampen. Selv om mye er likt med det gamle kameraet, er det også en del som er annerledes, så det tar nok litt tid før jeg blir helt vant til det, men jeg gleder meg veldig til å bli bedre kjent med det fremover. Altså vil jeg forhåpentligvis klare å ta bedre bilder etter hvert. Her er noen av bildene fra i dag (det går an å trykke på bildene for å se dem litt større):

Augusta synes at Spiff er litt innpåsliten. Cisco flørter for harde livet (noe han gjorde hele turen, så dette var Ciscos siste tur med tisper – han tar seg jo helt ut og skjønner ikke at kroppen ikke orker det lenger).

Spiff er nesten på vei ut av bildet, men jeg er jo som kjent glad i litt action i form av hundespråk også, så det får gå.

Spiff har badet mens Todd sjekker temperaturen på vannet.

Augusta.

Spiff får aldri nok av vann.

Casir flørter med Augusta.

Augusta syntes visst ikke at Casir var særlig sjarmerende. Sjekk Casirs uttrykk! :D (Husk at du kan trykke på bildet for å få det større.)

Spiff.

Todd.

Todd og Spiff.

Cisco fikk grovklippen før tur, og bad, føn og finklipp etter tur. Jeg valgte å barbere hele kroppen denne gangen. Ikke så pent, men veldig, veldig praktisk med tanke på at vi hver dag går i skog og mark og pelsen samler opp sand, kvister og borrer. Her ligger han til tørk før føn.

Cisco er ferdigklippet og ligger på saueskinnet i sofaen (som nå er dekket av laken og tepper, slik at den er hundevennlig).

Spiff og Pøbel

2011-04-14T22:14:00.002+02:00

På lørdag møtte vi Spiffs nevø Pøbel. Han er sønnen til Ella som i likhet med Tippi (Rikkes mamma) er Spiffs kullsøster. Pøbel er jo da også Rikkes fetter. Han har skutt i været siden vi sist så ham, så nå er han minst like høy som Spiff. :) Veldig moro å møte slekta. Her er noen bilder fra da de møttes. Solen hadde gått ned, så det var ikke best lys, derfor ingen superbilder denne gangen.

Spiff med de store ørene til venstre.

Pøbel er fire lange ben. ;)

Spiff nederst. Han legger seg gjerne ned når han leker med valper og unghunder.

Spiff har mye hale og Pøbel er haleløs.

Fin Pøbel.

Her er det Pøbel som legger seg.

Litt ute av fokus, men jeg synes bare bildet symboliserte litt hvordan leken gikk for seg. Armer og ben!

Pøbel pøbler med onkel Spiff.

Pøbel forteller Spiff noe spennende.

Plutselig så pingle-Spiff ut som en kraftig kar.

Jepp, Spiff har litt store ører. ;)

Rikke og sånn

2011-04-12T23:01:00.009+02:00

Nå begynner ting å falle litt på plass med tanke på valpeplanene til høsten/vinteren. Ikke det at jeg egentlig ønsker å tenke på vinter nå som våren har kommet for fullt og jeg bare nyter de lyse kveldene, fuglekvitter, solen som varmer og tanken på at vi har hele våren, sommeren og høsten foran oss, men jeg har i hvert fall tenkt å pare Rikke på første løpetid som ventes en eller annen gang etter sommeren, og det gleder jeg meg veldig til. Forhåpentligvis venter Rikke så lenge som mulig med å få løpetid, for aller helst vil jeg ha vårvalper, men det skal vel noe til. Det gikk 11 måneder fra første til andre løpetid, så gikk det bare 8 måneder til tredje. Det var i januar, så da er det jo litt vanskelig å vite nøyaktig når neste kommer.

Onkel Spiff leker med Rikke da hun var liten valp.

Kennelnavnsøknad er innsendt, Rikke er HD-røntget, øyelyst og gonioskopert uten anmerkninger, rabiesvaksiner er tatt (og forhåpentligvis får vi svar denne uken på at hun har nok antistoffer), hun er påmeldt utstilling og vi er i gang med LP-treninger og satser på debut før sommeren. Selvfølgelig skulle jeg gjerne ha sett mer av henne i forhold til jaktegenskapene, men jeg har i hvert fall hatt henne nok til å vite at hun innehar veldig mange av de egenskapene jeg ser etter i en flat. Jepp, ikke helt optimalt, det vet jeg. Uansett gleder jeg meg veldig til selv å beholde en valp etter Rikke og jeg håper og tror at Rikke kan gi noen fine avkom som i tillegg til å være supre turkompiser og familiemedlemmer også kan bli noen flotte treningskompiser i forskjellige grener. For å nevne noe av det jeg liker så godt med Rikke:

Hun er enkel og ukomplisert på alle måter i hverdagen.
Hun er ivrig og lettlært når man trener med henne.
Hun går overens med alt av andre hunder og andre dyr (bor sammen med katter, kaniner, høner, hester osv.)
Hun er veldig lydig – går i bånd uten å trekke, kommer på innkalling og gjør det hun får beskjed om (og hun bor hos en førstegangs hundeeier som kun har gått et valpekurs hos meg).
Hun er liten (ok, kanskje litt i minste laget, men med tanke på hvor store og tunge enkelte flatter er, ser jeg på det som en fordel).
Hun har evnen til å slappe av når som helst og hvor som helst.
Hun er i mine øyne blitt en pen tispe.
Hun er rett og slett bare et elskelig vesen som må oppleves. :)

Rikke fikk være med på veldig mye den måneden hun bodde hos meg. Båttur var en av tingene, derfor redningsvesten.

Blir jeg ikke fornøyd med valpene, kommer jeg heller ikke til å avle videre. Jeg har tenkt å beholde en hannhund hjemme, men har også planer om å sette ut en tispe på fôr. Så dersom du eller noen du vet om har lyst til å trene/konkurrere med en liten tispe, er det bare å kontakte meg. Jeg tror man får en veldig god avtale hos meg. :)

Finnes det noe nydeligere enn valper? Her er Rikke ca. 10 uker gammel.

I dag fikk jeg svar fra VetGen, så nå kan jeg trygt velge hannhund uavhengig av om den er fargetestet eller ikke. Rikke bærer nemlig ikke gult, men brunt – det bærer hun! :D Og det gjør jo ikke noe. Jeg har ikke noe høyt ønske om brune valper spesielt, for fargen er ikke akkurat det jeg synes er viktigst her i verden, men det gjør jo ingenting om det skulle komme noen brune valper dersom jeg ender opp med en hannhund som bærer brunt. Noen vil til og med kanskje synes at det hadde vært fint om Rikke får brune valper. Men da er jeg i hvert fall helt garantert at det ikke blir noen gule, og det er det som er det viktigste. Siden gult ikke er en godkjent farge på flat, er det jo en fordel om man kan unngå det og det er jo veldig enkelt når det er helt uproblematisk å fargeteste dem. Hvilken hannhund det blir, er fremdeles ikke bestemt, men jeg har en liste med kriterier. Et av dem er å bruke en hannhund fra linjer som ikke er mye brukt her i landet, så kan jeg i hvert fall gjøre noe for å prøve å bidra til at det genetiske mangfoldet øker. Jeg ser jo med bekymring på at de samme hannhundene går igjen i de fleste stamtavler – ikke bra … Og selvfølgelig er jeg ute etter en hund fra linjer som har noe å vise til jaktlig, men som også ser ut som en flat. Og aller viktist: Den må ha et herlig gemytt og være frisk. Enkelt å finne hannhund, sa du? Jeg har lett siden Rikke var valp …

Rikke er på valpetreff og får hente dummy. Rett ut, rett hjem, men med et alternativt grep på dummyen. ;)

Her går det unna!

2011-04-08T23:20:00.005+02:00

Denne uken har vi virkelig vært allsidige. Turer, LP-treninger, dummyene er funnet frem igjen etter en lang pause og jammen har ikke Spiff vært på utstillingstrening også! DET er lenge siden, det. Jeg har meldt på Spiff på årets Flatmesterskap (utstilling + working test) i pinsen og ettersom Aud Grete, som stiller ham mye bedre enn meg, forhåpentligvis er opptatt med nyfødte valper den helgen, blir jeg nødt til å stille Spiff selv. Med andre ord: Vi trenger trening med litt veiledning på det området! Spiff er vel det som kan kalles sparsomt vist med sine totalt 6 utstillinger på 6 år (alle med 1. premie og to ganger CK), og sist gang var på Flatmesterskapet for 2 år siden, så da hadde det jo vært litt hyggelig om han kunne vise seg fra sin beste side. Heeelt objektivt er han jo ganske vakker, men han løper så himla fort at jeg har store problemer med å holde meg fast i båndet der jeg henger og dingler etter ham. Han har kanskje litt for lange ben.

Onsdag kveld tok jeg altså med meg Spiff på utstillingtrening i Ekeberghallen for første gang. Det var Roger som styrte showet, og han er en utrolig behagelig og hyggelig instruktør, altså. Spiff synes det er veldig vanskelig å stå stille og jeg vet at han kan knekke litt i bakparten fordi han er så ivrig, men jeg tror han sto ganske bra mye av tiden. Halen stopper aldri, så sånn sett er han en drøm å stille. Han kan stå sånn og logre i flere timer i strekk, han. Løpingen gikk bedre enn forventet, men jeg ble allikevel hengende litt etter. Kanskje jeg skal skaffe meg stylter?

I går hentet jeg Rikke. Jeg tok henne med til veterinæren og fikk tatt blodprøve etter rabiesvaksinene hun tok i høst, så nå er det bare å krysse fingrene for at hun har dannet nok antistoffer. Vi skal jo forhåpentligvis en liten tur til utlandet på neste løpetid … Hun fikk en økt med LP og jeg DIGGER den hunden! :D Hun er helt herlig å gå med og så enkel på alle måter. Skulle gjerne hatt henne hjemme, for å si det sånn, men det er jo fint at jeg kan låne henne så ofte jeg vil. Etterpå tok jeg med meg alle fire på tur i Losby, deretter testet jeg henne på dummyer. Rett ut, rett hjem, men denne gangen slapp hun dummyen konsekvent 2 meter foran meg. Jeg tror det vil bli litt mye å ta tak i dette samtidig som jeg skal få henne klar til klasse I i lydighet i løpet av ikke så mange ukene, så jeg tror jeg har bestemt meg for å droppe working testen og heller fokusere fullt på LP, siden hun der har kommet mye lengre. Vanskelig, dette. Aller helst skulle jeg jo ha gått jaktprøver med henne, men siden jeg bruker en time tur/retur på å kjøre ut til henne og jeg har tre andre hunder som skal trenes, ser jeg at det er urealistisk å få til, dessverre. Men fôrverten har fått i oppgave å trene henne på å holde dummy hver dag nå, så jeg får se om det har blitt noe bedre til uken. Hun er jo i hvert fall god på fot, sitt og bli og innkalling, så det er «bare» markeringer på land og vann, avleveringer, dirigeringer, felt og fløytesignaler som må trenes på, i tilfelle.

Spiff og Casir fikk også en liten jakttreningsøkt i går. Casir kun for aktiviseringens del, for han er jo pensjonert fra jaktprøver, mens Spiff skal lære seg å bli like stopplydig som han var for noen år siden, og så skal han bli dirigerbar. Jeg følte at jeg fikk en fin økt i går og til slutt tok han absolutt alle signaler, men jeg må nok belage meg på mange slike økter fremover. Cisco fikk sine vanlige triks og styrkeøvelser, så da var alle fornøyde.

I dag har vi møtt Annette, Rikkes oppdretter, på Høvik. Det har vært så varmt og deilig, strålende sol, men en vanvittig vind! Det er sjelden det blåser sånn her. Trær har visst blåst overende flere steder, reklamebannere som hang på idrettsbanen der vi trente, løsnet, og mine kjegler til ruta forsvant 50 meter og den ene havnet til og med i et gjerde! Jeg kan vel i hvert fall trygt si at verken Rikke eller Spiff er miljøberørt, for det smalt nesten som pistolskudd innimellom, men de enset det ikke. Løv føyk forbi og vi måtte bare gi opp å bruke hinderet jeg hadde tatt med.

Kjegla mi!

Et slikt et løsnet også og traff meg i ryggen. Skvatt litt, ja.

Vi tok først en økt med halvsøsknene Rikke og Indie (8 måneder), deretter en økt med kullsøsknene Spiff og Tippi. Skikkelig familiedag, med andre ord. :) Rikke og Indie fikk alle øvelsene til klasse I, mens de eldste fikk ruta, apport m/dirigering, neseprøve og metall over et alternativt hinder bestående av planke, stolsekk og min boks med LP-stæsj. Tippi går jo i eliteklassen og det gjør forhåpentligvis Spiff etter hvert, så da ble det bare ruta som ble en ren klasse III-øvelse for Spiffs del. Jeg er veldig fornøyd med begge to! Rikke kan ikke stå under marsj og reiste seg etter 1,5 minutt på fellesdekken, men resten gikk fra veldig bra til helt greit. Hun er ivrig og opptatt av meg. Hun går veldig pent lineføring, men jeg er jo vant til mine gærninger, så jeg føler at hun ligger litt for langt bak og litt for langt fra meg. Sannheten er vel heller at mine ligger for langt frem og klenger litt. Spiff synes det er litt vanskelig å finne riktig plassering i ruta og synes også neseprøven er litt vanskelig, men han tok i det minste riktig pinne alle tre gangene. Det er bare noen få ganger jeg har trent med berørte pinner, men det har bare vært fordi jeg har trent mest alene, og han har ikke blitt satt ut av det. Apport m/dirigering synes derimot Spiff er piece of cake, mens metall over hinder var litt rart med det hinderet.

Merkelig hinder, synes Spiff.

Viktig å hoppe så høyt som man vanligvis hopper selv om dette hinderet var litt lavere!

Fine Tippi – Spiffs kullsøster og Rikkes mamma. Her viser hun kengurutrikset sitt.

Etter treningen leverte jeg Rikke hos fôrverten før jeg fikk med min kjære mor og Mascot på en times tur i Losby, der noen (les: flatfjolsene) syntes det var en god idé å rulle seg på en fisk (!), før Cisco og Casir fikk noen korte økter med lydighet til slutt. Casir fikk fri ved fot, avstand, sitt under marsj og innkalling med dekk. Casir synes sistnevnte er veldig vanskelig, for han har i 6 år stått før han har ligget, så han er fremdeles hellig overbevist om at når man blir kalt inn fra liggende, er det enten «stå» eller utgangsstilling som kommer etterpå. Ja, ja. Han er jo litt søt, da. Cisco fikk fri ved fot, stå under marsj og styrkeøvelsene sine, så da var vel alle fornøyde i dag også. Her kommer mange bilder fra i dag:

Rikke har barbert mage etter at hun ble åpnet for å fjerne et fremmedlegeme som viste seg å ha kommet ut på egenhånd og etterlatt magekatarr i stedet … Det er noen uker siden nå, men det tar laaang tid før pelsen vokser ut igjen og jeg håper bare hun ser bedre ut til Flatmesterskapet, for der skal hun stilles ut for første gang.

Lille, søte Rikke.

Litt langt fra meg, synes jeg, så det har også fôrverten fått beskjed om å jobbe med. :)

Hun logrer kontinuerlig, i hvert fall, men her ser jeg hun går i passgang. Jeg vil helst at hun ikke skal det.

Penere her.

Synd den ødelagte underlinjen forstyrrer sånn!

Ivrig og glad hund.

Kirsti jukser litt, men Rikke går fint her, i hvert fall. ;)

Work of Time's Miss Indian Summer (Klokkeråsen's Xanthippe - DKCH Pearly Coat Bobo) og Work of Time's Born To Be Nifty (Klokkeråsen's Xanthippe - N JCH N CH Spader Damens Wild Thing).

Indie er litt større enn Rikke, men så er jo tross alt Rikke en liten tispe med sine 55 cm og 24 kg.

Indie ser noe spennende, sannsynligvis et løvblad som fyker forbi!

Fine halvsøstrene.

Vet ikke helt hva Spiff prøver på her. Passage, kanskje?

Litt langt frem, kanskje?

Plutselig så liksom Spiff enorm ut, men han er faktisk bare 62 cm høy og veier stort sett 32–33 kg.

For langt frem igjen.

Her tror jeg kanskje jeg han prøver på galopp? Men han er VELDIG morsom å gå med, altså. Min lille arbeidsnarkomane.

Springmarsj.

Mer springmarsj.

Elghundhale? Vi skylder på vinden! I tillegg går han i pass. Håpløst.

LP-trening og kameraovervåking

2011-04-05T23:13:00.002+02:00

Nå er vi i gang med turer og trening igjen etter en litt amputert forrige uke pga. Spiffs halting. I dag hadde vi avtalt å trene LP sammen med Hanne og Sunniva, så da passet det jo supert at det bøttet ned. Eller ikke. Men på den annen side trenger man jo å trene i regnvær innimellom og jeg kan nesten garantere at jeg hadde droppet å trene i sta dersom jeg ikke hadde hatt en avtale om å møte noen andre! :)

Casir kan kunsten å slappe av, men sier heller ikke nei takk til tur eller trening uansett vær!

Spiff er som tidligere nevnt den som har hovedfokus om dagen, for vi skal altså gå et par stevner om ikke så mange ukene. Jeg hadde egentlig en plan i dag, men været gjorde at det ble noen endringer. Spiff, hunden som synes isbading er helt herlig og som bader der det er mulig å bade når som helst hele året, liker nemlig ikke å sette eller legge seg på vått underlag. Forstå det den som kan!? Mens Casir, som ennå ikke har badet i år, han bryr seg overhodet ikke om hva slags underlag det er og setter og legger seg selv i store vanndammer. Logisk?

Spiffs trening besto derfor i dag av følgende: Sitt, sitt under marsj, sitt på avstand, sitt i søledammer, holdter i søledammer, og neddekk og bli liggende i søledammer. Spiff har kanskje hatt morsommere økter, men han ble flinkere og flinkere, i hvert fall. Og når han først la seg i søledammen, lå han uten antydning til å prøve å reise seg eller flytte på seg, selv om han lå der lenge. Dette må vi trene mer på! Ble også kommandert litt på fri ved foten. Jeg kommer aldri til å bli fornøyd med den øvelsen, men han går i det minste med kontakt fra start til slutt. Casir fikk en bitte liten økt, det samme gjorde Cisco. Casir briefet med sine rå sitt- og ligg-momenter i vannet, mens Cisco fikk styrkeøvelsene sine, nemlig slalåm og sitt–stå–sitt.

Ny opplevelse i dag: Vann blandet med hundediaré i øyet (og på regntøyet mitt)! Stakkars Sunniva som hadde blitt dårlig i bilen. Ikke hennes feil, men litt ubehagelig skal jeg innrømme at det var da hun glad (og sikkert lettet) hoppet ut av bilen og løp mot meg. Særlig lukten var ubehagelig. Tror jeg brakk meg i et par minutter før jeg klarte å slutte med det. Jeg har jobbet på kennel og kommet inn til en hel avdeling med diaré-hunder, men det er noen år siden og siden da har jeg blitt overfølsom på lukter. Men jeg synes mest synd på Hanne som bare fikk skylt av det verste med vann og måtte kjøre hjem med den stanken i bilen. :-&

Hundene har også fått tur på Vestmork i Losby i dag, og det gleder meg å se at snøen er på retur. Nå gikk det an å gå hele runden på Vestmork og mesteparten av runden var nå på gress og grus. Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til denne ekle snøsmeltingstiden er forbi, det blir bart overalt og ikke minst at det tørker opp. Nå vil jeg trene jakt igjen, men foreløpig er det ikke så mange stedene i nærheten som egner seg! Har spesielt blitt fristet etter å ha hørt resultater, sett bilder og lest oppsummeringer fra jaktprøven i Rogaland i helgen. Neste år MÅ jeg bare dra dit, så da er det bare å få trent jevnt og trutt fremover slik at vi har noe der å gjøre.

For noen uker siden bestemte jeg meg for å sette opp webkameraet og filme hundene mens de var alene hjemme. Jeg har aldri gjort det før, men har bare gått ut fra at de sover mesteparten av tiden. Jeg ble derfor litt overrasket da jeg kom hjem og så filmen. Jeg hadde satt opp pc-en i gangen med oversikt over hele stua og døra inn til kjøkkenet. Gangen sperret jeg av med grind slik at jeg skulle være sikker på at ingen av hundene la seg utenfor kameravinkelen. Idet jeg gikk ut døra, gikk Casir rett inn på kjøkkenet. Der var det jo ikke noe, men han var der inne i et par minutter, så jeg antar at han har sjekket grundig om han kunne finne noen matrester. Cisco hoppet rett opp i sofaen og der ble han i tre timer. Han flyttet seg frem og tilbake et par ganger, satte seg opp og lyttet et par ganger, og la seg ned igjen. Casir gikk etter hvert og la seg inntil grinda mot gangen. Casir ligger aldri der ellers, så han ville nok ligge nærmest utgangsdøra.

Spiff, derimot, brukte ganske lang tid på å roe seg. Nå er det jo litt uvisst hvorfor han gjorde som han gjorde, for ofte har jeg satt ham på hunderommet med åpen dør og sperret av grinda mellom gangen og stua, slik at han kan gå alene der (han er en hund som liker å ligge alene når han slapper av), men de første 20 minuttene satt han i hvert fall klint inntil grinda og forsøkte innimellom å hoppe over. Han pep også flere ganger. Han har klart å hoppe over før, for noen ganger når jeg også har sperret av der og hatt ham i stua sammen med Cisco og/eller Casir, har jeg funnet ham i gangen når jeg har kommet tilbake. Så om han pep fordi jeg var borte eller bare fordi han ville ut i gangen, vet jeg jo ikke. Etter disse 20 minuttene la han seg ned inntil grinda og ble liggende der til jeg kom tilbake. Men jeg fikk i hvert fall bekreftet en ting: De lager ikke mye lyd som kan sjenere naboene! Det var kun da jeg stakk nøkkelen i døra, at Spiff bjeffet et par ganger. Jeg har også filmet noen ganger mens Cisco og Casir har vært alene, og da har de ikke engang bjeffet da jeg har kommet hjem. Cisco setter seg opp i sofaen når han hører meg, men hopper ikke ned før han ser at det er meg.

Cisco ligger i sofaen og synes ikke (det var blitt mørkt og webkameraet filmer ikke så bra), mens Casir og Spiff har sørget for å legge seg nærme utgangsdøren.

Hurra!

2011-04-01T20:25:00.001+02:00

I dag har Zomby blitt norsk jaktchampion! :D Fra før er han norsk champion, så nå er han altså en av de få som er dobbeltchampion. En ekte dual purpose-flat, akkurat sånn som man bør strebe etter at de skal være. I tillegg har han gitt mange fine og dyktige avkom. Gratulerer så mye til Kenneth! Dette synes jeg bare er så utrolig moro! Jeg har funnet frem noen gamle bilder jeg har tatt av Zomby ved et par anledninger, så de kommer her. Altså vår helt private hyllest til en fantastisk fin hund på alle måter. Jeg skulle forresten gjerne ha tatt noen nye bilder av ham, for disse bildene ble tatt før jeg hadde fått helt dreisen på kameraet og før jeg hadde fått det beste objektivet mitt.

Og hvis du lurer på hvorfor jeg synes dette er ekstra moro, har det jo selvfølgelig en liten sammenheng med at Rikke er Zombys datter. :) Da jeg sendte melding til fôrverten i sta om dagens store begivenhet, fikk jeg til svar at Rikke er kjempestolt av sin far og at de er i gang med jakttrening. Jeg har nemlig tipset litt om noen øvelser de kan gjøre, for det er visst snakk om at Rikke skal få være med på jakt etter hvert. Nå som hundene mine sannsynligvis er kvitt lusa (de fikk behandling nr. 2 med Stronghold i dag), tenkte vi å ta oss en tur ut til Rikke til uka og komme med flere tips. Jeg vurderer også å melde henne på working testen på Flatmesterskapet, så da må jeg se om jeg klarer å få henne klar til det. Fôrverten synes det er gøy å trene, men tør ikke å gå konkurranser, derfor blir det altså min jobb. Jeg som aldri blir nervøs når jeg går konkurranser, liksom. ;)

Haltfri

2011-03-31T16:38:00.000+02:00

I dag kan jeg ikke se at Spiff halter lenger. :) Veldig glad for det. For sikkerhets skyld holder jeg ham allikevel i ro et par dager til. Cisco hopper opp og ned av sofaen, så han er også tilbake til «normalen». Lurer fremdeles på hvorfor han fikk de problemene han gjorde på tirsdag og håper at de ikke dukker opp igjen. For noen måneder siden var jeg hos Harmoni Hundemassasje med Cisco, og da fikk jeg bl.a. noen øvelser for å styrke muskulaturen hans. Disse gjør vi nå jevnlig og det gjorde vi også på tirsdag. Og bare en liten digresjon her: Flatten som er i layouten på hjemmesiden, er Spiff, oppdaget jeg. Det ble tatt på et jaktkurs vi var på høsten 2006, da Spiff var 1,5 år gammel. Det var før jeg hadde ødelagt Spiff med dumme og lite gjennomtenkte treninger og han fremdeles var ung og veldig lovende (ifølge instruktørene på kurset). ;)

Men tilbake til Cisco: Han hadde også et par episoder i vinter hvor han mistet all kraft i bakparten etter å ha løpt gjennom dypsnø etter fristende tisper. Han kjenner jo overhodet ikke sine egne begrensninger, men da var det tydelig at han bare hadde brukt mer krefter enn han egentlig hadde. Etter en liten pause var han seg selv igjen. Uansett var det noen veldig ubehagelige opplevelser.

I dag er det jeg som ikke er helt i form, så da passet det jo egentlig fint at været ikke er det beste. Det snør. Men det skal bli varmere igjen i helgen, så jeg er ikke så veldig bekymret for at dette forsinker våren noe særlig. I disse dager er det forresten 23 år siden min første hund ble født (6. april 1988), og siden jeg plutselig begynte å tenke på det, har jeg funnet frem et par gamle bilder av ham. Fine Tim ble litt over 11 år gammel. :x


Her er vi på dressurkurs på Skraperudtjern. Ser ut som om vi trener på å få hundene til å gå pent i bånd. Jeg er den yngste og Tim er den hvite dvergpuddelen.

Her trener vi tydeligvis bli sittende og sannsynligvis innkalling. Synd at ingen den gangen fortalte meg om lydighetskonkurranser, for det hadde jeg nok gjerne hatt lyst til å prøve meg på!

Film av Cisco

2011-03-30T14:09:00.002+02:00

Her er en liten filmsnutt fra i går da Cisco plutselig «mistet kontrollen» over venstre bakben. Her er det allerede mye bedre, men dere kan se at bakbenet på en måte henger litt igjen når han går. Heldigvis er han enda bedre i dag og humøret er fremdeles på topp, men jeg ser jo at det ikke er helt som det skal.

Spiff er også mye bedre. Nå markerer han bare litt når han går. Men jeg tar det litt med ro med både Cisco og Spiff i noen dager, spesielt Spiff som sikkert har fått seg en strekk eller en smell, så får heller Casir og jeg gå på de «ordentlige» turene alene. Det blir litt rart, for det er ikke ofte jeg går tur med kun én hund. :)

LP-trening med hele gjengen

2011-03-29T16:40:00.009+02:00

I dag har jeg en litt oppdelt dag med en times jobbing på formiddagen før jeg skal jobbe igjen i kveld. Og da passet det selvfølgelig helt supert å trene egne hunder etter formiddagstimen! Vi trente ved klubbhytta, og der var nå en forholdsvis stor del av banen fri for snø, så da har vi trent på grus for første gang på mange måneder. Helt ypperlig. :D

Casir, Cisco og Spiff venter på at jeg går til bilen og henter flere godbiter.

Siden jeg var alene og ville trene alle hundene og er litt lat, og selvfølgelig fordi jeg også synes det er bra trening, valgte jeg å ta ut alle tre på en gang i stedet for å la to vente i bilen. Det er Spiff som har hovedfokus om dagen ettersom det er han jeg skal konkurrere med snart, men de andre to synes jo også det er kjempegøy å bli trent, så da får de trening for aktiviseringens del. Jeg synes selvfølgelig også det er veldig gøy å trene dem, bare sånn at det er sagt. Det er ikke så ofte jeg har gjort dette annet enn når vi legger inn litt bli og innkalling av en og en hund på turene våre (det gjør vi jo veldig ofte, gjerne i forbindelse med at jeg tar bilder), men dette kommer jeg til å gjøre mer. Spiff var helt klart den flinkeste, for han lå eller satt uten å flytte seg en eneste gang, selv om de andre ble kommandert med kommandoer han elsker å utføre. Han var nok litt ivrig, for han lå og skalv, og jeg tror ikke det var fordi han syntes det var kaldt, men det var også alt han gjorde. De andre to, derimot – de var definitivt ikke like flinke, særlig ikke pensjonisten. Om det er fordi han synes det er ubehagelig eller vondt å sitte/ligge i samme posisjon eller om det er en annen grunn, er jeg jo ikke helt sikker på, så jeg hadde ikke like høye krav til ham. Men Spiff taklet også helt supert at jeg måtte gå tilbake til de andre to innimellom. Alt i alt føler jeg at jeg fikk til en super økt. Terpet på plassering på fri ved fot, innkalling med dekk og avstand på Spiff. Og selvfølgelig fikk jo alle hundene mange, mange minutter med bli-trening. Avstanden til Spiff er nå helt super. Overhodet ikke fremdrift. I dag var han på nøyaktig samme sted, mens på en trening forrige uke fikk vi faktisk bakdrift. Det vil jeg jo ikke ha, men da var han litt for sugen på godbitene som lå bak.

Det ble en god økt på en drøy time eller mer (litt usikker på hvor mye klokka var da vi begynte å trene), så nå ligger hundene glade og fornøyde på hvert sitt saueskinn. Det er utrolig hvor stor forskjell en times hjernetrim kontra en times tur utgjør. En times tur er jo ingenting, mens en times trening gjør at de sover mye dypere.

Etter treningen skjedde imidlertid noe som ikke var så kult. Jeg kalte alle hundene til meg, og da løp Cisco på tre ben. :( Jeg ble selvfølgelig veldig bekymret. Det virket ikke som om han hadde vondt, for han verken pep eller virket plaget og han var like glad og ivrig som alltid, men han holdt det venstre bakbenet på en veldig rar måte. Etter hvert satte han det ned, men han hadde ikke helt kontroll, for han satte oversiden av poten ned på bakken … Jeg lot ham gå fritt rundt en stund for å se om det «gikk seg til», og det ble bedre, men ikke helt bra. Faktisk var hele bakparten litt rar og sjanglete, men sånn har han jo vært en del i det siste. Jeg prøvde å få ham til å sitte, men det ville han helst ikke. Da han et par ganger allikevel gjorde det, ble han sittende helt skjevt og mistet balansen. Da jeg kom hjem kjente jeg ekstra nøye på benet hans, og da oppdaget jeg en kul inni muskulaturen. Jeg aner ikke om dette kan påvirke førligheten til benet på noen måte. Jeg tenkte i hvert fall å se an litt før jeg kontakter veterinær eller kiropraktor for en sjekk ettersom dette ikke er akutt.

Ikke nok med det, men da jeg skulle gå tilbake til bilen, haltet jammen Spiff også! :( Jeg klarte ikke å se hvilket ben det var med en gang. Her hjemme har jeg klemt og dratt på alle bena, sjekket poter osv., men klarer ikke å finne noe. Imidlertid har Spiff blitt mer halt etter å ha ligget stille, for nå flyttet han seg akkurat til ny liggeplass, og da var han 4–5 grader halt på høyre framben. Jeg har bestemt meg for å se an til i morgen eller torsdag, og er han ikke bedre, ringer jeg super-Kristin som har fikset Spiff'ern før når han har klart å skade seg. Det er veldig moro med en «gal» hund som Spiff som ikke har noen hemninger, er totalt uredd og har høy fart, men jammen medfører dette en del skader også!

Jeg filmet litt av Cisco i sta sånn at jeg har noe å vise veterinær eller kiropraktor dersom det blir aktuelt, og jeg hadde også tenkt å legge ut filmsnutten her. Imidlertid får jeg ikke lastet opp videoen akkurat nå, men kanskje den kommer etter at jeg er ferdig på jobb.

Vår- og fotovær

2011-03-26T23:09:00.005+01:00

Riktignok har det vært kjølig igjen noen dager, men snøen minker stadig og solen har vært fremme i hele dag. Sååå deilig! :D Etter tips om at det gikk an å gå på snøen på Vestmork (Losby golfbane) i dag uten å falle gjennom, tok jeg med meg hundene dit. I går gikk vi nemlig på Østmork, og der var det veldig, veldig sølete i tillegg til at det er tilgang til åpent vann. Hyggelig det, men det er også litt greit å slippe sandkasse i stua hvis jeg ikke må – hundene så nemlig ikke ut etter turen i går. Her er forresten en liten filmsnutt fra i går:

Spiff har fått seg ny hobby.

I dag var det som sagt herlig vær, og da jeg så at det hadde smeltet masse snø på den ene knausen vi passerte, måtte jeg bare sette meg ned der og nyte solen. Angret på at jeg ikke tok med sitteunderlag, kakao og bok, for da hadde jeg nok blitt sittende der et par timer. Vi møter så å si aldri folk der, så det er veldig behagelig når man går med flere hunder. Litt bilder ble det også.


Casir har fått tilbake all pelsen på halen etter amputasjonen. De siste 10 cm er bare pels, så den er egentlig ganske kort.

Spiff har funnet den fine plassen i sola.

Klokkeråsen's Shakespeare og Klokkeråsen's Xellent Choice – fettere på ordentlig og «brødre» til daglig.

Cisco, Casir og Spiff – verdens beste flokk gjennom snart 6 år. Det blir rart den dagen trekløveret ikke lenger er et trekløver …

Litt action er alltid moro på bilder.

Noen er ivrigere enn andre.

Litt grå i skjegget, men like vakker.

Gøy med ball!

I kveld har Spiff og jeg kost oss med gulrot, selleri, blomkål og brokkoli dippet i mager kesam med Holiday-dipmiks. Spiff hilser og sier at det smakte helt fantastisk. De andre to synes at Spiff er rar. ;)

Ny blogg

2011-03-24T15:25:00.008+01:00

Ettersom Blogtown nå har ligget nede i noe sånt som 1,5 uke, må jeg vel bare innse at det ser ut som om vårt forhold er over. Trist. Jeg elsker Blogtown, men stabilitet er viktig i et forhold. Denne gangen prøver jeg meg da på Blogger.

Cisco lurer på om han får en godbit, mens Casir koser seg med å rulle i snøen.

Her har det egentlig ikke skjedd så mye nytt og spennende i det siste. Lusa satte jo en stopper for fellestreninger, men vi har trent litt på egenhånd. Da er det lydighet jeg snakker om. Har sett meg ut et par stevner jeg har tenkt å gå med Spiff, så da gjelder det å få trent enda litt mer fremover. Nå er det 2,5 uke siden de fikk Stronghold, så nå skal de i prinsippet kunne møte andre hunder igjen. Imidlertid venter jeg litt til med akkurat det. Jeg kommer også til å behandle dem en gang til nå til uken, bare for å være helt sikker. Jeg har ikke funnet noen flere lus siden jeg tok på Stronghold og det er vel også en stor sannsynlighet for at jeg plukket mesteparten av den levende lusa av Spiff. Jeg ble jo ganske besatt av å finne lus da jeg oppdaget at han hadde så mange.

Casir er egentlig ganske søt. Han har alltid vært veldig opptatt av Mascot og det virker som om han synes det er litt stas når jeg henter ham.

Mascot til mamma ble jo også behandlet med lus etter å ha tilbragt en helg med mine, så derfor har vi kunnet ha med ham på flere turer. Lille Mascot med sine 6,5 kg har kost seg på tur med de store gutta, men også blitt løpt ned. Ja, ja. Ikke alltid så enkelt å være liten! Mascot fikk seg en smell på den ene turen, men heldigvis gikk det seg til i løpet av turen og vi har ikke merket noe på ham siden.

«Vi kan sitte pent også, altså.»

Men en ting er sikkert: Det går mot vår!!! Jippi! Jeg elsker denne tiden på året, til tross for et par ulemper som tilgrisede fortau og sand i stua. Tror ikke jeg skal begynne på min årlige klaging over hundemøkk som enkelte ikke har giddet å plukke opp og som nå dukker frem overalt, men jeg kan i hvert fall si såpass som at jeg på hver eneste tisserunde tar med meg mer møkk hjem enn mine hunder har lagt fra seg. De ordentlige turene går vi selvfølgelig på andre steder enn fortauene, så da er ikke hundemøkk noe problem.

Det er viktig å holde tunga rett i munnen, synes Casir.

I går fikk Cisco lov til å være med på jobb igjen etter en lang ferie pga. kulda. Kan jo ikke la ham ligge i bilen i flere timer når det har vært så kaldt. Det var en storpuddel som koste seg, det! Cisco er en super demohund og fikk til og med lov til å vise frem alle triksene sine etter forespørsel. Tror til og med han klarte å sjarmere noen. Cisco er fremdeles ung i hodet og i knallhumør (hvis han kunne smile, tror jeg hadde hadde smilt mesteparten av tiden), men bakparten blir dessverre svakere og svakere. Han har problemer med å reise seg opp om morgenen eller hvis han ligger på glatte gulv, og dessuten er han litt «sjanglete» når han f.eks. skal sette seg. Jeg har også begynt å legge merke til at han går litt annerledes med bakbena, litt stivere på en måte. Heldigvis galopperer han fremdeles på tur og viser ikke tegn til at turene er for lange. Så lenge han ikke ser ut til å ha vondt og humøret er på topp, nyter jeg hver eneste dag med min lille herlige, fantastiske, fine hund.

Kongen på haugen.

Mascot begynner også å trekke på årene. Han blir 10 år i august. Grå er han blitt og et par tenner har han mistet, men det er også de eneste aldringstegnene.

To fine puddelgutter koser seg på tur.

Helt til slutt får jeg vel bare tilføye at selv om jeg egentlig foretrekker Blogtown, ser jeg noen fordeler med Blogger. Siden jeg laster opp bildene mine til Picasa og videoene mine til YouTube direkte fra mobilen og disse i likhet med Blogger er knyttet opp mot Google-kontoen min, er det veldig, veldig enkelt å legge inn både bilder og videoer her. Her er et par videosnutter til slutt.

Spiff har startet badesesongen (det skal sies at han allerede hadde vært uti mange ganger og svømt i noen minutter da dette ble filmet).

Snøballkrig

2011-03-12T21:09:00.015+01:00

Nyyydelig vær i dag, så jeg angret på at jeg ikke tok med sitteunderlag, kakao og bok på dagens tur. Skikkelig påskestemning, var det. Jeg skulle jo egentlig ha vært på jaktcupen som startet i dag, men lusa satte en stopper for det. Tror ikke hundene syntes det var så verst, for de har virkelig kost seg på tur i dag. Jeg har introdusert dem for den morsomme leken «snøballkrig», og den falt i smak.

«Snøballkrig, sa du? Nei, det har vi aldri hørt om før.»

Ikke alle får med seg hva som skjer.

Snart 12 år og akkurat fylt 8 år er ingen hindring for å ha det gøy i snøen. Alder er bare et tall og i denne flokken er man barnslig hele livet.

Spiff viser frem at han måtte trekke en tann for noen år siden.

Casir er ganske god til å fange snøballer. Ikke fullt så god til å kaste dem.

Snø er kult! Hilsen Casir.

Spiff har jobbet litt med teknikken.

«Jeg har'n!»

Lus

2011-03-08T23:40:00.003+01:00

Helt tilfeldig oppdaget jeg en lus ved siden av Spiffs øye i dag. Damn. Ikke det jeg hadde sett for meg nå, for jeg hadde allerede avtalt at jeg skulle hente Rikke i morgen, låne henne til torsdag kveld eller fredag morgen og ha henne med på treninger både onsdag og torsdag. Jeg skal jo liksom gå klasse I med Rikke om ikke så lenge, så jeg trenger definitivt å trene henne så mye som mulig og det er mye lettere om jeg kan ha henne hjemme et par dager enn å reise ut til henne for å få til en økt.

Jeg har ikke sett at Cisco eller Casir har klødd seg noe mer enn normalt (Casir klør jo alltid litt pga. allergien, men han har hatt en lang periode som har vært rolig), men i kveld har jeg sett at Spiff har klødd seg en del. Om jeg fant flere lus? Jeg har foreløpig ikke funnet noen på Cisco, kun én på Casir, men Spiff – han er helt full! Foreløpig har jeg plukket ca. 40 stk. av ham og det har kun vært på hodet! Jeg kan jo bare forestille meg hvor mange lus han har på seg som jeg ikke har funnet, for ikke å snakke om eggene. Ekle, ekle greier. Jeg følte for å bade hundene, så det er jeg akkurat ferdig med nå. Jeg har fått skikkelig god service fra veterinærklinikken jeg bruker; Stronghold til alle mine + Mascot (som var hos meg i helgen) ble levert på døra i sta, så det skal jeg ta på dem straks. Ny kur om tre uker fordi Spiff er så hardt angrepet. Er litt overrasket over at jeg ikke har oppdaget det før nå, særlig med tanke på hvor mange lus jeg har funnet og at han derfor mest sannsynlig har gått med det en stund, men han har altså ikke klødd og jeg pleier jo ikke å sjekke for lus med mindre jeg har mistanke. Ellers er jeg i gang med å vaske hundetepper og det kommer jeg til å gjøre jevnlig fremover i tillegg til støvsuging og gulvvask. Ja, ja. Jeg kommer i hvert fall til å få det veldig rent og pent her fremover!

Ekle lusa som vi ikke hadde lyst på besøk av nå. Eller noen gang. Dyrt blir det også når alle hundene skal behandles to ganger med Stronghold. En behandling til alle fire kom på over 1000 kroner.

Oppdatering 9. mars: Har nå plukket ca. 100 lus av Spiff! De har sikkert akkurat blitt klekket, for de er bitte små. Har ikke funnet noen flere på de andre to. Yuk!

Gladmelding

2011-03-02T21:22:00.017+01:00

Det var ikke kreftceller i Ciscos svulst! Veldig glad for det, selvfølgelig. I tillegg klarte Synulox-en å ta knekken på betennelsen. Jippi!!! Det var sannelig på tide etter over to måneder med betennelse i tåen. Tusen takk for alle god-bedrings-hilsningene. Det må ha hjulpet. :D

Cisco går fremdeles med sokk og svulsten er fremdeles der kloen skulle ha vært, men jeg ble enig med veterinæren om å se an en uke eller to. Svulsten er nå grå og tørr, i motsetning til rød og blødende med betennelse rundt som den var tidligere. Han virker ikke plaget, men prøver å slikke så fort jeg tar av sokken. Jeg vil jo ikke at han skal slikke på seg en ny betennelse, så da får han bare gå med den litt til.

Ellers skjer det ikke stort. Jeg har ikke kommet ordentlig i gang med treningen igjen etter kennelhosten, men skal ta meg sammen. Litt trening innimellom blir det jo, bare ikke så målrettet som den burde være. Og på søndag fikk Spiff være med på jakttrening for første gang på maaange måneder. Han fikk apportere forskjellige viltslag (kanin, due, stokkand og sortand) og det gikk som forventet veldig fint. Imidlertid ser jeg at han blir usikker når det ligger flere apporter på et lite område (dette gjør han etter hver gang vi har hatt en lang pause), for da klarer han liksom ikke helt å bestemme seg for hvem han skal plukke. Dette må jeg trene mer på, dersom vi kommer til å trene jakt i år. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå for om jeg bare skal fokusere på LP i år eller begge deler.

Siden det har vært grått og tåkete i det siste, fant jeg ut at jeg heller fikk ta noen bilder inne i sta. Ingen blogg uten bilder, så her gjør hundene noe så spennende som å slappe av:

Cisco har funnet favorittplassen i sofaen.

Casir har funnet hundestolen. Den er så stygg, men jeg har ikke hjerte til å kaste den ut, for både Cisco og Casir bruker den flittig. Den er egentlig ganske god å sitte i for meg også, må jeg innrømme, men jeg bruker den nesten bare når jeg har besøk.

Spiff har inntatt favorittstillingen i prinsen-på-erten-sengen sin. Det er ikke alle hunder som har to hundesenger oppå hverandre! Sengen står på hunderommet og Spiff velger ofte å ligge her og snorke.

«Kos med meeeg!»

Spiff er ganske søt og sjarmerende når han legger seg på rygg og håper på kos, om jeg kan si det selv. Han gjør det nesten alltid når når jeg går forbi ham. :)

K-ordet

2011-02-11T16:56:00.002+01:00

Da har vi kommet hjem fra veterinæren. Ciscos tå ser overhodet ikke bra ut, noe veterinær Tina var helt enig med meg i. Vi tok nye røntgenbilder som også denne gangen heldigvis viste at betennelsen heller ikke nå har gått inn til benet. Men det vi også tydelig kunne seg på bildet, var omrisset av en svulst. Der hvor neglen skulle ha vært og der hvor det blør så mye nå, har det altså blitt en svulst. Tina likte ikke helt dette og sa akkurat det jeg også har begynt å frykte; dette kan være kreft … Vi tok derfor en prøve av svulsten som vil bli sendt inn til analyse. Inntil videre fortsetter vi som før med potesokk, antibiotika og Rimadyl, men denne gangen prøver vi oss på en tredje type antibiotika, nemlig Synulox. Vi avventer svaret på prøven og ser om det kan bli aktuelt å fjerne hele kloen. Dvs. at det aldri vil vokse ut noen ny klo igjen. Nå krysser jeg alt som kan krysses for at det ikke er kreft og at den nye antibiotikaen tar knekken på dette. Men som Tina sa: Hun blir nesten litt overrasket dersom det bare viser seg å være betennelsesceller, for hun har sett lignende tilfeller før. Cisco er veldig, veldig plaget nå, så i bilen på vei hjem tok han saken i egne tenner.

Her har vi akkurat kommet hjem og Cisco hoppet rett opp i sofaen. Den gule bandasjen skulle egentlig ha dekket hele poten, men jeg ble i stedet nødt til å stoppe bilen og sette på sokken midlertidig da jeg oppdaget hva han hadde gjort.

Jeg merker at Cisco blir litt klengete på meg når han ikke har det så bra, samtidig som han helst vil ha særlig Spiff på avstand (han synes nok Spiff er fryktelig slitsom siden han alltid skal rundslikke Cisco i ansiktet). Men nå ligger Cisco halvveis i fanget mitt og helt inntil Casir, som har kapret den andre delen av sofaen. Det lønner seg visst å begynne å bli godt voksen når man er hund hos meg, for da får man plutselig fri tilgang til både sofa og seng. Spiff får fremdeles bare lov til å ligge på gulvet, mens Casir de siste ukene har fått lov til å bruke sofaen som han vil. Cisco har alltid fått lov, for han røyter jo ikke. Ja, ja. Jeg synes jo det er veldig koselig å ha dem inntil meg, og dessuten blir de ofte brukt som varmeteppe for jeg er jo så frossen av meg.

I går kopierte jeg over alle bildene jeg har tatt med mobilen til pc-en og jeg ble faktisk litt overrasket da det dukket opp et par bilder som slettes ikke ser så verst ut. Dagens bilde av Cisco er jo også tatt med mobilen, så jeg vet altså at jeg kan få helt ok bilder med den, men her er et som overrasket meg positivt:

Bilde over Bogstadvannet tatt under jaktprøven i høst. Jeg trives fremdeles godt med vinter, men det er jo litt fint når det er sånn som dette også.

Klokapselproblem

2011-02-10T21:57:00.000+01:00

Cisco har de siste fem årene hatt stadig tilbakevendende problemer med klokapsler som løsner. Jeg tipper han har mistet klokapsler, eller så har de sprukket opp, ca. 30 ganger siden da. Det er ikke nødvendigvis de samme klørne, men det er særlig klørne på frampotene som sprekker og løsner. Første gangen dette skjedde, dro jeg til veterinær og fikk fjernet klokapselen. Etter den gangen har jeg bare fjernet det som har vært løst og fulgt med på det selv. Han har ikke virket plaget av det bare jeg har fått fjernet den løse biten og det har aldri blitt betent.

Verdens fineste Cisco slapper av på sofaen sammen med meg. Jepp, jeg vet, jeg er ikke særlig fotogen. Dobbelthake og greier.

I november skjedde det igjen, og som vanlig fulgte jeg med på det. Denne gangen gikk det imidlertid ikke bra, og Cisco fikk en betennelse i tåen rundt kloen. Vi satte ham på en kur med antibiotika (Clamoxyl). Da kuren var ferdig og betennelsen ikke var borte, ble det nytt besøk hos veterinær. Kloen vokste fint ut, så den kunne bare sitte, og han ble satt på nok en kur med Clamoxyl. Etter endt kur var betennelsen fremdeles ikke borte, og det ble nytt veterinærbesøk. Røntgenbilde ble tatt, men betennelsen hadde heldigvis ikke gått inn til benet, så vi satte ham på en ny kur, Antirobe denne gangen. Ingen bedring etter denne kuren heller, og nytt besøk. Selv om klokapselen fremdeles så fin ut innerst, bestemte vi oss for å fjerne den i tilfelle det var det som fremdeles plaget ham. Frem til da var han ikke halt en eneste dag, men han slikket en del på utsiden av potesokken som han har gått med døgnet rundt. Altså, jeg har selvfølgelig skiftet den, men han har ikke gått uten sokk, for da slikker han jo bare.

Forrige tirsdag uke ble klokapselen fjernet og Cisco fikk nok en kur med Antirobe. Han har også gått på Rimadyl hver dag siden da. Naturlig nok var han litt halt det første døgnet og kanskje også dagen etter det, men så gikk han normalt på benet igjen. Bandasjen satt på et par dager og etter det har han bare gått med potesokk. Imidlertid har han slikket og slikket og slikket, så det har tydelig vært ubehagelig for ham. Og så for to dager siden blødde han gjennom sokken, haltet skikkelig og slikket febrilsk. Hevelsen er større igjen og det ser ikke spesielt bra ut. Jeg bandasjerte det på nytt og har jo håpet at det skal gå fint, men da jeg sjekket i dag, var det fremdeles ikke pent. Jeg snakket med Tina (en av veterinærene som har sett på dette), så nå blir det nytt veterinærbesøk i morgen. I morgen er egentlig siste dagen av kuren og jeg har også bare Rimadyl frem til i morgen. Jeg må innrømme at jeg er litt bekymret. Han har altså gått med en betennelse i snart to måneder som vi ikke blir kvitt!

Dumme klokapselen som har skapt så store problemer for Cisco.

Jeg håper virkelig vi finner ut av dette nå, for dette liker jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Selv om han nok er plaget av dette, er han i hvert fall seg selv på alle andre måter. Ikke har han eller Casir vist noen tegn på kennehoste heller, og Spiff har ikke hatt flere symptomer enn harkingen den ene dagen og oppkast av slim dagen etter, så det kan virke som om vi har vært veldig heldige.

Dagens bilder er forresten tatt med mobilen.

Host, host

2011-02-08T22:09:00.006+01:00

Jepp, kennelhosten har inntatt heimen, så her skjer det ikke så mye spennende om dagen. Jeg hoster også, så jeg orker uansett ikke å gå så lange turer. Med andre ord passer det jo egentlig fint, selv om jeg gjerne skulle ha sett at vi slapp unna. Det er Spiff som er dårlig, men når sant skal sies, er han ikke akkurat kjempedårlig. Han harket litt i går og har kastet opp litt slim i dag, men selv om han ser frisk og rask ut, føler han seg nok litt syk. Når han ikke føler seg bra, vil han nemlig være alene, eller i hvert fall ikke ha andre hunder tett innpå seg, så han går stort sett og legger seg på hunderommet.

Vi gleder oss til vi kan løpe i skogen igjen!

Ellers vil jeg bare oppfordre folk på det sterkeste til ikke å blande retriever og puddel. Bare se hvor galt det kan gå!

Miks av puddel og flat.

Mimre, mimre

2011-02-04T22:22:00.005+01:00

På denne tiden av året går alltid tankene mine til USA, nærmere bestemt Wichita i Kansas. Det er nemlig tid for føllinger hos Prairie Star Performance Horses og jeg skulle så gjerne ha vært der. I år er det 10 år siden jeg dro tilbake og jobbet der i tre måneder (første gangen jeg var der, var i 1995–1996). Jeg er jo litt over middels interessert i oppdrett og synes alt fra inseminering/bedekning/paring til følling/valpefødsel er ufattelig spennende. Fem føll ble født da jeg var der, men nå tror jeg de i snitt ligger på ca. 10 føllinger pr. år. Føllene blir som regel født i tidsrommet januar–mars. For en tid tilbake kom jeg over en aldri så liten reklame av den store stjerna og stamfaren til de fleste hestene derfra, nemlig Hoover. Han er sønnen til Dee Dee, som jeg konkurrerte litt med i 1995, og er virkelig en vakker hest som har satt sitt preg på sine avkom. En veeeldig amerikansk reklame, men den bringer allikevel frem gode minner. Enjoy!

Spiff møter Bob

2011-01-29T21:05:00.037+01:00

I dag var det nydelig vær, minus fem grader og dermed helt perfekt å gå tur. Siden det pleier å være så mye folk i Østmarka i helgene, valgte vi å gå i skogen her i stedet. Skal ikke klage på turmulighetene, altså. Det tar bare fem minutter å gå til jordene der jeg pleier å slippe hundene. Og ettersom Spiff alltid er klin gal når han slippes, bør han jo faktisk gå i bånd i minst 5 minutter først. I tillegg var faktisk stiene «våre» ferdig opptråkket, så det var en veldig behagelig tur.

«Sa du "fri"? Mener du det? Helt sikker?»

Casir er ekstremt barnslig om dagen og prøver stadig vekk å få med seg Cisco på lek. Cisco synes han har blitt litt for voksen for slikt, så han prøver å si ifra til Casir at dette gidder han ikke. Casir synes derimot Cisco er ganske teit som kan mene noe slikt, og kjefter litt tilbake på Cisco, men da bryter strenge-Kirsti inn og sier til Casir at han får finne seg noen andre han kan plage. Og sånn har vi det på tur.

Casir: «Kom igjen da, Cisco. Bli med!»
Cisco: «Voff, voff, knurr. Gå vekk, din dumme flat!»

Spiff: «Jeg vil leke, jeg vil leke, jeg vil leke!!! Vent på meg da, gutta!»

«What? Hva er det vi ser? Kommer det en fremmed hund hitover, hit til VÅRT jorde?»

Spiff: «Jippi, han er dritkul, asså!»
Casir: «Kul? Er ikke så sikker på det. Han kunne godt ha vært en tispe. Og Bob! Hva slags navn er det, liksom. Hvem tror han at han er?»

Spiff: «Du er bare sååå kul, Bob. Jeg blir med på alt du vil!»

Spiff: «Endelig en som vil være med og løpe litt.»

Spiff: «Yes, jeg får ligge underst.»

Spiff: «Bob, du er min nye bestevenn. Jeg er sååå glad jeg møtte deg.»

Spiff: «Ja, det er helt greit. Du får lov til å ri på meg. Ikke noe problem!»

Spiff: «Ha-ha-ha, dette er så moro. Jeg tror jeg ler meg i hjel.»
Cisco: «Hm, Bob, sa du? Greit, du får lov til å leke med Spiff. Men oppfør deg pent!»

Spiff: «Får ikke lov til å leke mer, sa du? Hæ? Og vi som hadde det så gøy.»

Det var egentlig ikke meningen at de skulle hilse på Bob, for jeg tok hundene i bånd da jeg så ham og eieren komme. Men Bob hadde visst lyst til å hilse på gutta og siden eieren ikke fikk kalt ham inn (sa hun, jeg kunne verken se eller høre at hun prøvde på det), slapp jeg mine hunder slik at de skulle slippe å være i bånd i møte med en fremmed hund. Det gjør ikke meg noe at mine hunder møter andre hunder, altså, faktisk synes jeg det er veldig fint at de innimellom møter fremmede hunder slik at sosialiseringen holdes ved like. Men på den annen side synes jeg jo egentlig at det er greit at man avtaler sånt på forhånd. Da kunne jeg f.eks. kanskje ha fått vite at Bob har harket og kastet opp siden i natt før de hadde fått hilst og ikke etter at de allerede hadde herjet i flere minutter. Da Bob kastet opp litt slim og jeg hørte at han harket, tenkte jeg jo kennelhoste med en gang. Krysser fingrene for at det ikke var det han hadde, eller i hvert fall at mine hunder ikke får det! Men Bob var en veldig trivelig hund, altså. Og for en nydelig farge! Spiff storkoste seg. Han er jo som kjent glad i å leke med unghunder (og valper).

Min vakre, vakre Cisco. Nesten like svart i pelsen som da han var valp!

Cisco skuer utover kongeriket.

Spiff er litt lei av å vasse i hundemøkk, så han ber herved alle hunder om å ta ansvar. Plukk opp møkka di!