lørdag 29. januar 2011

Spiff møter Bob

I dag var det nydelig vær, minus fem grader og dermed helt perfekt å gå tur. Siden det pleier å være så mye folk i Østmarka i helgene, valgte vi å gå i skogen her i stedet. Skal ikke klage på turmulighetene, altså. Det tar bare fem minutter å gå til jordene der jeg pleier å slippe hundene. Og ettersom Spiff alltid er klin gal når han slippes, bør han jo faktisk gå i bånd i minst 5 minutter først. I tillegg var faktisk stiene «våre» ferdig opptråkket, så det var en veldig behagelig tur.

«Sa du "fri"? Mener du det? Helt sikker?»
Casir er ekstremt barnslig om dagen og prøver stadig vekk å få med seg Cisco på lek. Cisco synes han har blitt litt for voksen for slikt, så han prøver å si ifra til Casir at dette gidder han ikke. Casir synes derimot Cisco er ganske teit som kan mene noe slikt, og kjefter litt tilbake på Cisco, men da bryter strenge-Kirsti inn og sier til Casir at han får finne seg noen andre han kan plage. Og sånn har vi det på tur. 

Casir: «Kom igjen da, Cisco. Bli med!»
Cisco: «Voff, voff, knurr. Gå vekk, din dumme flat!»
Spiff: «Jeg vil leke, jeg vil leke, jeg vil leke!!! Vent på meg da, gutta!»

«What? Hva er det vi ser? Kommer det en fremmed hund hitover, hit til VÅRT jorde?»
Spiff: «Jippi, han er dritkul, asså!»
 Casir: «Kul? Er ikke så sikker på det. Han kunne godt ha vært en tispe. Og Bob! Hva slags navn er det, liksom. Hvem tror han at han er?»  

 Spiff: «Du er bare sååå kul, Bob. Jeg blir med på alt du vil!»
 

 Spiff: «Endelig en som vil være med og løpe litt.» 

Spiff: «Yes, jeg får ligge underst.»

 Spiff: «Bob, du er min nye bestevenn. Jeg er sååå glad jeg møtte deg.» 

Spiff: «Ja, det er helt greit. Du får lov til å ri på meg. Ikke noe problem!»
 
Spiff: «Ha-ha-ha, dette er så moro. Jeg tror jeg ler meg i hjel.»
 Cisco: «Hm, Bob, sa du? Greit, du får lov til å leke med Spiff. Men oppfør deg pent!»

 Spiff: «Får ikke lov til å leke mer, sa du? Hæ? Og vi som hadde det så gøy.»

Det var egentlig ikke meningen at de skulle hilse på Bob, for jeg tok hundene i bånd da jeg så ham og eieren komme. Men Bob hadde visst lyst til å hilse på gutta og siden eieren ikke fikk kalt ham inn (sa hun, jeg kunne verken se eller høre at hun prøvde på det), slapp jeg mine hunder slik at de skulle slippe å være i bånd i møte med en fremmed hund. Det gjør ikke meg noe at mine hunder møter andre hunder, altså, faktisk synes jeg det er veldig fint at de innimellom møter fremmede hunder slik at sosialiseringen holdes ved like. Men på den annen side synes jeg jo egentlig at det er greit at man avtaler sånt på forhånd. Da kunne jeg f.eks. kanskje ha fått vite at Bob har harket og kastet opp siden i natt før de hadde fått hilst og ikke etter at de allerede hadde herjet i flere minutter. Da Bob kastet opp litt slim og jeg hørte at han harket, tenkte jeg jo kennelhoste med en gang. Krysser fingrene for at det ikke var det han hadde, eller i hvert fall at mine hunder ikke får det! Men Bob var en veldig trivelig hund, altså. Og for en nydelig farge! Spiff storkoste seg. Han er jo som kjent glad i å leke med unghunder (og valper). 

Min vakre, vakre Cisco. Nesten like svart i pelsen som da han var valp! 
Cisco skuer utover kongeriket.  

Spiff er litt lei av å vasse i hundemøkk, så han ber herved alle hunder om å ta ansvar. Plukk opp møkka di!

4 kommentarer:

  1. Tone:
    Så moro å ha hunder som synes det er greit å møte andre. Så satser vi på at det ikke var noe skummelt i den hosten.

    Svar: Ja, det gjør det i hvert fall veldig mye enklere når vi møter løshunder på tur!

    SvarSlett
  2. Jon:
    Oj, det så da ut som en fin finsk lappis, og er det noe man vet så passer flat og finsk rimelig greit sammen :P

    Svar: Ja, ikke sant!? Tenkte på deg da jeg så den. :)

    SvarSlett
  3. Linn:
    Så herlige bilder, og morsomme bildetekster! Liker også godt rammen du har lagt på - er det fra Photoshop? Det må jo ta mye tid å legge på hvert bilde?

    Svar: Takk for det! Ja, det er fra Photoshop, og nei, det tar ikke mye tid i det hele tatt. :D Lagrer det jeg gjør som en "action" og så er det bare å trykke på "play" på hvert bilde. Men før jeg fant ut av det, hadde jeg det allikevel såpass inne i fingrene at jeg umulig kan ha brukt særlig mer enn 10 sekunder pr. bilde (og nå ble jeg så nysgjerrig at jeg måtte ta tiden, og jeg brukte 7 sekunder på det). Det jeg trykket før: ctrl + a, alt, s, m, b, enter, alt, e, l, enter, ctrl + d. Da hadde jeg på forhånd stilt inn hvor mange piksler jeg ville ha på rammen og hvilken farge jeg ville bruke. Og så legger jeg på signaturen til slutt, og den har jeg laget som en "brush". Veldig fort gjort!

    SvarSlett
  4. Anette:
    Sånt er kjipt! For det er faktisk ganske greit å vite hva man møter på tur, men forhåpentligvis går det bra! :)

    Svar: Jepp, sånt er kjipt de gangene man skjønner at den andre hunden kanskje ikke er helt frisk. :)

    SvarSlett

Her kan du legge igjen en melding. Hvis du ikke er logget på med en profil, kan du velge «navn/nettadresse» eller «anonym» i nedtrekksfeltet.