Høstens jaktprøver

Long time, no see! Bloggen har av forskjellige årsaker ligget i brakk i veldig lang tid, men nå skal jeg gjøre et lite forsøk på å vekke den til liv igjen. 

Swim på en trening tidlig i høst. 

I høst har både Swim og Nella gått to jaktprøver. Swim debuterte på Sokna i september. En veldig fin prøve lagt opp som en jaktsti langs et vann. Han løste de to første oppgavene, en markering på land og en på vann, helt ok, selv om han slet med å lokalisere dummyen blant vannliljeblader. Den siste oppgaven kunne knapt ha blitt utført bedre - det var en markering på en bitte liten øy noen få meter fra land. På feltet løp Swim ut i raskt tempo før han plutselig stoppet og halen sank. Spøkelser! Jeg forsøkte å sette ham i søk, men det samme skjedde igjen. Jeg kalte ham derfor hjem, tok en peptalk og sendte på nytt, men spøkelsene var fremdeles der ute. Jeg sa derfor til dommeren at jeg brøyt før jeg løp ut og bød opp Swim til lek med en tennisball. Det takket han ja til. Jeg fikk lov til å få en markering på land som avslutning, og det gikk fint, men halen var ikke helt der den skulle være ennå. Hva som skremte Swim der ute, vet jeg ikke. Pussig nok var dette på samme sted Casir ble skremt for mange år siden, og flere andre jeg har snakket med har også opplevd at hundene her reagert på Sokna for første og siste gang. I Swims tilfelle har han i sommer reagert på enkelte ting innimellom, så han er nok i det vi så ofte refererer til som spøkelsesalderen. Etterpå fikk jeg ei venninne til å legge ut et felt for oss i nærheten av der AK-prøven gikk, og da var Swim sitt gamle jeg igjen. 

Swim.

Årets jaktprøve i avdeling Oslo var lagt til Sessvollmoen, og her var både Swim og Nella påmeldt. Nella var førstemann ut av de to, og Trine gjorde en kjempefin jobb med å føre Nella. Jeg var veldig imponert over det jeg så – alle ritualer ble gjennomført og Nella gikk rolig og fint fot. Denne prøven var todelt. Først startet man med et par enkeltmarkeringer på en eng med litt fotgående i mellom. Deretter gikk det et skudd og mer fot for å komme til det første feltet. Her skulle hundene hente to av tre dummyer. De lå på en forholdsvis liten eng med skog rundt. Etter feltet gikk det en markering med skjult nedslag. Her ville nok dommeren se at hundene jobbet i riktig område. Man fikk koble hundene etter dette og gå videre til neste område. Her fikk man først et skudd mot en nytt felt. Deretter gikk man fot og stilte seg opp i retning vannet. Her fikk man to vannmarkeringer. Det var ikke langt de skulle svømme ut på vannet, men derimot langt de skulle løpe fra vannet og tilbake til fører. Så avsluttet man med nok et lite felt på eng med skog rundt. Også her skulle to av tre dummyer inn.

Swim og Nella etter osloprøven.

Jeg fikk bare sett den første delen av Nellas prøve. Hun markerte bra på de to første markeringene. På feltet jobbet hun litt urutinert, men fikk inn begge dummyene. Den siste markeringen jobbet hun lenge for, men til slutt var hun ute av området og måtte kalles hjem. Den var ikke lett, den der! Den siste delen så jeg ikke, men mener å huske at hun la ned dummyene fra vann. På feltet jobbet hun derimot kjempebra – det leste jeg på kritikken hennes. Det endte med en 3. BK i debuten, noe jeg synes er veldig bra med tanke på at Nella bare er 1,5 år gammel og at begge trener jakt for første gang. Gratulerer igjen! Nella fikk også prøve seg i Vestfold uken etter, men til tross for et veldig bra markeringsarbeid, ble hun for usikker i søket + andre litt uheldige omstendigheter som førte til at det ikke holdt til premiering denne gangen. Men det er viktig å ta med seg det som var bra: en rolig, arbeidsom hund som jobber i bra tempo, har fine avleveringer, går fint fot, er rolig og oppmerksom under skudd og ikke minst: en hund som markerer bra og som har en eier som kjører alle ritualene før hunden sendes hver eneste gang. Jeg er glad jeg tok turen for å se på!

Dette er ikke bilde fra jaktprøven, men fra en veldig hyggelig trening før osloprøven.

Trine og Nella. 

Swim på en trening i høst. Foto: Aud Grete Hanson (med mitt kamera)

Tilbake til osloprøven. Swim gikk som en av de siste og han må slite med en fryktelig nervøs fører. Heldigvis klarte jeg å holde hodet kaldt selv om munnen var full av bomull og bena var gele. Jeg tror egentlig kritikken oppsummerer best hvordan det gikk:

Søk: Søker effektivt på begge felt

Fart og utholdenhet: Stor

Nese: Brukes godt

Dirigerbarhet: –

Markeringsevne: En sikker markør på land og vann.

Skuddreaksjon: Rolig, oppmerksom

Allmenn oppførsel: Meget god for klassen

Apporteringslyst: Stor

Apportgrep: Ingenting å bemerke!

Svømmesett og arbeidsvilje i vann: Går villig i og svømmer godt

Samarbeidsvilje: Meget god for klassen

Hundetoleranse: –

Sammenfallende kritikk: En hund som viser stor sikkerhet prøven gjennom og som har et stort potensial. Føres meget diskret og godt.

1. BK m/HP

Swim og jeg ble klassens beste og den eneste med HP. Morsom dag. 

Jeg kan ikke si annet enn at det var utrolig morsomt at jeg skulle oppleve å få en HP med lille Swim på 1,5 år. For de uinnvidde står HP for hederspremie, og ifølge jaktprøvereglementet kan HP tildeles hunder som har utført et særdeles berømmelsesverdig arbeid. 

Målet for sesongen er nådd, så da er det bare å brette opp ermene og trene videre mot neste års start i AK. I november har vi blitt invitert med på et helgekurs sammen med andre unghunder som skal opp i AK neste år, og det gleder vi oss veldig til. Jeg får vel se om vi kan få gått lydighet klasse 1 etter hvert også. Swim er ikke mye trent i LP, men klasse 1-øvelsene er jo så enkle at det burde gå greit bare vi setter inn støtet.

Først har jeg tenkt å kvitte meg med denne forkjølelsen som ikke slipper taket, men som blusser opp igjen og lenker meg til sofaen hver gang jeg tror jeg er i ferd med å bli frisk.

Dette bildet er også tatt av Aud Grete på en trening for noen uker siden. 

Swim på tur i skogen. 

Min lille elskling. 

Minivalpetreff ved 11 måneder

Om to dager er valpene 11 måneder gamle. Valper er kanskje ikke helt den rette betegnelsen lenger, men de vil alltid være valpene «mine». For litt siden prøvde jeg å invitere alle valpene her på Østlandet til et valpetreff en helg, men det var lettere sagt enn gjort. Så hvem hadde trodd at en melding sendt på søndag kunne føre til at alle sammen klarte å få til en tur i skogen torsdag formiddag! Takk for at dere kom, alle sammen. Det var veldig hyggelig å se hele gjengen samlet igjen. Vi gikk en god time i skogen med Rikke, fire av hennes fem avkom, «onkel» Casir og en blandingsvalp på fire måneder som jeg passer for øyeblikket.

Casper bor som kjent litt langt unna, men jeg har fått noen bilder av ham som jeg får lov til å legge ut i bloggen. Tusen takk! De ble tatt da han var ca. 10 månder gammel:

Casper har begynt å like buret sitt. 

 

Casper smiler pent!

Jeg får jo også de jevnlige Dennis-mailene, og jeg får lov til å legge ut bildene derfra også:

Dennis på skitur. 

Jeg tok ikke så mange bilder i går, men jeg fikk i hvert fall tatt hodebilder av gjengen og et bilde av alle samlet. En ting er i hvert fall sikkert: Disse søsknene ligner ikke spesielt mye på hverandre! 

Her er de i den rekkefølgen de ble født. Fra venstre: Mamma Rikke, Dennis, så skulle Casper ha vært her, deretter Indy, Nella og Swim. 

Så langt er tilbakemeldingene fremdeles gode. Det virker som en sosial og trivelig gjeng. Noen av dem har et par hundesenger på samvittigheten, og Swim kan også anbefale handsfree til mobil. Felles for dem er at de ser ut til å elske å jobbe og at de også krever det med tanke på energinivået og oppfinnsomhet i heimen. Dennis er veldig glad i vann, noe Swim ironisk nok ikke viser særlig interesse for ennå. Både Dennis og Nella har fått være med på skiturer og ser ut til å vise gode takter i løypa. Både Nella og Indy er påmeldt introkurs i jakt gjennom Retrieverklubben, mens Casper kanskje skal på agilitykurs og apellmerkekurs denne våren. Indy og Nella skal sannsynligvis også delta på jaktcupen begge to. Det skal sannsynligvis Swim også. Han skal også etter planen delta på Flatmesterskapet, Retriever Challenge og Mesterskapshelgen til sommmeren og høsten, men om han ikke er moden for det når den tid kommer, trekker vi oss bare. Målet er også en 1. BK til høsten. Og kanskje en lydighetskonkurranse snart. Så langt viser han veldig gode takter på fellesdekk, og det lover bra. Jeg vil ha ham helt trygg i den øvelsen før vi prøver oss. Fremdeles er han veldig rolig, men allikevel skikkelig på når vi trener, og han er i sitt ess når han får apportere. Han plukker hva som helst bare jeg peker, så jeg satser på at viltbiten ikke plutselig skal bli et problem. 

Jeg synes det er skikkelig moro å følge denne gjengen, og det aller viktigste for meg er at de fungerer i hverdagen med et herlig gemytt og at de holder seg friske. Måtte det vare! Men det er selvsagt ekstra moro hvis de i tillegg viser seg å ha gode retrieveregenskaper. Takk for at dere oppdaterer meg, kommer på besøk og tar så godt vare på gjengen, alle sammen! Her er hodebildene:

Først Rikke, den snille mammaen. 

Gladgutten Dennis! Han er en skikkelig godgutt med masse futt. Litt voldsom og klønete til tider, dermed har han altså noen fortenner i manko i overkjeven. 

Gode Indy med det litt skjeve blikket etter skaden hun fikk da hun var valp. Hun er et arbeidsjern. Foreløpig litt bøllete når det kommer til apporteringen, så det må nok litt målrettet jobbing til å for å få løst det, men til gjengjeld veldig fokusert og konsentrert på lydighetstrening. 

«Nydelige Nella», som sms-er og facebookmeldinger fra Trine pleier å starte med. Men ja, jeg er enig! Et skikkelig arbeidsjern dette også, og de har allerede kommet langt med apporteringen nesten helt på egenhånd! Og hun er en skikkelig god turkompis, blir jeg fortalt.

Swim, som foreløpig ikke lever opp til daglignavnet sitt, men stamtavlenavnet forsvarer han til fullt: Han er rimelig «awesome», om jeg kan si det selv. Han er ikke verdens vakreste flat, men pen nok til mitt bruk. Og kjempemorsom å trene med.