fredag 22. februar 2013

5 uker (35 dager) siden første paring

Og med det er vi over halvveis i drektigheten. Rikke har til nå ikke hatt noe tegn til kvalme eller nedsatt matlyst, men synes i stedet at hun får aaaltfor lite mat. Hun får både Vom og hundemat + tørrfôr, så hun sluker selvsagt kjøttet før hun begynner på tørrfôret – akkurat som resten av flokken. Jeg prøver å holde henne i samme kondisjon som før, for det er viktig at hun ikke er for tykk når hun skal gjennom fødselen. På tur vil hun bare gå bak meg og hun vil helst bare være i nærheten av meg, men Seven er den eneste som klarer å få henne med på litt lek om dagen.

Rikke vet nok ikke helt hva som er i vente, men det virker som om hun føler seg veeeldig drektig. 

På dag 35 i drektigheten er alle organer hos fostrene utviklet og de begynner nå å ligne på små valper. Først på dag 40 begynner de å få klør, og på dag 45 begynner de å få pels. Jeg skulle gjerne ha sett dette innefra, kjenner jeg. Hvis det er andre som synes det er like spennende som meg hvordan valpene utvikler seg, anbefaler jeg å gå inn på denne siden: http://motherandpuppies.royalcanin.co.uk/pregnancy-and-birth/puppies-in-the-womb

Jeg tenkte jeg skulle at noen slike bilder også, for å kunne se utviklingen. Dette bildet ble tatt 4,5 uke etter første paring. 

Også 4,5 uke etter første paring. 


Dette er fra i sta. Seven er altså fremdeles kul. 



Lynx får ha med et bilde denne gangen også. 

Seven er en glad apportør. Skjønner egentlig ikke hvordan han klarer å bære denne frosne, ødelagte fotballen. 

Og så må jeg bare skrive litt om Seven. Seven ble forholdsvis alvorlig skadet forrige uke (rett etter at jeg hadde oppdatert bloggen): brudd i hodeskallen og øyebenet, og i tillegg har han mistet synet på venstre øye og fått et stort sår på hornhinnen. Det så helt jævlig ut, for han var så hoven at det så ut som om øyet skulle falle ut (og jeg kjente selv at han hadde fått brudd i hodeskallen), så det er egentlig helt utrolig at det ser så bra ut allerede. Bildet over er tatt i dag, altså en uke etter at han ble skadet. Det venstre øyet ser litt blassere ut enn det andre, men hevelsen er borte. Jeg aner ikke hvordan det skjedde. Den eneste teorien jeg har, er at han må ha fått seg en smell inn i stuebordet, sannsynligvis av en av de andre hundene. Jeg hørte nemlig bare at han plutselig hylte mens jeg sto rett utenfor stuedøra. Han har ingen sår, derfor utelukket veterinæren at han er bitt.

Jeg synes dette er forferdelig trist, men Seven er like glad og har oppført seg som normalt hele tiden. Det første han gjorde da han kom hjem fra veterinæren, var å løpe rett bort til resten av flokken for å hoppe opp og slikke på dem, så han forbinder i hvert fall ikke skaden med dem. Jeg prøver å trøste meg med at det kunne ha vært mye verre – hadde bruddet i hodeskallen vært bare en cm eller to lengre bak, hadde han sannsynligvis ikke vært her i dag … Og det virker ikke som om han har noen problemer som helst med å klare seg med syn på bare ett øye, men jeg merker jo at vi får en liten utfordring i videre trening ettersom han ikke skal vri mye på hodet før han ikke så lett får med seg mine signaler.

Som før legger jeg ut sidebilde av Rikke fra i dag, men også fra de to foregående ukene, for å sammenligne. Jeg begynner nå å se at hun begynner å endre seg litt i fasongen. Jeg vil tro det blir ganske stor forskjell om en uke.

3 uker drektig.

4 uker drektig



5 uker drektig


Rikke fanger en frolic. 

Helt til slutt er en liten videosnutt fra skitur her i winter wonderland. Casir er pensjonert fra å trekke nå som han er over 10 år gammel, men det virker som om han synes det er unødvendig. Rikke har aldri trukket før, så vidt jeg vet, og nå er det jo i hvert fall ingen vits i å prøve, for hun løper jo bare bak. Spiff trekker når det betyr at han kan løpe fort. Dvs. at jeg ikke akkurat får noe særlig hjelp i oppoverbakkene, men hu hei hvor det går bortover og nedover! Det er ikke alltid det er så gode skiløyper her, og noen ganger har elgen tråkket midt i sporet, så jeg merker at det er litt mer utfordrende å snørekjøre i løssnø på stier. Men så gøy det er!

http://youtu.be/0C1fTqaBFCc

fredag 15. februar 2013

4 uker siden første paring

... og dagens ultralydundersøkelse viste at det ikke er noen tvil; Rikke er drektig! Vi kunne se flere fosterblærer. Jeg skal ikke si noe nøyaktig antall, for det er egentlig helt umulig å si noe om, selv om man er dyktig på å bruke ultralyd. Man kan komme i fare for å telle samme valpen flere ganger, og det kan være noen man ikke ser. Jeg kjenner flere som har fått dobbelt som mange valper som de så på ultralyd, og noen som har fått omtrent samme antall. Men det er i hvert fall minst tre valper, for det kunne vi se i samme bilde. Og vi kunne også se flere enn det. ;) Veterinæren målte fosterblærene til å være 17-18 mm i diameter, så da har nok befruktningen funnet sted et par dager etter første paring. Ifølge boken min skal nemlig fosterblærene være på ca. 25 mm ved fire ukers drektighet, og 12-15 mm ved tre ukers drektighet.

Den mørke rundingen ca. midt i bildet, er den ene fosterblæra. Om jeg hadde ventet noen dager med ultralyd, ville jeg kunne sett de cellene som skal bli til hjertet, flimre. Her er bildet forstørret opp en del. 

Det viktigste er at det ER valper, men jeg håper selvsagt at det er nok til alle dere som venter like spent som meg. Fremdeles kan ting gå galt, men nå skal jeg prøve å nyte tiden fremover. Rikke går bare bak meg på tur nå, og det var en av grunnene til at jeg følte meg ganske sikker på at hun var drektig før vi dro til veterinæren i dag. Jeg var i hvert fall helt sikker på at Rikke selv trodde at hun var drektig, for det er ikke normalt at hun går i hæla mine hele turen. De neste ukene fortsetter vi som normalt å mosjonere jevnt og trutt, for jeg vil selvsagt at hun skal være i god form til fødselen også.

Her er forrige ukes bilde, altså 3 uker etter første paring. 

Og her er dagens bilde, 4 uker etter første paring. Fremdeles kan jeg ikke se noe på henne rent fysisk. Hun veide ca. 25,5 kg i dag, og hun ligger vanligvis på 24,5 kg, men det er mulig hun har fått litt mer muskler i det siste. Hun er i hvert fall fremdeles slank. Skal fortsette å legge bildene fra uke til uke under hverandre, slik at man lett kan sammenligne. Jeg skal også begynne å ta bilder sett ovenfra. Det er først om en ukes tid at jeg regner med at vi tidligst vil begynne å se noe. 

Caselle er i sjokk over beskjeden om at det blir valper her om ca. fem uker. Hun synes fremdeles Seven kan pelle seg tilbake dit han kom fra. 

Både Lynx og Caselle er imidlertid fornøyd med at jeg dro til Danmark for å pare Rikke, for hjem igjen tok jeg med dette klatrestativet (det er ca. 1,70 m høyt) som de begge to har lagt sin elsk på. Tipper de kommer til å sitte mye her oppe og titte ned på valpene etter hvert. 
4 av ca. 9 ukers drektighet er nå unnagjort, og det slår meg at det plutselig ikke er så lenge igjen til vi kan vente valper. Fem uker går fort! Jeg var så heldig at jeg fikk valpekasse i julegave av min snekkerbror, så nå skal han få mål slik at den er på plass i god tid før forventet fødsel. :)

torsdag 14. februar 2013

Casir 10 år



Gode, fine, snille, herlige, morsomme, barnslige, søte Casir er 10 år gammel! Håper på mange flere år sammen med denne gledessprederen. Casir er den av mine hunder som har vært aller mest knyttet til meg, og det er nok også derfor han er så spesiell for meg.

lørdag 9. februar 2013

3 uker og 1 dag siden første paring (22 dager)

Tiden går sakte, men samtidig fort. Plutselig er vi gjennom første trimester av drektigheten. Vel å merke dersom Rikke er drektig. Det vet jeg jo ikke med sikkerhet ennå, men jeg tror hun er det. Selv om hun kanskje er drektig nå, kan fostrene resorberes, så jeg prøver å være avslappet og håpe på det beste, men være forberedt på nedtur. Det er bedre å være realist enn optimist, har jeg kommet frem til.

Rikke har lyst på ballen til Seven. Ballen til Seven er ikke lenger noen ball, men kun en rød fille. Ballen levde i nøyaktig i to minutter før en av hundene lagde et hull i den (rett etter at bildene i forrige blogginnlegg ble tatt). Da Casir fikk has på den, skjønte han fort hvordan han kunne dra ut innmaten. Og jeg som bare ville ha noen bilder av Seven med en rød ball. 

På dette stadiet i drektigheten kan man begynne å kjenne fosterblærene som ligger i livmoren til tispa – «man» er i dette tilfellet de som vet hva de skal kjenne etter, og jeg er ikke en av dem. Livmoren er formet som en Y, der eggstokkene ligger øverst i hvert horn og nederst er det en kort del som ender ut i livmormunnen. Selve befruktningen skjer i eggstokkene. Etterpå vandrer både befruktede og ubefruktede egg ned til livmoren. Implantasjonen, det at eggene fester seg til livmorveggen, skjer omtrent tre uker etter paring. Hinnene rundt de befruktede eggene utvikler en morkake som fester seg til livmoren, og fostrene er festet til denne via navlestrengen. Fosterblærene er nå ca. 12–15 mm i diameter. I denne perioden skal ikke Rikke utsettes for ekstra påkjenninger. (Kilde: Valping – drektighet, fødsel og valpestell) Det betyr at turene nå foregår som normalt der hun løper løs hele turen, men jeg ville f.eks. ikke ha tatt henne med på en lang og anstrengende skitur. Men nå er det sånn at Rikke ikke er så interessert i å løpe noe særlig om dagen. Hun løper så vidt litt i begynnelsen av turen, men etter det velger hun å tusle ved siden av eller helst i hælene mine.

Casir og Seven er i gang med en aldri så liten drakamp. Seven taper hver gang.  

På denne tiden kan man også se at spenene begynner å bli lyserøde og struttende. Rikkes spener er helt tydelig rosa nå, og jeg synes også de begynner å strutte mer enn de pleier. Hun vil helst ligge på fanget mitt og sover mye, men det er vanskelig å bruke det som målestokk på om noe er på gang, ettersom alle hundene mine som regel sover eller slapper av når de er inne. I tillegg står pelsen på flankene enda mer rett ut enn de gjorde forrige uke.


Alle hundene i hundegården. 
Jeg fortsetter å se etter tegn, teller dager til ultralyd (6 dager igjen), repeterer videre i bøkene mine om drektighet og fødsel (nå er det over 1,5 år siden jeg sist var så heldig å få være med på en valpefødsel, og det var min femte), og sørger for at Rikke får god og jevn mosjon. Vi går stort sett et sted mellom 6 og 10 km hver dag, men oftere 6 enn 10 (eller 9,5 km, for å være helt nøyaktig). Vi bor midt i winter wonderland nå, så her har vi det helt fantastisk. Ettersom konkurranser foreløpig er satt på vent, blir det meste av hjernetrimmen utført innendørs. Hundene virker fornøyde.

Det er aldri for sent å lære noe nytt! I en alder av snart 10 år, har Casir akkurat lært seg å tråkke på musematte. 


Rikke står som et esel her, men jeg har bestemt meg for å ta sidebilder hver uke fremover, sånn i tilfelle hun er drektig, så da får det bare være at hun ligner på Tussi. Dette bildet ble tatt i går, så her er det nøyaktig tre uker (21 dager) siden første paring. Det er først rundt når det er ca. 5 uker drektige at man vil kunne seg at de øker i bukomfang. Ikke så lett å se på bildet, men det litt mørkere feltet på flanken, er der pelsen nå står rett ut. 



fredag 1. februar 2013

2 uker siden første paring

Nå er det nøyaktig to uker siden første paring. Selv om jeg ikke helt tør å si det – jeg er jo redd for å «jinxe» dette – har Rikke noen tegn på at hun er drektig. Problemet er bare at Rikke pleier å bli innbilt drektig etter løpetiden, og sist gang fikk hun til og med melk, dermed kan jeg ikke legge altfor mye vekt på disse tegnene. Men det er en ting jeg ble gjort oppmerksom på i sta da jeg hadde besøk av en venninne, og det er at pelsen til Rikke begynner å stå litt ut på sidene. Jeg kjenner til flere som har opplevd akkurat det samme når tispene er drektige. Jeg er nesten helt sikker på at jeg aldri har sett den stå ut på Rikke, så vi fortsetter å krysse fingrene. Rikke er superkosete og vil helst ligge på fanget, men hun er alltid kosete, så det legger jeg ikke så mye vekt på. Når det er sagt har Casir pels som alltid står litt ut på sidene, men det er nok fordi han fremdeles er en valp på innsiden, selv om han blir 10 år om snaut to uker. ;)

Jeg har bestemt meg for at jeg tar ultralyd fredag om to uker. Det blir nok to lange uker!

Rikke er så flink med lille terror-Seven. Hun leker med ham og finner seg i mye, men sier ifra på en super måte dersom han tråkker over streken.

Disse bildene er forresten tatt i hundegården. Jeg monterte opp skikkelige lamper i høst, og det er gull verdt!

Må legge ut et kattebilde også. Caselle er nå 9 måneder gammel. Hun er kontorkatten min og gjør sitt beste for å tråkke på tastaturet når jeg sitter foran pc-en. Men akkurat nå fikk hun øye på seg selv, tror jeg, for nå ligger hun og nistirrer på skjermen. :)