Velkommen, Snow!

Snow 15 uker gammel.

Endelig er den lange ventetiden over, og endelig er nesten 300 mil med bilkjøring overstått! Helt siden september har jeg ventet. Men nå er hun her, lille Snow, eller Flatgold's Going Nifty som er stamtavlenavnet hennes. Jeg besøkte Snow og hennes syv søsken, mor, mormor, tante, fetter, kusine og en annen flat, samt fem golden og fem norske skogkatter (pussig nok!) da Snow var 7 uker og 5 dager gammel. Litt galskap, kanskje, å fly til Tyskland på en dagstur bare for å se noen valper, men jeg er veldig glad jeg gjorde det. Da kunne jeg føle meg trygg på at Snow ble godt ivaretatt de syv ekstra ukene hun måtte være igjen hos oppdretter pga. rabiesvaksinebestemmelsene.

Snow 7 uker og 5 dager gammel og første gangen jeg så henne. 

Snow og en av hennes brødre (eller var det søsteren?).

Turen til Tyskland gikk over all forventning. Jeg fikk med meg min kjære mor. Det var godt å ha en å reise sammen med og ikke minst dele på kjøringen med. Vi dro fra Norge onsdag 6. januar kl. 7.30 på morgenen. Swim var med som reisefølge, mens Rikke var igjen hos Nella og familien i Oslo. Siden Swim var med og lå i et mye mindre bur enn det som er i min egen bil, stoppet vi jevnlig slik at han fikk strekke på beina. Det var igrunn godt for oss tobente også.

En liten stopp i solnedgangen før vi kjørte over til Lolland i Danmark. 

Det var en veldig flott solnedgang!

Det gikk raskt gjennom Sverige og Danmark, og vi ankom ferja ved Gedser kl. 16.45. Ferja til Rostock gikk kl. 17.45, og vi var fremme rundt kl. 20.30. Da var det bare å finne et sted å sove for natten, og vi fant et hotell i en koselig liten by som heter Güstrow ca. 5 mil sør for Rostock. Så da kom vi oss altså til Tyskland på en dag. Det var veldig koselig i Güstrow. Brosteinsbelagte gater og mange gamle hus og slott.

Swim er klar for en ny dag i bilen. 

Det var veldig fint lys, så Swim måtte posere litt. Her hadde jeg ikke noe hjelp, så det er jo litt vanskelig å få stilt opp en hund når man står på andre siden av et kamera, men en hanske jeg kastet på bakken fikk ham i hvert fall til å se fremover. :)

Gode, snille Swim. 

Vårt supre reisefølge.

På torsdag kom vi oss av gårde rundt kl. 9, hvis jeg husker rett. Målet var å komme oss til Nürnberg, som ligger ca. 3 mil fra der Snows oppdretter bor. Det ble til at jeg kjørte hele denne dagen. Jeg var på forhånd litt spent på hvordan det ville være å kjøre på motorveiene i Tyskland, men opplevelsen var udelt positiv. Det gikk fort, men tyskerne er så flinke til å bruke tegn og legge seg inn igjen med en gang de har kjørt forbi, og generelt synes jeg også de er flinke til å holde avstand, slik at det føltes oversiktlig og trygt. Eller så trygt det kan føles når man vet at en krasj i den hastigheten er en sikker død. Her har nordmenn mye å lære! Da vi kom til Nürnberg fant vi ut at vi like godt kunne finne oss et sted i Langenzenn, så da endte vi opp med å finne et lite gjestehus bare 1,5 km fra Snow.

Fredag morgen kl. 9 ringte vi på døra, og bare en snau halvtime senere var vi på vei hjemover. Swim syntes det var veldig stas med en liten valp i bilen. Vi stoppet på en gresslette like borti gata for at de skulle få hilse litt før de ble liggende i burene ved siden av hverandre i mange, mange mil.

En litt forskrekket Snow møter en ivrig Swim for første gang. 

Snow oppførte seg helt eksemplarisk. Det var jammen ikke mye lyd på henne! Litt småpiping i starten, men så la hun seg ned og sov nesten hele tiden mens vi kjørte. Vi stoppet stort sett hver 2. time for lufting, vanning eller mat. De første gangene syntes hun nok at alt var litt dumt – ingen kjente i en stor verden. Men fra tredje stopp var halen oppe og hun logret som bare det. Turen hjemover gikk like bra som nedover, så vi kom frem til ferja ved Rostock kl. 16.45, og også denne gangen måtte vi bare vente en time før ferja gikk til Danmark. Det var en god del sjø, så undertegnede måtte streve litt for å holde middagen på plass, men hundene hadde tilsynelatende hatt det fint da vi kom tilbake til bilen. Denne kvelden rakk vi faktisk helt frem til København før vi fant oss et hotell for natten. Snow sov fra vi la oss til vi skulle stå opp neste morgen. Flere ganger skøyt de opp fyrverkeri, men det enset hun ikke engang. Swim måtte ha litt tilsnakk, for han ville veldig gjerne leke med henne. Den eneste som ikke sov noe særlig, var jeg. En kombinasjon av at jeg var veldig sliten og overtrøtt, kombinert med at jeg gikk inn i en passe-på-valpen-modus, var nok årsaken til det.

Dagen etter var det bare å spise frokost og dra, og det gikk like fint denne dagen også. Jammen er jeg glad for at Snow var vant til å kjøre bil da jeg fikk henne, ellers tror jeg ikke det hadde gått like problemfritt. Vel hjemme i Norge hadde det akkurat snødd litt, og det passet jo bra. Utover natta og dagen etter fortsatte det å snø, så nå er det masse snø her. Litt pussig med tanke på navnevalget, for i fjor var det knapt snø i det hele tatt og så langt i vinter har det bare vært et lite melisdryss. Så jeg kommer alltid til å huske at vinteren kom til Aurskog den dagen Snow kom til Norge.

Da Snow kom inn i huset for første gang, sjekket hun ut alle rom. Hun gikk til og med opp den bratte, smale trappa mi opp til 2. etasje helt på egenhånd. Det likte jeg å se. En nysgjerrig frøken, dette. Etter tre dager med henne er inntrykket mitt veldig godt. Det er uvant å ha en så stor valp som ikke kan noenting, men vi har allerede kjørt flere økter med sitt, ligg, sitt opp, bli, øyekontakt, fri ved foten og henting og levering av tennisball - i tillegg til innkalling på fløyte på tur - og det er morsomt å se hvordan hun blir ivrigere fra økt til økt. Allerede nå har hun raske sitter og kommer som et skudd på fløyta. Navnet sitt reagerer hun også kjapt på. Jeg elsker akkurat denne første innlæringen med en valp.

Hele den nye hundeflokken. Snow skled rett i flokken, som ventet. Swim elsker valper og Rikke er snill med alt og alle. 

Ikke så lett å ta gode bilder innendørs. 

Selv Rikke ble ganske barnslig da vi fikk valp i hus. 

Stor stas at Snow er en del av familien.

Veldig dårlig kvalitet på bildet, men søt er hun. 

Mobilbilde fra dagens tur. 

Heldige oss! De har kjørt opp med skogsmaskin innover i skogen slik at vi har sti å gå på. Det passer bra når man har en liten valp som fort kan bli kald på magen av å gå i dyp snø.  

Etter en tur i skogen, er det godt å krølle seg sammen i senga sammen med Rikke. 

Og noen ganger kan man legge seg helt oppå Rikke også.