Klipp og jakttrening

På fredag var det tid for litt puddelklipp igjen. Dvs. snute, labber, kroppen og litt stussing på hode og hale. Bare grovklipp, så får finklippen bli en dag jeg er motivert nok til å bade og føne Cisco først. Lot bena være som de er. En stor fordel med pudler: De røyter ikke og de lukter ikke hund. En stor ulempe: Pelsstellet. Jeg har aldri gått på noe klippekurs, men plukket kanskje opp ett og annet da jeg jobbet litt på hundesalong da jeg gikk i 9. klasse. Min jobb besto av å bade og føne hundene, så det ble ikke noen praktisk erfaring på klipping der, men jeg så jo litt allikevel. Jeg fikk noen tips av Ciscos oppdretter da han var valp, men for det meste har jeg bare prøvd meg frem selv. Prøvd og feilet, som det så fint heter. Med mest vekt på feilet. Selv om jeg synes nybørstede pudler er mye finere enn veldig krøllete og rufsete pudler, er det sjelden Cisco er det. Årsak: Da synes alle hakkene etter min klipping. Sa da går vi for flokefri og litt børstet, så ser han i det minste delvis velstelt ut.

Nyklipt og vakker. 

Ettersom jeg fikk litt dårlig tid på fredag fordi jeg sov litt for lenge og måtte rekke tur med hundene før solen gikk ned, og fordi jeg skulle bort på kvelden, rakk jeg ikke feie sammen og støvsuge hunderommet etter klippen. Det synes særlig Casir passet helt utmerket, for da kan han gå og spise litt puddelpels når han får lyst på det. Hver sin smak! Cisco synes også pels er godt og spiser gjerne sin egen pels underveis i klippingen. Ganske irriterende, egentlig.

Litt skjeve ører, så det får jeg vel fikse litt på senere. 

I dag har Rikke vært på sin første jakttrening. Frem til nå har jeg bare trent lydighet med henne + grunnapporten, for det meste med ball. Hun er stort sett veldig lydig, så jeg tok sjansen med å ha henne løs på treningen i dag. Det gikk veldig fint, men så har hun jo heller ikke helt skjønt prinsippet med at andre kaster noe som er veldig moro å hente, så selv om hun satt dønn rolig nå, kan det jo hende hun om en liten stund blir litt lettere i rumpa. Hun fikk sine første markeringer i terreng som andre enn jeg selv har kastet (hun fikk hente noen dummyer i parkeringshuset forrige uke, og det var første gangen hun hentet noe som jeg ikke har kastet selv), og det gikk så fint! Jeg sto ca. 20 meter i fra, vil jeg tro, kanskje litt mer, og dummyen landet i noe høyt gress mens vi sto ute på jordet. Rikke løp rett ut, senket tempoet da hun kom i området og brukte vinden til å finne dummyen. Idet hun fikk vitringen stupte hun målrettet mot dummyen og løp rett hjem til meg. Godt å se! Grunnapporten ser ut til å sitte. Hun fikk hente flere markeringer som andre kastet, og det var kun en gang hun hadde en liten bue mot de andre hundene på vei hjem, men jeg fikk stoppet henne med en gang. Hun har ikke helt skjønt at hun skal følge med fremover og ikke på meg, men det kommer jo med erfaring. Det fungerte fint å peke for å få henne til å fokusere fremover, men det skal allikevel ikke så mye til før hun ser vekk igjen. Ikke så rart, for dette er jo helt nytt for henne. Det er litt rart å trene en så grønn hund som ikke er valp/unghund, så jeg må hele tiden minne meg på at hun er som en valp i jaktsammenheng.

Jeg kjørte også en økt alene der jeg kastet ut et par dummyer av gangen (en foran og en bak) og byttet på hvor jeg sendte henne. Det gikk veldig fint. Men så tror jeg hun begynte å bli sliten, for på neste økt med markeringer som andre kastet, begynte hun å søke fra første meter, så da gikk det litt smått. Avsluttet derfor med å la henne knalle på noen dummyer, og da løp hun raskt ut og markerte veldig bra. Jeg har en god følelse etter i dag og synes det var veldig positivt å se hvordan hun jobbet. Med mer erfaring og forståelse av hva som skjer på en jakttrening, tror jeg dette kan bli bra, jeg!

Resten av gjengen ventet i bilen, og siden det er ganske kaldt nå (tror det var en kuldegrad eller to), hadde de på seg dekken. Hele gjengen har nå fått seg Hurtta-dekken, ettersom jeg har vært så fornøyd med det jeg kjøpte til Casir i fjor. Jeg tenkte jeg skulle være litt lur denne gangen med tanke på fremtiden, så da har jeg kjøpt et dekken i størrelse 55 til Cisco. Det er litt i største laget, men derimot passer det perfekt til Rikke, så da kan hun arve det etter hvert. Rikke har foreløpig overtatt Casirs gamle i størrelse 60. Det er da litt for stort til henne, men jeg håper jo at Rikkes fremtidige sønn kan overta det på sikt. Casir har fått et nytt i størrelse 60, mens Spiff har fått i 65. Og hvis Rikkes fremtidige sønn skulle bli større enn Spiff (jeg håper IKKE det!), kan Spiff også bruke 60, så da bør jeg ha sikret meg med dekken i mange år fremover.

Team Nifty Dude i sine flotte dekken. Og på dette bildet er det vel ganske tydelig hvorfor jeg hele tiden sier «lille Rikke». Hun er nesten 10 cm lavere og 10 kilo lettere enn Spiff!

Etter treningen ble det en kjapp lunsj og så en tur med hele gjengen i Losby. Det har vært nydelig vær i hele dag – bare synd at dagene er så korte nå! Jeg har imidlertid fått utnyttet dagslyset til det fulle, for vi har vært ute fra kl. 10 til 16. Med andre ord: Det blir sofaen resten av kvelden. Jeg er utslitt og det tror jeg Rikke også er!

Rikke blir rumpetaklet av Spiff, Spiff er glad han klarte å få min oppmerksomhet, Casir går pliktoppfyllende fot, mens Cisco strever med å sette bena rett samtidig som han gjerne vil til fotografen.

Ikke lett å få et fint bilde av hele flokken samlet.