3 uker og 1 dag siden første paring (22 dager)

Tiden går sakte, men samtidig fort. Plutselig er vi gjennom første trimester av drektigheten. Vel å merke dersom Rikke er drektig. Det vet jeg jo ikke med sikkerhet ennå, men jeg tror hun er det. Selv om hun kanskje er drektig nå, kan fostrene resorberes, så jeg prøver å være avslappet og håpe på det beste, men være forberedt på nedtur. Det er bedre å være realist enn optimist, har jeg kommet frem til.

Rikke har lyst på ballen til Seven. Ballen til Seven er ikke lenger noen ball, men kun en rød fille. Ballen levde i nøyaktig i to minutter før en av hundene lagde et hull i den (rett etter at bildene i forrige blogginnlegg ble tatt). Da Casir fikk has på den, skjønte han fort hvordan han kunne dra ut innmaten. Og jeg som bare ville ha noen bilder av Seven med en rød ball. 

På dette stadiet i drektigheten kan man begynne å kjenne fosterblærene som ligger i livmoren til tispa – «man» er i dette tilfellet de som vet hva de skal kjenne etter, og jeg er ikke en av dem. Livmoren er formet som en Y, der eggstokkene ligger øverst i hvert horn og nederst er det en kort del som ender ut i livmormunnen. Selve befruktningen skjer i eggstokkene. Etterpå vandrer både befruktede og ubefruktede egg ned til livmoren. Implantasjonen, det at eggene fester seg til livmorveggen, skjer omtrent tre uker etter paring. Hinnene rundt de befruktede eggene utvikler en morkake som fester seg til livmoren, og fostrene er festet til denne via navlestrengen. Fosterblærene er nå ca. 12–15 mm i diameter. I denne perioden skal ikke Rikke utsettes for ekstra påkjenninger. (Kilde: Valping – drektighet, fødsel og valpestell) Det betyr at turene nå foregår som normalt der hun løper løs hele turen, men jeg ville f.eks. ikke ha tatt henne med på en lang og anstrengende skitur. Men nå er det sånn at Rikke ikke er så interessert i å løpe noe særlig om dagen. Hun løper så vidt litt i begynnelsen av turen, men etter det velger hun å tusle ved siden av eller helst i hælene mine.

Casir og Seven er i gang med en aldri så liten drakamp. Seven taper hver gang.  

På denne tiden kan man også se at spenene begynner å bli lyserøde og struttende. Rikkes spener er helt tydelig rosa nå, og jeg synes også de begynner å strutte mer enn de pleier. Hun vil helst ligge på fanget mitt og sover mye, men det er vanskelig å bruke det som målestokk på om noe er på gang, ettersom alle hundene mine som regel sover eller slapper av når de er inne. I tillegg står pelsen på flankene enda mer rett ut enn de gjorde forrige uke.

Alle hundene i hundegården. 

Jeg fortsetter å se etter tegn, teller dager til ultralyd (6 dager igjen), repeterer videre i bøkene mine om drektighet og fødsel (nå er det over 1,5 år siden jeg sist var så heldig å få være med på en valpefødsel, og det var min femte), og sørger for at Rikke får god og jevn mosjon. Vi går stort sett et sted mellom 6 og 10 km hver dag, men oftere 6 enn 10 (eller 9,5 km, for å være helt nøyaktig). Vi bor midt i winter wonderland nå, så her har vi det helt fantastisk. Ettersom konkurranser foreløpig er satt på vent, blir det meste av hjernetrimmen utført innendørs. Hundene virker fornøyde.

Det er aldri for sent å lære noe nytt! I en alder av snart 10 år, har Casir akkurat lært seg å tråkke på musematte. 

Rikke står som et esel her, men jeg har bestemt meg for å ta sidebilder hver uke fremover, sånn i tilfelle hun er drektig, så da får det bare være at hun ligner på Tussi. Dette bildet ble tatt i går, så her er det nøyaktig tre uker (21 dager) siden første paring. Det er først rundt når det er ca. 5 uker drektige at man vil kunne seg at de øker i bukomfang. Ikke så lett å se på bildet, men det litt mørkere feltet på flanken, er der pelsen nå står rett ut.