De siste dagene

… har det fremdeles gått i ett. Casper gjør sitt for å sjarmere meg enda mer i senk, men jeg prøver å kose og trene med ham uten å knytte for sterke bånd. Er vel ikke helt vellykket. Det er jammen bra jeg har funnet eiere til ham, ellers hadde jeg beholdt ham også. Men det blir veldig bra for Casper å komme til et aktivt hjem, og jeg har til og med hørt at han får en egen bekk og et lite vann på tomta han skal flytte til – tenker Swim er misunnelig!

Jeg skal prøve å oppsummere uka.

Fredag ble det en del bilkjøring og venting i bil mens jeg gjorde noen ærend, før vi tok en tur til hestene igjen og da fikk de også hilse på hønene. Det var faktisk litt småskummelt med en gang, syntes de begge to. Det er vel det første de faktisk har reagert litt på (ved siden av bjeffing fra fremmed hund). Hønene klukket, hanene gol og ettersom de er frittgående høns, løp de plutselig forbi. Det var noe rare greier. Hestene var de mer nysgjerrige på, men vi var ikke helt borte hos dem fordi det var strøm i gjerdet. Det sto tre tollere ute og bjeffet, men det enset de ikke. Godt at de allerede har begynt å erfare at bjeffing på avstand ikke er noe å bry seg om. Jeg hadde bare med meg Casper, Seven og Swim denne dagen. Det var varmt på fredag, så da tok vi like godt en tur til Hvaltjern. Der er det en liten strand. Valpene syntes det var herlig å løpe utover. Plutselig la Casper på svøm som den naturligste ting i verden, og rett etterpå fulgte Swim etter. Seven ble stående der han hadde fotfeste, men alle tre koste seg i vannet. Svømmeteknikken var helt nydelig – ikke noe kaving i det hele tatt. Sånn har alle mine valper som har lært å svømme, vært. Derimot begynte Rikke å kave mye da hun svømte for første gang siden hun var valp i en alder av 4 år.

Det er gøy i vannet!

Lørdag skulle jeg være med å slippe min tidligere hest, Rosette, på sommerbeite. Alle hundene var med i bilen og ventet der før vi hilste på hønene igjen. Nå var de ikke skumle i det hele tatt, bare spennende. Etterpå tok vi en tur til kennel Work of Time, der Rikke er født. Indie, Rikkes halvsøster, fikk valper 27. mai – hele 11 stykker! Syv hanner og fire tisper ble det. Casper og Swim fikk hilse på mormor Tippi og tante Indie. Begge var veldig snille og vennlige med valpene. Rikke fikk også hilse på familien og var ivrig på å komme inn porten. Rikke har vært hos dem en helg da jeg skulle bort og i tillegg har vi trent litt sammen i perioder, så hun kjenner både mor og søster litt fra før.

På vei tilbake dro vi innom Hvaltjern igjen, denne gangen med alle fem. Jeg fikk noen blikk da jeg kom gående med hele gjengen. Casper og Swim hang i spenene til Rikke mens de gikk. Denne dagen svømte Seven for første gang. Fordi det var en del folk der, lot jeg bare en eller to hunder være løs om gangen, og da ble det til at Casper og Swim holdt seg i nærheten av meg uten å svømme.

Fantastiske omgivelser ned mot Øyeren. 

Rosette og meg. Hun er nå 21 år gammel og jeg kjøpte henne fra Sverige som 5-åring. Nå er det 13 år siden jeg solgte henne til en god venninne. Rosette er like vakker nå som da jeg så henne første gang. 

Her er det best å komme seg unna!

Litt av flokken Rosette skal gå sammen med i sommer. 

Trekanten på rumpa er frysmerking etter at jeg fikk utbetalt forsikringssummen på henne. Den betyr at hun ikke lenger kan brukes som konkurransehest. 

Fine jenta. 

Tenker Rosette skal få det fint her!

Utsikten var helt nydelig. Hestene går ned til vannet for å drikke. 

Valpene møter tante Indie. 

Og de får også møte mormor Tippi. Hun er kullsøsteren til Spiff, som jeg savner mer enn ord kan beskrive. 

Fint å være på besøk!

Mor og datter – Tippi og Rikke. Litt størrelseforskjell på de to. :)

Casper på 10-ukersdagen.

Casper. De blir bare mer og mer langbente, disse valpene!

Casper. 

Swim står som en krøkke, så vi må trene mye mer før vi kan vise oss på valpeshow til høsten. Her ser han salrygga ut, og det er han da slettes ikke! 

Swim. 

På søndag hadde vi en litt rolig dag og jeg husker ikke helt hva vi gjorde, men begge valpene fikk da noen små treningsøkter i tillegg til masse lek med hverandre og Seven. Fløyteinnkallingen sitter ganske så bra nå, altså.

Men så husket jeg litt mer. Valpene var da med til flyplassen på Gardermoen på søndag kveld! Der fikk de høre og se trillekofferter, folk og biler, og det tok de på strake labber. På vei hjem trente jeg en og en på en parkeringsplass på Lørenskog. Da Swim var ute, kom det en stor leonberger. De hilste ikke, men Swim så storøyd på den en liten stund. En så stor hund hadde han aldri sett før.

De tre bestekompisene.

Swim. Min lille godgutt som jeg har så mange planer for fremover. 

Vær hilset, kamerat!

Swim.

Swim synes gress er godt. 

Det synes Casper også!

Fine Casper. 

Godgutta. Det er vel ikke nødvendig å si hvem som er hvem. Verven til Swim er ganske synlig på dette bildet. For øvrig er jeg veldig glad for at det ser ut til at begge to får en veldig fin farge på øynene. Faktisk ser det ut til at alle fem valpene får mørke, fine øyne, slik som pappa Albert har. 

Swim syntes Casper trengte en klapp på hodet. 

På mandag, altså i går, var alle hundene med på jobb. På valpekurset tok jeg først ut Casper. Han fikk leke med en liten blandingshund og etterpå fikk han leke litt med en jaktcocker og en jaktlabrador før de ble litt for heftige i leken (de er litt eldre enn mine valper). Så fikk Casper være litt demohund og vise hvordan man lærer inn navnet, og etterpå kontakt både fra sittende og liggende. Dette gjorde han foran de andre valpene, og han var veldig fokusert på meg. Riktig så flink, var han! Da jeg snakket videre, satt han seg rolig ned uten en lyd. Etterpå var det Swims tur. Han skulle vise innlæring av «stå» og lineføring med fokus på kontakt i bevegelse. Swim var også flink, og han fikk også hilse på blandingsvalpen i pausen. Begge to ble også bundet noen meter fra meg en liten periode hver for seg. Casper sa ikke en lyd, mens Swim pep litt. Jeg hentet ham da han ble stille. På kurset etter valpekurset var det litt større hunder. Valpene fikk ikke hilse på disse, men de fikk se på dem og det var helt greit. Ingen av dem viste interesse for dem, de bare konstaterte at de var det. Flinke valpiser!

I dag har vi hatt besøk av Indy. Hun har begynt på valpekurs i dag, og siden Per-Erik allikevel kjørte forbi på vei hjem, tok vi timen hos meg. Indys øye har forresten og heldigvis blitt helt fint igjen! Veldig, veldig glad for det. Hun er fremdeles litt hoven, så hun ser skjev ut i ansiktet, men vi satser på at hun blir helt som før igjen når bruddet har grodd. Indy og Per-Erik er godt i gang med trening. Indy virker også veldig fokusert og ivrig når hun trenes med, så dette lover så langt veldig bra. Min erfaring er at flertallet av flatvalper i denne alderen er sånn (og flat er den rasen jeg har hatt aller flest av på kurs de siste årene).

Indy var veldig velkommen her. Det er bare Casir som synes valpene er litt slitsomme i denne alderen. Seven syntes det var helt fantastisk at Indy kom tilbake på besøk. Indy fikk til og med en liten melkesup. For ja, Rikke gir fremdeles valpene melk flere ganger om dagen. Hvis jeg holder dem adskilt for lenge, piper hun for å komme inn til dem og gi dem melk. Hun elsker å leke med dem og jeg kan ikke få sagt nok hvor fantastisk flink hun er med dem. Hun er den fødte mor! Nesten litt synd at hun ikke skal ha flere kull.

Før Indy kom, gikk det en dame forbi med en 10 år gammel dunker. Jeg har snakket med henne før, men jeg har aldri vært ute i hagen med alle sammen mens hun har gått forbi. Dunkeren bjeffet litt, men valpene syntes ikke det var noe skummelt i det hele tatt. Alle sammen snuste på den gjennom porten. Veldig fint med sånne hundemøter også. Seven stakk hodet gjennom porten for å hilse – den hunden har et tvers gjennom herlig gemytt, så jeg håper han fortsetter slik (hvis han er så heldig at vi klarer å få trent opp bakparten hans slik at han kan leve opp). Casir måtte innimellom prøve å jage vekk den fremmede hunden, noe som ikke er så rart med tanke på at det tross alt er hans hage, men han er lett å snakke til, så det gikk fint. Jeg synes faktisk han taklet veldig bra å hilse på en fremmed hannhund, som er akkurat like gammel som seg selv, gjennom vår port.

Casper bakerst, Swim til venstre og Indy til høyre. 

Litt lek også.