Nysing, innovernysing, rennende nese – jepp, symptomer på nesemidd. Det er Casir, Rikke og Seven som har vist disse symptomene, men Swim ble selvsagt også behandlet. Tidligere har man fått tabletter for dette, men disse er ikke å oppdrive for tiden. Dermed er behandlingen Stronghold. Det er dråper som dryppes i nakken, og de anbefaler to behandlinger med fire ukers mellomrom. Og med fire hunder i hus, ble det kjapt 2000 kroner, det. Argh! Som dyrepleieren på veterinærklinikken så fint sa det (jeg trenger for øvrig aldri å si navnet mitt lenger, for «alle» kjenner meg nå etter denne vinteren/våren): «Du kan jo like gjerne bare sette lønna di rett inn her,du.»
Jeg tør ikke begynne å regne på hvor mange tusen jeg har brukt hos dyrlegen de siste månedene. Jeg har alle kvitteringene, men tror det er bedre at jeg ikke vet det eksakte beløpet. Noe får jeg jo dekket på forsikringen, men langt fra alt.
Det hjalp selvsagt ikke at jeg gikk i minus på valpekullprosjektet, men for all del: Jeg er kjempefornøyd med at jeg fikk fem flotte valper som så langt virker som noen herlige skapninger, og jeg krysser fingrene for at det fortsetter slik!
Jeg storkoser meg fremdeles med oppdateringer på de små. Det virker som det er en gjeng med fart i, så her er det viktig at man ikke glemmer å trene passivitet! Jeg har fått tilbakemelding på at Casper sjarmerer alle han møter, og det er godt å høre. Han er savnet her, men samtidig er det godt endelig å kunne fokusere fullt og helt på min egen valp, for nå begynner de helt klart å kreve mer!
Treningen av Swim er i gang, og han er en ordentlig morsom fyr. Han virker egentlig rolig og er flink til å legge seg ned og slappe av dersom det ikke skjer noe, men når vi trener, da er han virkelig på. Det blir mest fri ved foten, sitt, ligg og bli vi trener i hagen og inne, mens ute på tur går det selvsagt i innkalling og gå pent i bånd. For meg er det helt vesentlig å ha en hund som kan oppføre seg i hverdagen. Jeg har, som mange sikkert vet, både en nakkeskade og en ryggskade + et medfødt lite problem i ryggen, slik at jeg er helt avhengig av å ha hunder som kan gå pent i bånd, ellers kan jeg bli veldig dårlig (og få veldig, veldig vondt). Dermed er jeg dønn konsekvent fra første stund, noe som gjør treningen betraktelig mye enklere enn om hunden har lært seg å trekke først. Jeg anbefaler på det sterkeste å være 100 % konsekvent på det – hunder som trekker er helt pyton å gå på tur med!
Men tilbake til Swim: Han er som sagt en morsom fyr. Jeg tror det blir nok fart i denne karen også, så jeg må holde tunga rett i munnen. Jeg tar frem valpedummyen innimellom, og har nesten bare trent avlevering til nå. Men så dristet jeg meg til å kaste dummyen inn i en busk i hagen, og jammen løp ikke Swim rett inn i busken, lette en liten stund og kom ut igjen med dummyen som den naturligste ting i verden. Litt mer målrettet trening begynner vi med snart, men aller mest fokus har vi altså på det helt grunnleggende.
Vi skulle egentlig hatt valpetreff på fredag, men nesemidden satte dessverre en stopper for det. Det er en uke til hundene mine igjen kan møte andre hunder, og nå er det jo ferietid for de fleste, så da prøver vi å få til et valpetreff til høsten i stedet.
Jeg hater nesemidd.
Så kjedelig! Men det er vel bra du oppdaget det, jeg har hørt at de kan gå med nesemidd lenge uten at man skjønner det. Og godt det kan behandles - god bedring!!
SvarSlettJa, det er godt mulig mine har hatt det en stund før jeg ble sikker. Ettersom alle tre plutselig gjorde det på samme dag, var det ingen tvil. Og takk for det!
Slett