 |
|
Seven 25.09.2012–9.08.2013 |
Etter en sommer med lek og moro med bestekompisen Swim, endret det seg raskt fra tirsdag til onsdag. Tirsdag var jeg optimistisk med tanke på opptreningen i forhold til HD-en. Seven løp i hundre på turen og svømte med Casir og Rikke. Onsdag morgen kastet han opp og tok bare et par biter av frokosten sin. Resten av dagen ville han bare sove. Vi dro hjem fra hytta den dagen. Torsdag hadde han fremdeles ikke spist noe mer og han var bare en skygge av seg selv. På kvelden var vi hos dyrlegen. Alle prøver var fine, men vi ga ham kvalmestillende i tilfelle det kunne hjelpe – uten effekt. I dag tidlig var tilstanden uendret. Hva som egentlig skjedde, er uvisst. Mulig var det smertene som satte ham helt ut, eller kanskje det var noe helt annet. Men på et tidspunkt tenker man at hunden har fått nok.
I løpet av sitt korte liv har Seven vært gjennom mer enn mange opplever gjennom et langt liv. Men til tross for alt han har vært gjennom, har han, selv med perioder med en del vondt, hatt masse livsgnist. Vi var enige med dyrlege, kiropraktor og fysioterapeut om å gi ham sommeren med opptrening. Han har blitt sterkere og jeg ble litt optimistisk, men så fort kan det altså snu.
Seven ble bare 10,5 måned gammel. På den tiden rakk han å sjarmere mange og han har kapret en stor plass i mitt hjerte. Swim kommer nok til å savne bestekompisen sin. De lekte i flere timer hver eneste dag og sov ofte inntil og oppå hverandre.
Jeg håper Lynx og Seven nå leker sammen igjen. Fine gutta mine som ikke skulle få oppleve å vokse opp. Lynx ble 6,5 md. gammel og Seven ble altså bare fire måneder eldre. Jeg har tatt farvel med et høyt elsket firbent familiemedlem for fjerde gang på 10 måneder. Måtte det bli lenge til neste gang ...
Sov godt, herlige, fantastiske, vakre, lille venn. Du er allerede dypt savnet. <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Her kan du legge igjen en melding. Hvis du ikke er logget på med en profil, kan du velge «navn/nettadresse» eller «anonym» i nedtrekksfeltet.