Valpeshow

I dag har vi vært på valpeshow i Rakkestad. Denne gangen var det valpeshow for alle raser. Været var ikke med oss; det regnet nesten hele tiden, og en liten stund var jeg fristet til å bare dra hjem igjen ettersom de var ganske forsinket. Men også denne gangen fikk vi lånt plass hos noen som har telt – de samme «noen» som sist, faktisk – så da ble vi allikevel. Takk!

Jeg synes både Indy og Swim oppførte seg fint rundt ringen. Swim legger seg og slapper av og kommer ikke med en lyd, og han gjør ingen forsøk på å trekke mot folk eller hunder for å hilse. Virker som om treningen har gitt resultater! De få som kommer bort, trekker jeg ham rolig vekk fra. Jeg vil ikke la ham hilse på andre hunder når han er i bånd, både av hensyn til ham og til min egen nakke (dumt med rykking i bånd når han etter hvert kommer til å veie over 30 kg). I ringen trenger nok begge valpene mer trening. Swim fikk en fin kritikk, men det var noe jeg stusset på som jeg tenkte at ikke stemmer. Når jeg ser bildene fra dagen, ser jeg jo at det stemmer allikevel – Swim har ikke kort hals, men når jeg stiller ham slik jeg gjør, får han det. Sånn går det når man nesten ikke har trent noe «stå» siden sist utstilling. Forrige gang var jeg nemlig ganske flink i forkant og på utstillingen fikk jeg Swim til å stille seg opp selv mesteparten av tiden. I dag måtte han fôres for å stå, og selv ikke det var nok. Ikke så vanskelig å skjønne at det er mye morsommere å trene apportering, vel! Swims tredje og siste valpeshow i 4–6 måneder endte dermed på nøyaktig samme måte som de to forrige, og han ble nr. 2. Verdens beste og vakreste nr. 2, er min påstand.

Gøy i ringen?

Swimmus. 

Indy var eneste tispen i dag (og det var bare en hannhund til i Swims klasse), så da ble Indy BIM (best i motsatt kjønn), mens Gunnar (Swims konkurrent) ble BIR (best i rasen). Gunnar er en flott gutt (som jeg selv syntes var kjempelekker da jeg så ham og søsknene da de var 7 uker gamle), så dette var både riktig og ventet. Indy har pr. i dag et kort og rundt kryss i tillegg til at hun er litt hasetrang, så nå er det turer i skogen i ulendt terreng som gjelder slik at hun får bygget opp litt mer muskulatur.

Per-Erik og Indy klarte seg bra på valpeshow! Se så fint Indy løper her. 

Veldig søte Indy. 

Egentlig synes jeg ikke Indy ligner verken på mor, far eller søsken, men akkurat her ligner hun litt på Swim. 

Swim er veldig elegant om dagen og også en aning rund i krysset, så han trenger bare tid. Han er pr. i dag ca. 21–22 kg og er omtrent like høy som Rikke, så jeg håper det betyr at han ikke blir kjempestor. Kraftig kommer han nok ikke til å bli, for da ville han nok hatt mer benstamme og større poter allerede. Så lenge han kan løpe fort og effektivt, ser ut som en flat og forhåpentligvis er såpass riktig bygget at han kan holde seg skadefri, er jeg fornøyd med eksteriøret! Han har allerede på egenhånd funnet ut hvordan man hopper over grindene inn til hunderommet her hjemme, så at han er spretten, vet jeg. Dessuten er han flink i skogen og forserer ulendt terreng og bratte skrenter uten problemer. Han begynner å bli ganske bra muskelsatt, men så er vi også i skogen hver eneste dag.

Hjemme på Enga skinte sola, og Swim og jeg rakk en liten økt med det vi liker aller best: apportering.

Først fant Swim sokker i sekken min, så da skjønte jeg jo hva jeg måtte gjøre. 

Frem med dummyen!

Litt sånne crazy eyes i sola, men god er han uansett. 

Super-Swim som er en så herlig valp å ha med seg rundt. Nå blir jeg snart en sånn ekkel hundeeier som skryter av valpen min. Snart kommer han i puberteten, og da er det mulig jeg må ta tilbake alt jeg har sagt! 

Her kunne han nesten ha vært Spiff. 

Mamma Rikke. 

Og Swims aller største idol: Casir.