Nifty Dude: 9 måneder gamle

Nå har det vært lenge siden sist oppdatering! Det har en liten sammenheng med at jeg bruker pc-en minimalt om dagen, og da blir det litt tiltak å gå opp på kontoret og starte den. Og ikke bare det, men da jeg på 9-månedersdagen endelig satt meg ned for å skrive her, streiket hele bloggen og det gikk ikke an å få lagt inn bilder.

Bilde fra helgen. Alle de fine, rare, morsomme, kosete, sære, ivrige, late, lydige og ulydige dyra mine.

Her på Enga går det bra med oss alle, hvis man ser bort fra at noen har rappet immunforsvaret mitt i høst og tatt med seg energien min i samme slengen. Si ifra hvis du finner det! Casir har fjernet en epulis i munnen to ganger. Det er en godartet svulst i tannkjøttet. Den første fjernet han i august (tror jeg det var), og den andre fjernet vi i november. Den kom tilbake på akkurat samme sted, og jeg valgte å sende inn en prøve for sikkerhets skyld. Heldigvis viste prøvesvaret at det fremdeles bare var epulis, så da kan vi puste lettet ut. Kreftspøkelset lurer hele tiden i bakgrunnen når man har en gammel flat. Satser på at det ikke har tenkt å komme frem i det hele tatt. Den siste gangen brukte Casir ganske lang tid på å våkne fra narkosen, synes jeg, og selv om ingen sa noe, hadde jeg en følelse av at den ene assistenten også var litt bekymret. Heldigvis gikk det altså bra, så jeg håper Casir fremdeles har flere gode år foran seg. Han blir 11 i februar, så han begynner å trekke på årene nå.

Casir begynner å bli litt grå i barten.

Rikke har også fjernet en vorte, og nå har hun jammen fått en til under øyet. Jeg er litt usikker på om det bare en en vorte eller en slags kvise, for denne er litt annerledes enn den vi fjernet, så det er mulig vi tar en tur til dyrlegen på nyåret. Rikke er overlykkelig når hun blir trent med, og det går for det meste i lydighet. På turer er hun litt kjedelig etter min smak, og tusler mest rundt og spiser gress, men når hun får ferten av storfugl, våkner villdyret. Det er masse storfugl i skogen her vi går, og Rikke støkker opp mange av dem.

Rikke med denne lille saken under det høyre øyet.

Swim vokser og har blitt en langbent fjortis. Han er fremdeles en liten drømmehund, sett bortsett fra at han ikke kan være uten tilsyn i rom der det finnes løse gjenstander. De skal apporteres eller spises. Han elsker frukt og grønnsaker, så plutselig en dag var alle klementinene mine borte – med skall. På trening er han helt etter min smak. Han slapper godt av når vi sitter på sekken og kan gjerne velte helt over på siden og nesten sovne. Når vi trener er han veldig fokusert og konsentrert, og arbeider med stor fart og iver, samtidig som han ikke tipper over. Håper jeg klarer å bevare dette, for han er så utrolig morsom å trene når han er slik! På tur elsker han å være hare under lek, og han kan løpe leeenge så lenge noen løper etter ham. Han er kjapp og rask i vendinger, så han finter ut de fleste.

Her er en video fra en måneds tid siden. Da hadde vi først lagt igjen en dummy mens vi gikk oppover. Deretter kastet jeg en dummy ut til siden som en forstyrrelse, før jeg sendte ham på den vi hadde lagt ut. Så fikk han hente forstyrrelsen til slutt.

Swim og Knerten er gode venner.

Swim og søsken var altså 9 måneder gamle på lillejulaften. Han veier nå 26 kg og er ca. 59-60 cm høy. Er veldig spent på når han slutter å vokse. Han er nå akkurat litt lavere enn Casir. Det hadde vært perfekt om han ikke blir større enn Casir, som er ca. 61 cm høy. Jeg har ikke sett Dennis på en stund, men jeg får jo jevnlig Dennis-mailer (love it!) med oppdateringer, og han veier nå 29 kg. Kan tenke meg at han ikke er så veldig mye høyere enn Swim, men han er en kraftigere fyr. Det er en måneds tid siden jeg sist så han kjapt, men jeg satser på å så ham nå på nyåret. I jula fikk jeg melding om at Dennis har vært litt uforsiktig i lek med en ball, og intet mindre enn tre fortenner knakk! De er nå fjernet. Stakkars Dennis! Casir har fjernet et par fortenner selv, og det samme var det med Spiff, så det er nok ikke så uvanlig at disse flattene slår ut noen tenner. Men det var jo veldig dumt at det ikke var melketennene som forsvant, da.

Swim begynner å bli en stor gutt.

Nella er hakket større enn Indy og begge er litt høyere enn Rikke, så dermed ble alle Rikkes avkom høyere enn henne. Jeg tenkte å måle Indy en dag. Hun kom nemlig hit 2. juledag og skal være her til lørdag. To dager etterpå kom et oldebarn av Spiff som er 8 måneder gammel, så her er det liv nå med tre hunder i alderen 8–9 måneder. Gjett om de har det gøy på tur! Jeg vet ikke hvor høy og tung Casper er, og jeg vet at det ikke er så lett å måle. Jeg måler Swim ved å stille han opp inntil en vegg, legge et vater på manken hans og så måle opp langs veggen etterpå. Nella og Indy har gått på kurs hos meg i hele høst, og de er noen arbeidsjern, begge to. Veldig fokuserte og «på». Det har vært kjempegøy å følge dem så tett fra de var små! Det blir litt trist nå som de snart er ferdige med kurset. Utfordringen for begge to er å finne roen, for ingen av dem ser helt poenget i å bare være i ro uten at det skjer noe, i hvert fall ikke når de forventer at de skal jobbe. Men med så flinke og motiverte eiere, bør det bli bra til slutt. Ut fra tilbakemeldingene jeg får, tyder alt på at ting fungerer veldig bra i hverdagen, selv om Indy som Swim liker å makulere dyre ting. Indy ble forresten skadet i høst, sannsynligvis på valpetreffet vi hadde, og har vært på en del behandlinger både hos kiropraktor og fysioterapeut. Det ser heldigvis ut til at det kommer til å gå bra med henne, men vi krysser fremdeles fingrene! Det er det ene kneet som har vært problemet. Hun er fremdeles litt skjev i hodet etter skaden hun fikk da hun var 8,5 uke gammel, men utover det ser det ikke til at hun har fått noen problemer av noe slag. Det er en stund siden jeg har hørt fra Casper nå, men ser jo innimellom noen bilder på Facebook, og alt tyder på at det går bra med ham også. :)

Av fem valper har vi altså en med tre tenner i manko og en med litt skjevt hode etter skade + skadet kne. La oss håpe at uflaksen er brukt opp for en stund nå! Swim skadet seg jo også i høst, men det gikk heldigvis fort over og han ble helt 100 % bra igjen etter noen dager.

Dere må gjerne sende meg flere bilder av fjortisene, så skal jeg legge dem ut i neste blogginnlegg, som jeg forhåpentligvis får somlet meg til å skrive om ikke så lenge.

Verdens beste Swim.

Casir, Swim og Rikke ønsker alle godt nytt år!

I morgen er det nyttårsaften, og jeg håper alt går bra med de firbente når det står på som verst. Her på landet forventer vi ikke så mye bråk – i fjor måtte jeg ut for å høre raketter i det fjerne. Men det er jo et par av dere som bor i litt mer sentrale strøk, så da har jeg følgende tips:

1. Ha hunden i bånd hele tiden når den er ute, også på dagtid. Man vet aldri når noen skyter opp en rakett, og en hund som blir skremt, kan stikke av. Hvert år forsvinner hunder fordi noen plutselig skyter opp en rakett.

2. Gå en lang tur på dagen og legg gjerne inn en god treningsøkt, slik at hunden er trøtt når kvelden kommer.

3. Gjør unna siste lufting senest rundt kl. 22.

4. Vær inne sammen med hunden, ha gjerne på høy lyd på TV eller radio, og oppfør deg helt som normalt.

5. Hvis hunden reagerer, IKKE se på den, snakk til den eller trøst den på noen måte.

6. Server gjerne mat eller griseøre/tyggeben. Hvis hunden blir veldig redd, vil den ikke spise, og da er det å overse hunden som gjelder. Den må gjerne få ligge inntil deg, bare ikke klapp og trøst den.

Casir og Rikke bryr seg overhodet ikke om raketter, så jeg satser på at det gjelder for resten av gjengen også.

GODT NYTT ÅR, ALLE SAMMEN! Jeg gleder meg til å se dere igjen (eller høre fra dere) i 2014 også. Helt til slutt kommer noen bilder av Kimmie og Knerten. Caselle er ikke så veldig fotogen, så jeg regner med at hun tilgir meg for at det ikke kommer noen flere bilder av henne.