Flatmästerskapet 2015

Så gikk turen til Småland og det svenske Flatmästerskapet. Dette var første gang vi tok turen dit. Det var langt å kjøre for å få med seg elendige poeng! Alt som kunne gå galt, gikk galt, føltes det som.

Post 1: Det startet med at Swim av en eller annen merkelig grunn ble sittende å se på meg etter at første kast gikk på en dobbeltmarkering  og der var det så tett vegetasjon at da jeg forsøkte å dirigere ham ut til den dummyen han ikke hadde sett, ble han borte for meg etter kanskje 5 meter. Da var det bare å håpe at han hadde klart å holde retningen rett frem og havnet på riktig side av vinden, men det var umulig å se noe som helst, og etter hvert rant tiden ut og jeg måtte kalle hjem. Og da den første markeringen heller ikke akkurat ble spikret, fikk vi med oss hele 5 poeng på den posten. Jeg ble uansett overrasket over at vi fikk poeng når hele oppgaven ikke ble løst, for jeg er vant til at dersom det er en dobbeltmarkering, skal begge dummyene inn for å få poeng.

Post 2 var vår beste post. Kast og skudd på vann. Dummyen landet i skjul bak en øy med høy vegetasjon. Da Swim kom opp på øya tittet han på meg (har muligens trent litt vel mye vanndirigeringer i sommer), så jeg satt opp armen og sa «ut». Swim ble borte, jeg hørte et plask og han kom tilbake med en dummy, hoppet uti vannet igjen, svømte hjem og leverte i hånd. Men vi fikk kun 4 poeng for den innsatsen, så dommeren var ikke videre imponert.

Post 3 var relativt lang dirigering uten skudd. Litt omstendelig ble det og 12 poeng.

Post 4 var en markering og dirigering. Der hentet han markeringen ok, men det var vanskelig å få ham i riktig område på dirigeringen, så den dummyen fikk ligge i fred. Jeg trodde vil nullet da jeg fikk beskjed om å kalle hjem og belønnet Swim med tennisball. Men vi hadde egentlig ikke nullet, så der sørget jeg for å nulle selv. Uansett hadde det ikke noe å si – vi hadde ikke fått med oss mange poeng på den markeringen han faktisk fikset.

Post 5: Vi avsluttet med en walk up med en annen hund. Lang markering i høyt gress, skjult nedslag på andre siden av en vei som ikke var synlig fra Swims høyde. Ny null. Swim kom seg aldri langt nok ut og jeg gjorde bare et halvhjertet forsøk på å dirigere ham. Makkerhunden løste oppgaven greit, og føreren var fornøyd med å få poeng etter å ha nullet på de første fire postene. Vi var med andre ord i godt selskap i smultringklubben.

Grytidlig på morgenen. Luftepause på vei til Kosta. 

Swim kan kunsten å slappe av når som helst og hvor som helst. 

Folk lo av Swim da vi ventet på post. Han var vel sannsynligvis den eneste som lå slik FØR i startet. 

Fine områder der vi overnattet. Swim var uheldig å løpe i et strømgjerde kvelden før konkurransen, så han måtte trenes på å løpe inn i høy vegetasjon igjen etter det.