Litt over halvveis

Plutselig er Snow litt over halvveis i drektigheten. Dette går fort! Jeg hadde egentlig tenkt å oppdatere her i helgen, men jeg har faktisk vært uten Internett siden forrige mandag. Brudd på linja, og jeg var vel sannsynligvis den eneste det gikk ut over. Merkelig nok fikk det ikke høyeste prioritet.

Hele familien gleder seg. Her sitter fra venstre den vordende farmor, den vordende pappa, den vordende mamma og den vordende storebror. 

Snow er i god form. Vi er ute i skogen 1–2 timer hver dag, og hundene er løse hele turen. Snow løper fremdeles en del, men som jeg nevnte sist går hun litt mer i beina mine, og hun er heller ikke lenger så interessert i å leke med Six, til hans store frustrasjon. De to har det med å leke voldsomt sammen og Six forstår ikke helt at han plutselig ikke kan hive seg over Snow.

Her klarte til slutt Six å få med Snow på litt jaging. Six først, Snow bakerst. 

Her er det far og sønn som herjer. 

Hadde jeg ikke tatt ultralyd på henne, hadde jeg nå følt meg helt sikker på at hun er drektig. Spenene har blitt enda større, og de er ganske så rosa og struttende. Jurene har også begynt å endre seg. Det er omtrent på denne tiden det begynner å bli synlig at tispa er drektig, og det stemmer bra. Det synes særlig når hun ligger på ryggen eller siden. Magen har begynt å bule så vidt, og sett ovenfra har hun også begynt å legge seg ut en liten anelse.

Fra og med nå kommer Snow til å få litt mer mat. Hun skal fremdeles ikke bli for tykk, men nå vil hun ha behov for mat til valpene som skal vokse. Hun sluker maten i seg og jeg har ikke observert noen tegn til kvalme. Måltidene består av det vanlige: Vom og hundemat (fullfôr bestående av rått kjøtt tilsatt vitaminer og mineraler), egg og innimellom gulrøtter, ev.  andre grønnsaker, og av og til litt biola. Nå kommer hun også til å få valpefôr fra Vom og hundemat. Og hun finner litt elg-, hare- og rådyrmøkk i skogen. Vi får satse på at det er bra for valpene.

Her er det tydelig å se at jurene har blitt større. For ikke å snakke om de struttende spenene!

Snow elsker å ligge på fanget og bli strøket på magen, og det gjør vi selvsagt ekstra mye nå i disse dager. 

Fostrene er nå 33 dager gamle (sånn cirka, litt avhengig av når befruktningen faktisk skjedde). Fra dag 32 har det blitt registrert hjerteaktivitet, mens fosterbevegelser har blitt registrert fra dag 35. Fra dag 35 blir fosterblærene ovale. Nå vil også fosterblærene ha vokst så mye at de legger seg helt inntil hverandre og fyller livmoren helt ut. Fostrene ser nå ut som små hunder. På en middels stor rase har fosteret en lengde på ca. 35 mm, og det er vel kanskje en middels stor rase Snow kan defineres som? Rundt dag 35 er det også mulig å se fostrenes kjønn. (Kilde: Obstetrikk hos hund og katt).

Jeg er så spent på hvor mange som skjuler seg der inne. Blir det et lite eller et stort kull, og hvordan er fordelingen? Om drøyt fire uker har vi fasiten!

Det har vært noen skikkelig kalde dager, med temperaturer ned mot minus 17, så jeg har vært litt redd for forfryste spener. Jeg prøvde først å bruke et  Hurtta-dekken, men det bare skled. Så fant jeg dette  – et dekken som ble kjøpt til storpuddel Cisco (han som het Bravissimo's Nifty Dude og som er grunnen til kennelnavnet) for 18 år siden. Og det passet jo perfekt til Snow! Men det dekket ikke så godt de bakre spenene. 

I går tok jeg derfor frem de begrensede symaskinferdighetene mine og lagde denne av en gammel ullgenser som hadde sett sine beste dager. 

Vakker ble den ikke, men den satt veldig godt på dagens tur og dekker alle spenene bortsett fra de som er mellom bakbena. Gjenbruk er fint!