Gladmelding

Det var ikke kreftceller i Ciscos svulst! Veldig glad for det, selvfølgelig. I tillegg klarte Synulox-en å ta knekken på betennelsen. Jippi!!! Det var sannelig på tide etter over to måneder med betennelse i tåen. Tusen takk for alle god-bedrings-hilsningene. Det må ha hjulpet. :D

Cisco går fremdeles med sokk og svulsten er fremdeles der kloen skulle ha vært, men jeg ble enig med veterinæren om å se an en uke eller to. Svulsten er nå grå og tørr, i motsetning til rød og blødende med betennelse rundt som den var tidligere. Han virker ikke plaget, men prøver å slikke så fort jeg tar av sokken. Jeg vil jo ikke at han skal slikke på seg en ny betennelse, så da får han bare gå med den litt til.

Ellers skjer det ikke stort. Jeg har ikke kommet ordentlig i gang med treningen igjen etter kennelhosten, men skal ta meg sammen. Litt trening innimellom blir det jo, bare ikke så målrettet som den burde være. Og på søndag fikk Spiff være med på jakttrening for første gang på maaange måneder. Han fikk apportere forskjellige viltslag (kanin, due, stokkand og sortand) og det gikk som forventet veldig fint. Imidlertid ser jeg at han blir usikker når det ligger flere apporter på et lite område (dette gjør han etter hver gang vi har hatt en lang pause), for da klarer han liksom ikke helt å bestemme seg for hvem han skal plukke. Dette må jeg trene mer på, dersom vi kommer til å trene jakt i år. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå for om jeg bare skal fokusere på LP i år eller begge deler.

Siden det har vært grått og tåkete i det siste, fant jeg ut at jeg heller fikk ta noen bilder inne i sta. Ingen blogg uten bilder, så her gjør hundene noe så spennende som å slappe av:

Cisco har funnet favorittplassen i sofaen. 

Casir har funnet hundestolen. Den er så stygg, men jeg har ikke hjerte til å kaste den ut, for både Cisco og Casir bruker den flittig. Den er egentlig ganske god å sitte i for meg også, må jeg innrømme, men jeg bruker den nesten bare når jeg har besøk.

 Spiff har inntatt favorittstillingen i prinsen-på-erten-sengen sin. Det er ikke alle hunder som har to hundesenger oppå hverandre! Sengen står på hunderommet og Spiff velger ofte å ligge her og snorke.

«Kos med meeeg!»

 Spiff er ganske søt og sjarmerende når han legger seg på rygg og håper på kos, om jeg kan si det selv. Han gjør det nesten alltid når når jeg går forbi ham. :)