Ny blogg

Ettersom Blogtown nå har ligget nede i noe sånt som 1,5 uke, må jeg vel bare innse at det ser ut som om vårt forhold er over. Trist. Jeg elsker Blogtown, men stabilitet er viktig i et forhold. Denne gangen prøver jeg meg da på Blogger.

Cisco lurer på om han får en godbit, mens Casir koser seg med å rulle i snøen. 

Her har det egentlig ikke skjedd så mye nytt og spennende i det siste. Lusa satte jo en stopper for fellestreninger, men vi har trent litt på egenhånd. Da er det lydighet jeg snakker om. Har sett meg ut et par stevner jeg har tenkt å gå med Spiff, så da gjelder det å få trent enda litt mer fremover. Nå er det 2,5 uke siden de fikk Stronghold, så nå skal de i prinsippet kunne møte andre hunder igjen. Imidlertid venter jeg litt til med akkurat det. Jeg kommer også til å behandle dem en gang til nå til uken, bare for å være helt sikker. Jeg har ikke funnet noen flere lus siden jeg tok på Stronghold og det er vel også en stor sannsynlighet for at jeg plukket mesteparten av den levende lusa av Spiff. Jeg ble jo ganske besatt av å finne lus da jeg oppdaget at han hadde så mange.

Casir er egentlig ganske søt. Han har alltid vært veldig opptatt av Mascot og det virker som om han synes det er litt stas når jeg henter ham. 

Mascot til mamma ble jo også behandlet med lus etter å ha tilbragt en helg med mine, så derfor har vi kunnet ha med ham på flere turer. Lille Mascot med sine 6,5 kg har kost seg på tur med de store gutta, men også blitt løpt ned. Ja, ja. Ikke alltid så enkelt å være liten! Mascot fikk seg en smell på den ene turen, men heldigvis gikk det seg til i løpet av turen og vi har ikke merket noe på ham siden.

«Vi kan sitte pent også, altså.»

Men en ting er sikkert: Det går mot vår!!! Jippi! Jeg elsker denne tiden på året, til tross for et par ulemper som tilgrisede fortau og sand i stua. Tror ikke jeg skal begynne på min årlige klaging over hundemøkk som enkelte ikke har giddet å plukke opp og som nå dukker frem overalt, men jeg kan i hvert fall si såpass som at jeg på hver eneste tisserunde tar med meg mer møkk hjem enn mine hunder har lagt fra seg. De ordentlige turene går vi selvfølgelig på andre steder enn fortauene, så da er ikke hundemøkk noe problem. 

Det er viktig å holde tunga rett i munnen, synes Casir. 

I går fikk Cisco lov til å være med på jobb igjen etter en lang ferie pga. kulda. Kan jo ikke la ham ligge i bilen i flere timer når det har vært så kaldt.  Det var en storpuddel som koste seg, det! Cisco er en super demohund og fikk til og med lov til å vise frem alle triksene sine etter forespørsel. Tror til og med han klarte å sjarmere noen. Cisco er fremdeles ung i hodet og i knallhumør (hvis han kunne smile, tror jeg hadde hadde smilt mesteparten av tiden), men bakparten blir dessverre svakere og svakere. Han har problemer med å reise seg opp om morgenen eller hvis han ligger på glatte gulv, og dessuten er han litt «sjanglete» når han f.eks. skal sette seg. Jeg har også begynt å legge merke til at han går litt annerledes med bakbena, litt stivere på en måte. Heldigvis galopperer han fremdeles på tur og viser ikke tegn til at turene er for lange. Så lenge han ikke ser ut til å ha vondt og humøret er på topp, nyter jeg hver eneste dag med min lille herlige, fantastiske, fine hund. 

Kongen på haugen. 

Mascot begynner også å trekke på årene. Han blir 10 år i august. Grå er han blitt og et par tenner har han mistet, men det er også de eneste aldringstegnene. 

To fine puddelgutter koser seg på tur. 

Helt til slutt får jeg vel bare tilføye at selv om jeg egentlig foretrekker Blogtown, ser jeg noen fordeler med Blogger. Siden jeg laster opp bildene mine til Picasa og videoene mine til YouTube direkte fra mobilen og disse i likhet med Blogger er knyttet opp mot Google-kontoen min, er det veldig, veldig enkelt å legge inn både bilder og videoer her. Her er et par videosnutter til slutt. 

Spiff har startet badesesongen (det skal sies at han allerede hadde vært uti mange ganger og svømt i noen minutter da dette ble filmet).