Jaktprøve på Næra

Så prøvde Swim og jeg oss på jaktprøve igjen, og det gikk jo veldig bra lenge. Stedet var Næra (NRK avd. Gjøvik/Lillehammer), været var vått og humøret på topp.

Prøven er i gang!

Vi gikk i par med en jaktlab på samme alder som Swim, og de to gjorde faktisk mye likt. Vi startet med en jaktsti på en myr. Makkerhunden startet med å gå først og fikk en markering. Deretter byttet vi plass og gikk videre, slik at Swim fikk en markering. Nytt plassbytte og det samme gjentok seg. Da Swim var på vei hjem med en due, fikk makkerhunden skudd mot det som skulle være dirigeringen. Da den var inne, fikk makkerhunden en markering med skudd på vei hjem, og så var det Swim som skulle ha inn sin dirigering, som lå på samme sted, men skulle sendes til fra en annen vinkel. Swim løste markeringene fint og var som vanlig rolig rundt bena. På dirigeringen dro han mot høyre et par ganger, men var stopplydig, så den var helt innafor.

Swim er rolig og oppmerksom i skuddsituasjonene. 

Deretter skulle Swim ha to dobbeltmarkeringer på vann. Kaster flyttet seg et stykke mellom de to kastene. Vi sto kanskje 20–30 meter fra vannkanten og begge endene landet ute av syne for meg. Jeg sendte Swim på den sist kastede, men uten at jeg så det, hadde han jobbet seg tilbake til den først kastede, så da jeg sendte ham på nr. 2, måtte dommeren fortelle meg at den hadde han allerede hentet … Jeg fikk dermed beskjed om å kalle hjem og sende på nytt, men da holdt Swim seg på land for lenge og dro for langt ut før han måtte jobbe seg hjem igjen. Dommeren var veldig sympatisk og sa at nå er vi på jakt, så gå nærmere slik at du kan hjelpe ham. Jeg fikk dermed dirigert ham ut til anda til slutt, men det ble jo ganske omstendelig. Pussig nok gjorde makkerhunden nesten det samme. På vei hjem fikk makkerhunden skudd til sin vanndirigering, deretter skulle makkerhunden ha inn sine dobbeltmarkeringer, før Swim fikk sitt skudd og skulle ha inn sin vanndirigering. Den gikk ok. Han dro litt langt mot høyre, men var stopplydig og jeg fikk ham litt lengre mot venstre enn han hadde tenkt, selv om jeg gjerne skulle hatt ham litt mer den veien jeg pekte. Da han kom på land, brukte han vinden godt og hentet raskt anda.

Swim på vei inn med en due. 

Skuddet til makkerhundens dirigering går, så da er det naturlig å ta en kikk.

Så gikk vi fot til feltet, og der ble det stopp på begge to. Og vi som gikk inn og hadde planer om 1. premier! Swim ble tydelig satt ut av noe og løp over hele feltet uten egentlig å jobbe. Han vegret muligens en kanin, uten at dommeren eller jeg så det, men stoppet helt opp ved en due. Han var tydelig trykket, men hva han reagerte på, vet jeg ikke. Det kan ha vært at jeg var nervøs da jeg sendte ham og dermed fortalte ham at «her ute er det noe skummelt», eller det kan ha vært noen lukter han reagerte på, viltet, andre hunder som har gått der, noen lyder, settingen eller at han rett og slett ikke er 100 % sikker på hva et feltsøk egentlig er – jeg vet virkelig ikke. Sannsynligvis en kombinasjon av flere ting. Men dommeren var bare fantastisk, for han gikk ut til dua, ba meg kalle inn Swim, kastet dua og ba meg sende ham. Swim spurtet ut, hentet dua og kom enda raskere hjem igjen, så det var helt tydelig at hun syntes noe var skummelt, men jeg er så glad for at dommeren gjorde som han gjorde!

Swim skal straks levere dua til undertegnede. 

På den åpne kritikken sa dommeren at Swim gikk «jättefint» lenge, og at han viste gode jaktlige egenskaper. At han tok dua som dommeren kastet på feltet, syntes han var bra, for han så også at Swim falt sammen. Men som han sa: «Det skal ikke mye til før jaktlysta tar over igjen.»

Swim skal sendes på landdirigeringen og eieren ser veldig streng ut, synes jeg!

Anda ble funnet og levert. 

Jeg synes selvsagt det er utrolig kjipt at det er det mentale som brister på feltet, og det har jo for så vidt vært samme greia i større eller mindre grad på hver prøve i år. Ettersom han tar alt vilt på trening, også det som er ganske guffent, og han også tar alt vilt på markeringer og dirigeringer på prøver, er det jo ikke viltet i seg selv som er et problem. Det er nok noe på feltet som blir vanskelig for Swim å takle på et vis. Jeg vet at Swim ikke er verdens tøffeste, men jeg opplever ham overhodet ikke som svak mentalt i hverdagen, ei heller under trening, og på MH-en i april, avreagerte han veldig godt på alle momenter. Jeg håper og tror derfor at Swim bare trenger litt tid på seg til å bli moden. Det er jo noen hunder som kan reagere litt rart i denne alderen, selv om det liksom ikke skal være noen «spøkelsesalder» så sent, men faktisk kjenner jeg til en del som allikevel har reagert på lignende måter. Og faktisk hadde Spiff også en periode da han var nesten 3 år hvor han plutselig kunne reagere på at jeg hadde foten min på en stol eller andre helt naturlige ting. Da kunne han plutselig bjeffe og løpe mot meg. Swim gjorde det samme da han så speilbildet mitt i vinduet en kveld, og plutselig reagerte han også på et barn som gikk litt rart mot ham for et par uker siden, så jo mer jeg tenker over dette, jo mer tror jeg på at Swim bare er inne i en siste skrullete periode. Flatter er ofte sent modne og han er jo bare straks 2,5 år. Jeg snakket også med en annen på jaktprøven som har flat, og han opplevde faktisk det samme med sin flat fra den var 2,5 til 3 år gammel. Han fortalte at den alltid gikk bra frem til feltet, men der ble den skremt, og det skjedde aldri etter at den var 3 år gammel.

Vi er påmeldt et par prøver til i høst, men jeg er usikker på om jeg kommer til å stille. I fjor gikk Swim fra å se spøkelser i feltet til å få 1. BK m/HP i løpet av to uker, så det er ikke godt å vite om jeg bare bør gi ham mer tid og prøve igjen neste sesong, eller om jeg bare skal gå på de prøvene vi kommer med på og ta det som trening. Jeg må tenke litt til på det. Det jeg i hvert fall er fornøyd med på de prøvene vi har gått, er at Swim har vist at alt utenom felt takler han veldig bra. Han er lydig, rolig, markerer stort sett bra og er veldig behagelig og gå med. Jeg føler meg rett og slett helt trygg på at han er ved siden av meg og jeg føler at vi er et team. I kritikken fra denne prøven har dommeren skrevet at Swim «oppfører seg trivligt og følger sin fører på et bra sett», «samarbeider på et trivligt vis» og har en «hedrande opptreden».

Det ser altså dårlig ut for sesongens mål, som var 2 x 1. AK, og dette kun pga. disse dumme feltene. Ja til prøver uten felt! ;)

Alle bildene er tatt av Nina Jørgensen. Veldig moro å ha bilder av seg selv og hunden, for en gangs skyld!