3. AK på jaktprøve NRK avd. Oslo

Vår egen avdeling hadde i år skaffet en supert sted å avholde årets jaktprøve, nemlig Krokhol Golfklubbs område like ved Siggerud. Etter forrige prøves nedtur på feltet med etterfølgende analyser av hva det var som gikk galt, hadde jeg kun ett mål: jobbe med det mentale for egen del. Disse konkurransenervene er en dårlig kombinasjon med en veldig førermyk og følsom hund, og jeg er ganske overbevist om at det er det som har vært årsaken til at Swim har falt sammen på feltet på flere av prøvene i år.

På vei ut til prøveområdet i morgendis.

Dagen opprant med et fantastisk høstvær. Litt vel kaldt på morgenen når man ikke hadde tenkt på at stillongs og lue burde finnes frem igjen, men bare sola fikk varmet litt, ble det etter hvert en nydelig dag i solen. Det var en relativt lang og omfattende prøve. Vi startet med å gå fot ved siden av makkerhunden etter skytter over en eng. Halvveis stoppet skytter opp, skjøt to ganger mot skogen, og fortsatte så videre. Fremme ved noen trær skulle Swim og jeg gå i skjul og vente mens makkerhunden fikk sin dirigering. Da den var inne, ble det lagt ut ny kanin til samme sted, så ble vi tatt frem og skulle gjøre samme oppgave.

Swim løp nesten helt frem til knausen der kaninen lå, en ganske lang dirigering over en stor vanndam og over enga og inn i skogen, men vred inn til høyre akkurat for tidlig. Det var vanskelig å få ham opp på knausen, og det var også lett å miste ham. Etter litt vel mye styr, kom han endelig opp dit han skulle og kaninen kom raskt hjem.

Deretter skulle vi stå og vente i skjul igjen mens makkerhunden fikk en dobbeltmarkering og en ny dirigering. Da han var ferdig, var det vår tur igjen. Dobbeltmarkeringen var lang, men i lettløpt terreng. Det var en dobbeltmarkering på linje inn mellom noen trær og kaster flyttet seg litt lengre ut mellom kastene. Swim markerte begge to veldig godt. Skytter sto vel mer eller mindre på samme sted før det ble skutt til venstre. Ved en klynge med trær var det en ny dirigering som skulle inn. Swim pleier ikke å ha problemer med forstyrrelser på dirigeringer, men akkurat da trakk nok både skytter og stedet dobbeltmarkeringene hadde gått, litt vel mye. Mulig jeg skulle ha vinklet ham litt mer mot venstre da jeg stilte ham opp, men jeg ville ikke miste ham inn i skogen heller. Swim dro i hvert fall mot høyre bare etter noen få meter og syntes det var vanskelig å forstå at han skulle mot venstre. Men stopplydig var han, i det minste. Da jeg endelig fikk ham til å skifte retning, dro han selvsagt for langt inn mot skogen, og jeg måtte igjen dirigere noen ganger før jeg fikk ham dit jeg ville. Og det var vel omtrent der 1. premien vår røyk.

Da den var inne, gikk vi bak skytter og makkerhunden inn i skogen. Makkerhunden fikk et skudd mot et nærsøk inn til venstre. Da den var inne, byttet vi plass og gikk videre. Etter noen meter fikk Swim skudd mot sitt nærsøksområde inn til høyre. Det løste han bra.

Swim på vei hjem med vanndirigeringen. 

Så gikk vi lengre inn i skogen, ned en veldig bratt skrent og kom ut på en myr ved et vann. Der skulle vi ha et feltsøk ved siden av vannet i veldig våt myr. Hundene løp nærmest i vann flere steder. Det var kun ender på søket. Da hundene hadde fått inn et par ender hver, skulle makkerhunden ha inn sin vanndirigering. Husker ikke om han også fikk vannmarkeringen sin da, men i hvert fall hentet Swim et par ender til. Et par ganger stoppet han opp og tittet litt småskremt mot en medhjelper som satt i skogen, men jeg fløytet på ham, og han begynte umiddelbart å søke videre og fant raskt en and, og det var veldig godt å se at han så raskt kom seg ut av det.

Swim og Petra slapper av etter at prøven var ferdig. 

Swim avsluttet med å få en vannmarkering han løste helt nydelig, og deretter skulle han sendes over vannet. Det ble vanskelig for ham, både fordi det trakk mot der vannmarkeringen hadde gått og fordi skytter sto på samme sted som for markeringen (til høyre for oss og nesten litt bak oss), slik at skuddet fungerte mer som en forstyrrelse enn hjelp til å få ham over vannet. Etter mye om og men fikk jeg ham til slutt over. Resultatet ble en 3. AK pga. de omstendelige dirigeringene, men han fikk i hvert fall vist at han markerte godt, var spontan på alt vilt, gikk bra fot, oppførte seg pent og rolig, at han gjorde et godt feltsøk og at han var stopplydig. Er det ikke det ene, så er det det andre …