And the winner is

… Klokkeråsen's Shakespeare!

Det er i hvert fall lov til å drømme om at dette blir søndagens resultat. :) Vi ligger i hardtrening om dagen, både Casir, Spiff og jeg. Etter en lang pause pga. influensa og en totalt utslitt eier, har vi børstet av oss støvet, brettet opp ermene og satt i gang med målrettet trening mot stevnet i Flatebyhallen. Mulig at 1,5 ukes hardtrening ikke holder helt, så jeg tror vel ikke jeg kommer til å bli veldig lei meg når nullene kommer som perler på en snor.

I går var vi i parkeringshuset og hadde en gjennomkjøring sammen med andre retrievereiere. Det er ganske mange av oss som skal på stevnet i helgen. Flest i klasse I, et par i klasse II og så er vi fem i klasse III. Fem flatter, faktisk. Det er jo litt stas. Casir fikk være med på alle øvelsene, mens Spiff bare fikk de individuelle. Det er jo Casir jeg er mest bekymret for på fellesøvelsene. Det var ordnet med "dommere", poengskjema og greier. Veldig fint å trene på konkurransesituasjoner, ikke minst med tanke på at man gjerne får litt mer nerver i en slik setting. Kort fortalt gjorde Casir veldig mye bra. Han fikk 10 på både fellessitt og fellesdekk (det gikk et rykk gjennom kroppen hans idet jeg kom tilbake og stilte meg på linje, og det har ikke skjedd på trening før, i hvert fall ikke som jeg kan huske). Jeg kan jo håpe at han ikke gjør noe mer enn dette på søndag, men har mine tvil. Jeg husker ikke alle poengene vi fikk, men det er jo heller ikke viktig. Det meste gikk veldig fint, men noe smårusk her og der, var det jo. Nå skal det sies at "dommeren" var litt snill, så vi endte på 279 poeng og vant en liten melkesjokolade. Derfor dagens overskrift. :) Men det var jo veldig gøy å gå til 1. premie selv om det bare var en trening.

Spiff fikk altså ikke være med på fellesøvelsene, så vi regnet ikke sammen hans poeng. Han hadde noen veldig fine øvelser, men igjen er det de samme øvelsene som gikk skeis på Alna, han fremdeles ikke er god nok på. Igjen løp han fint ut i ruta, men men han tyvstarter og løper tilbake til meg før han skal. På apport over hinder blir han så ivrig på apporten at han glemmer hinderet. Og neseprøve er han fremdeles usikker på, så der har jeg en jobb å gjøre. Han surrer frem og tilbake og stresser seg opp dersom han ikke finner pinnen med en gang. Får en liten følelse av at det er litt det samme problemet jeg hadde med ham i forhold til feltet i jakttreningen, nemlig at det blir litt mye løping og litt lite nesebruk. Det er jo flott at han spurter ut til pinnene, men jeg må tenke ut noe lurt der slik at han demper farta og søker grundig. I tillegg er han fremdeles ustabil på innsittene når han har noe i munnen. Men selv om det gjenstår en del før han kan øvelsene godt og blir stabil, er han en vanvittig kul hund å gå med. Han er en skikkelig arbeidsmaskin, altså. Det tar liksom aldri slutt og han går på hver eneste oppgave med fart og intensitet, om igjen og om igjen. Jeg er også veldig fornøyd med at jeg har funnet nøkkelen til avstandskommanderingen, så den gikk strålende. Håper min lille rutine før øvelsens start skal være nok til at det går bra også på søndag. Pga. regelendringene er jo avstanden kuttet ned til bare 5 meter, og da fikk jeg plutselig fremdrift. Dette pleier jo ofte å være litt motsatt, men Spiff blir så gira på meg, at det altså blir vanskeligere for ham jo nærmere jeg står. Men altså, nå tror jeg at problemet er løst.

Vi har trent i parkeringshuset i dag også. Jobbet spesielt med de dårligste øvelsene og skal gjøre det frem til søndag. Så får det bare briste eller bære. Uansett blir det nok en trivelig dag rundt ringen med så mange kjente som skal gå!

Cisco får også trene litt, men det er mer styrketrening enn lydighet. Han har nemlig vært hos hundefysioterapeut/-massør pga. svakheten i bakparten. Jeg ville finne ut om det er noe jeg kan gjøre for å få ham sterkere og om det kunne være noe som gjør at han mister følelsen eller kontrollen over bakparten. Dette er nok bare aldringstegn, for det er jo helt naturlig at muskulaturen svekkes. Refleksene var i orden. Cisco er fremdeles så sprek og glad og oppfører seg overhodet ikke som om han snart er 12 år gammel, men det er helt tydelig at han begynner å miste litt kontroll over bakparten. Det er så trist når man ser at dyra begynner å bli gamle … Jeg har fått noen øvelser som jeg skal gjøre med ham, deriblant sitt – stå – sitt uten å flytte bakbena og rolig slalåm mellom bena. Dette synes han er veldig gøy, men blir litt i overkant ivrig på slalåmen, så der må jeg bremse ham litt.

Jeg håper jeg kan ha ham lenge ennå, men ser jo at han blir svakere og svakere, så jeg følger med. Så lenge han er like glad og fornøyd som han er nå og han ikke har vondt, er det greit. Men jeg skal ikke la ham gå for lenge, det er helt sikkert. Begynner jeg å merke at han ikke lenger har det så bra eller han får problemer med å reise seg eller bevege seg, skal han få slippe. I går falt han da vi gikk en liten tisserunde og da lå han nede en liten stund før han klarte å reise seg igjen. Det skar meg i hjertet å se det. Det er klart at hvis dette skjer oftere og oftere, må jeg sette meg ned og vurdere situasjonen. Vi har et stort ansvar når vi har dyr, det er helt sikkert.