En ut, en hjem

Et bilde fra Langvannet.

Den løpetiden lar virkelig vente på seg! Etter at jeg skrev i bloggen sist, har det roet seg veldig ned fra Spiffs side. Nå er det flere dager siden han har flørtet med Rikke, men både han og Casir må snuse på henne (og sørge for at hun holder seg ren) flere ganger i løpet av dagen, og det er også veeeldig viktig alltid å snuse og tisse over der hun har tisset. I helgen skulle mamma bort og kunne derfor ikke ha Cisco, men jeg har jo en supersnill storebror og noen tantebarn som villig passet Cisco. Han hadde oppført seg helt eksemplarisk, så da var det jo ingen sak. Takk, takk!

Men – det er jo sånn at det har vært fryktelig tungt for meg ikke å ha Cisco her. Cisco betyr ufattelig mye for meg, og selv om jeg har sett ham nesten daglig i disse to ukene, har ikke det vært nok. I dag toppet det seg helt for meg, og jeg bestemte meg for at han MÅ hjem, så får det heller bli kaos her. Men heldigvis har jeg også en supersnill mor, så nå er i stedet Rikke hos henne og Cisco er her. :X

Fine Losby.

Heldigvis har Rikke sjarmert moren min så mye at da vi var hos henne en del i julen, var det flere kvelder jeg fant Rikke liggende på fanget hennes. ;) Med andre ord tror jeg det skal gå greit, selv om hun ikke har røytefri pels som Cisco. Rikke kommer til å være med mamma på jobb, noe hun også var forrige gang mamma passet henne for ca. 1,5 år siden. Hun lå da rolig bundet ved siden av mamma hele dagen, så da krysser jeg fingrene for at hun fortsetter den gode trenden denne gangen. Og så krysser jeg selvfølgelig fingrene for at løpetiden kommer snart. Egentlig skal den ikke komme før i slutten av januar, men jeg ble litt lurt av den plutselige og voldsomme interessen fra gutta. Det skal også sies at den tidligere fôrverten alltid har sagt at «nå tror jeg hun får løpetid snart» både en og to måneder før den faktisk har kommet, og det har vært utfra responsen til andre hunder, men jeg hadde allikevel trodd at gutta ikke skulle begynne å vise interesse for henne før det var enda nærmere ettersom de faktisk bor sammen til daglig og har gjort det i ca. tre måneder nå. 

Enn så lenge er det litt som i «gamle dager» her – bare meg og gutta. Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er å ha Cisco hjemme igjen. Den dagen han ikke er her lenger, kommer til å bli beintøff – det er det i hvert fall ingen tvil om. Jeg gleder meg veldig til å ta med Cisco på tur i morgen. I tillegg skal han få seg en klipp, for nå begynner han å bli litt rufsete i pelsen igjen. 

Rikke, Spiff og Casir fra lørdagens tur i Losby. Fordelen med å gå ut sånn i fire-tiden er at da er det ikke så mange igjen i marka. Dermed kan hundene løpe løs hele turen. 

Selv om det var 12 minusgrader, syntes Spiff det var herlig med et bad. Vi var ute i nesten 2 timer og han badet etter ca. 30 minutter, men viste ingen tegn på å bli kald. Det er visst noen fordeler med å ha monsterpels! Jeg kjente etter, og han var ikke våt inn til skinnet. 

Isbaderen.

Jeg ELSKER sånn vinter som dette. Helt herlig å gå på tur når det knaker under føttene og alt er så hvitt og vakkert. Og kanskje spesielt når det også er litt lyseblått og rosa sånn utpå ettermiddagen. Det er bare å nyte det mens man kan, for man vet jo aldri når det blir mildvær igjen.