LP II- og elitedebut

Da var dagen kommet til Rikke og onkel Spiffs debut i henholdsvis klasse II og elite. Jeg visste at Rikke ikke var helt klar, men følte meg rimelig trygg på de fleste øvelsene. Men det skulle vise seg at selv ikke Rikke er perfekt, så i dag var hun mildt sagt helt rar. Jeg synes egentlig hun har vært litt snål under hele løpetiden, så kanskje det er det som fremdeles henger litt igjen? Kort fortalt ble det noen nuller på øvelser hun burde ha klart å få 9 eller 10 på i blinde, men samtidig ble det noen poeng på de øvelsene der jeg var forberedt på at hun skulle nulle. Vi kommer sterkere tilbake!

Spiff synes det er litt kjedelig å vente i buret.

Det gikk like dårlig med onkel Spiff, men på en helt annen måte. Spiff er en heit hund, men som regel vil jeg definere det som positivt stress. I dag tippet det over til negativt stress, hvis jeg kan si det sånn. Han peste veldig og det surret litt rundt i hodet hans. Jeg er mest fornøyd med 8 på fri ved fot, for det var en streng dommer og Spiff fikk noen skjeve holdter. Jeg følte at han startet dårlig, men gikk seg opp. Vi fikk 10 på felledekk, mens resten av øvelsene var det mye kluss med – ikke alt var like moro. Totalt ble det fire nuller og lite poeng å hente. Mest uflaks hadde vi på metall over hinder. Han spurtet ut til apporten, men klarte å tråkke på den slik at den traff ham i kjeven. Han fikk nok litt vondt, for han ble veldig forsiktig etterpå. Men han hoppet i hvert fall tilbake og satt seg fint på plass, men jeg brukte overkroppen min for sikkerhets skyld da han var på vei tilbake, slik at han ikke skulle glemme å hoppe. Vi fikk 7. Og hadde det ikke vært for at han ble liggende veldig høyt da jeg gikk ifra på avstandskommanderingen (eller hadde jeg sagt «ligg» en gang til i stedet for bare «bli»), kunne den ha blitt super, for det er kanskje hans aller beste øvelse. Han gjorde en mellomting mellom å sitte og ligge da jeg snudde meg, så vi måtte ha dobbeltkommando på første moment, mens resten var helt nydelig. I tillegg er jeg litt irritert på meg selv på ruta. Han løp i stor fart ut til kjegle, nesten ut til ruta, men så skjente han til siden. Jeg stoppet ham og fikk sendt ham gjennom ruta, men stoppet ham for sent. Og hva gjør man når hunden står rett på utsiden av ruta og man vil ha den inn i ruta? Jo, man bruker en kommando hunden aldri har hørt! Lurt, ikke sant?

Onkel Spiff og Rikke har det litt trangt i buret i bilen, men trives i hverandres selskap, så det går for kortere perioder. 

Nå er i hvert fall elitedebuten unnagjort, så selv om vi havnet helt nederst på resultatlista, trøster vi oss med at vi er helt grønne i denne klassen og at det er mange som nuller en del de første gangene. Vi får bare trene videre og håpe at det går litt bedre neste gang. Spiff er uansett en herlig hund og jeg elsker å trene med ham.