1 uke og 1 dag siden første paring

Jeg hadde tenkt å oppdatere bloggen litt tidligere, men dagene flyr og plutselig har det gått nesten en uke siden vi var i Danmark. På vei til ferja fra Norge, da Rikke var på dag 13 i løpetiden og jeg ikke turte å vente lenger, dro vi innom veterinæren og tok en ny progesteronprøve. Den var det på 6, dvs. at hun fremdeles ikke hadde hatt eggløsning, men progesteronnivået var altså stigende. Jeg følte meg rimelig sikker på at den var rett rundt hjørnet – og det var den med all sannsynlighet også. Båtturen gikk fint og vi var fremme på Birkebo halv elleve på kvelden. Ettersom det var såpass sent og jeg trodde det var litt for tidlig for Rikke, lot vi ikke Albert møte henne den kvelden, men gikk heller tidlig i seng. Torsdagen besøkte jeg den ene av Rikkes oppdrettere som jobber på stall i Danmark, og vi dro også innom en flatoppdretter som bl.a. har Rikkes halvsøster etter Tippis andre kull. Dette var ca. 1,5 time fra Birkebo. En herlig dag i fantastisk vær, så Danmark viste seg virkelig fra sin beste side.

Rikke har ennå ikke forstått hva vi gjør i Danmark uten resten av flokken. 

Fine treningsområder på Birkebo! Vi er heldige her i Norge som har lov til å ferdes fritt i skog og mark, for i Danmark må man eie marka selv eller ha avtale med eierne for å få bruke den. 

Maisåker. Albert og gjengen finner av og til maiskolber som de spiser. 

På ettermiddagen lot vi Rikke og Albert møtes. Rikke virket interessert, men var allikevel ikke helt klar, for hun satt seg ned med en gang han hoppet opp. Fredag formiddag gjorde vi et nytt forsøk. Akkurat da vi trodde det skulle gå, satt Rikke seg ned igjen, så da var det nok fremdeles litt tidlig. Fredag kveld, derimot – da gikk det strålende. Det ble ny paring lørdag ettermiddag og søndag før jeg dro til ferja, alle gangene med 10–20 minutters heng, så da er det bare å krysse fingrene for at det blir valper til påske!

Rikke og Alberts andre møte. Rikke stiller seg opp, og Albert synes at Rikke er kjempefin. 

Rikke synes også at Albert er kjekk (hallo, han er jo høy og mørk, så selvsagt synes hun det!). 

Albert hvisker noe søtt i øret til Rikke, og Rikke sier helt sikkert at han får vente til fredag (dette var riktignok fredag, men hun mente nok fredag kveld).

På lørdag var jeg med og så på jakttrening av Albert, og det var veldig gøy å se mer av ham. Han har masse motor og markerer supert (altså at han er flink til å huske hvor apportene faller slik at han løper rett ut og henter dem når han får beskjed om det), så jeg håper og tror han vil bli en fin match til Rikke. Rikke er også flink til å markere på det nivået hun er pr. i dag, men litt mer motor tror jeg blir bra.

Albert på trening. Legg merke til de mørke, fine øynene hans (jeg synes nemlig at Rikke har litt for lyse øyne). 

Litt om drektighet
Jeg håper virkelig det blir valper – og jeg vet det er flere som har ventet tålmodig i lang tid nå, så vi får krysse fingrene alle sammen! Rikke ble altså paret på dag 15, 16 og 17 i løpetiden. Under disse dagene hadde blodet en litt annen farge, noe som skal stemme i forhold til eggløsning. Etter eggløsningen må eggene gjennom celledeling og modning før de kan befruktes. Dette kan ta bortimot tre dager og de kan da befruktes fra da og inntil ett døgn senere (kilde: Obestrikk hos hund og katt). Hvis vi har vært litt tidlig ute i forhold til paringstidspunktet, kan sædcellene leve i 4-7 dager, så det er fremdeles en god sjanse for at det blir klaff. Den beste indikasjonen er jo når tispa stiller seg opp for hannhunden, så får blodprøver være blodprøver. Det gjorde hun altså f.o.m. torsdag (selv om nok var litt tidlig) og til og med mandag. På tirsdag brettet hun ikke lenger halen like mye til siden som hun gjorde de andre dagene. Det var ganske tøft for Casir å være i samme hus som Rikke fra søndag da vi hentet ham på vei fra ferja. Spiff kom tilbake på tirsdag, så han hadde det også tøft i ett døgn. På onsdag eller torsdag begynte Rikke å si kraftig i fra til Casir og Spiff dersom de prøvde seg på henne. Jeg har holdt dem helt adskilt, men jeg har latt dem hilse på henne under kontroll. Siden torsdag kveld har de gradvis ikke vist noe særlig interesse for henne, og i dag går alle sammen igjen. Jeg tror derfor at jeg har truffet bra på tidspunktet.

Neste spørsmål som man selvfølgelig lurer på, er når vet vi om det blir valper? Man kan ta ultralyd, og da ble jeg anbefalt å ta det på dag 28 etter siste paring. Man kan visst også ta det på dag 25, så dvs. at jeg i prinsippet kan ta ultralyd om tre uker. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal det ennå. Det er slik at fostrene kan absorberes, og det er jo kjedelig å først få vite at hun er drektig, og så er hun plutselig ikke det allikevel. Samtidig er det jo greit å vite det så tidlig som mulig dersom hun ikke er drektig, slik at noen av dere som venter på valp og gjerne vil ha valp til sommeren, kan titte på andre alternativer. Ved ultralyd kan man ikke si hvor mange valper det blir, for de kan flytte seg rundt og man kan komme til å telle den sammen valpen flere ganger.

Et annet alternativ er røntgen. Det kan man ta ca. 6 uker etter paring. Jeg tror derimot ikke jeg har lyst til å utsette verken Rikke eller valper for røntgenstråling, selv om det ikke skal være skadelig.

Man kan også kjenne etter i buken 3–5 uker etter paring. Annette, Rikkes oppdretter, gjorde det da Rikkes mamma var drektig, og da klarte også jeg å kjenne det. Jeg tror ikke jeg stoler på mine egne ferdigheter på det området, så jeg får i tilfelle høre med Annette igjen.

Enn så lenge lever vi i uvisshet, men skal i hvert fall gjøre mitt for å gjøre alt så riktig som mulig. Ca. 2–2,5 uker etter paring er en kritisk tid i drektigheten; det er da implantasjonen skjer (fosterhinnene fester seg til uterusslimhinnen). Tispa skal ikke utsettes for unødvendig stress eller anstrengelser ca. 2,5–3,5 uker etter paring, så da skal selvsagt Rikke tas litt ekstra godt vare på.

Hos noen tisper merker man kvalme og oppkast 2–3 uker etter paring, så jeg kan jo håpe hun blir litt uvel da. Noen tisper endrer seg også umiddelbart etter paring. Rikke har adoptert Seven, ser det ut til, og har ved et par tilfeller jaget vekk de andre hundene når hun har ligget inntil Seven. Jeg vet ikke om det betyr noe som helst, men det er jo fint at hun er glad i valper. Hun er den eneste av hundene som virkelig liker Seven, så han synes selvsagt hun er topp. Ellers skal foreløpig fôring gjøres som normalt. Jeg har i en lang periode kun fôret hundene på tørrfôr pga. mangel av fryser, men i dag har jeg endelig fått lagt nytt gulv på hunderommet, så da skal jeg få kjøpt meg ny fryser til uken. Jeg kommer da til å kjøpe Vom og hundemat igjen, som er favorittfôret både til hundene og meg. Hundene fordi de elsker smaken av det. Jeg fordi jeg har stor tro på at rått kjøtt og vom er bedre for hundene enn tørrfôr, men også fordi jeg ser at det blir mindre avføring av det. Ikke minst er det billig.

Men nå har jeg skrevet altfor mye, så da er det vel på tide å stoppe. Jeg skal prøve å oppdatere litt jevnlig fremover hvor jeg også skriver litt om drektigheten, så kan dere som har interesse av det lese litt her. Nå er det lenge siden jeg har lest i bøkene om valping og drektighet, så jeg har hentet frem bøkene igjen og skal lese dem grundig fremover.