Mens vi venter

Da er det allerede dag 9 i løpetiden, og gutta – de forholder seg helt rolig. De sjekker Rikke daglig, men har konkludert med at hun ikke er klar, slik at det ikke er noe å bry seg om. Veldig greit for oss alle, for da kan vi fremdeles gå i samlet flokk på tur hver dag, og hundene får mosjonert med å løpe løs, leke og kose seg. Ikke er det noen form for uro eller mas overhodet. Spiff og Rikke sover sammen på hunderommet nede hver natt, mens Casir er litt mer priviligert og får sove i 2. etasje sammen med meg og kattene. Derimot setter jeg Rikke på eget rom når de er alene hjemme, bare som en ekstra liten sikkerhet. Det kan jo hende at Casir og Spiff plutselig skulle bli veldig interessert i henne.

Hele gjengen i Team Nifty Dude. Nå er all snøen borte, men dette bildet ble tatt i jula. Porten til hundegården må byttes ut når valpene forhåpentligvis kommer, for den er, som dere ser, ikke valpetett. Første gangen Seven ble introdusert for flokken, løp han rett inn til hele gjengen gjennom porten. Ikke akkurat pysete den lille krøllebøllen der, altså. 

Jeg tror at Rikke står (altså er klar for å bli paret) rundt dag 13 i løpetiden, for tidligere har hun stilt seg opp for gutta på den dagen. Men nå som jeg skal reise helt til Danmark for å pare henne, vil jeg jo forsøke å få til dette på så få overnattinger som mulig. Det er jo litt kjedelig å dra helt ned dit for å finne ut at hun ikke er interessert i å bli paret slik at jeg må være der i mange dager frem til hun blir klar. Så i stedet for å gamble på at jeg treffer riktig, tar vi blodprøver for å sjekke progesteronnivået. Dette vil gi oss en indikasjon på når beste tidspunkt på paring inntreffer.

Rikke synes kattene er ganske fine.

Da vi trodde at Rikke hadde startet løpetiden i desember, tok jeg to slike blodprøver i tilfelle Rikke hadde en «stille løpetid». altså en løpetid uten klare symptomer. På begge to fikk jeg svaret «under 1». Dvs. at det ikke er løpetid på gang. For et års tid siden, da jeg også gikk og ventet på løpetid da planen var å pare henne våren 2012, tok jeg en slik prøve fordi hannhundene viste så stor interesse for henne. Svaret da var 1. Det tok allikevel tre uker før løpetiden startet. Ifølge veterinæren jeg snakket med da, kan dette gå både opp og ned før løpetiden setter i gang. Men nå er det ingen tvil – løpetiden er i full gang.

Casir synes fotosekken er en fin hodepute. 

I går tok vi en blodprøve av Rikke, og den viste at progesteronnivået nå er på 2. Progesteronnivået er veldig lavt i starten av løpetiden. Det stiger sakte i dagene frem mot eggløsning, men så stiger det kraftig. Dette kan gå veldig fort når det først setter i gang. Ut fra den informasjonen jeg har funnet og fått, har tispa eggløsning når nivået er på 15, mens når de første eggene er modne, ligger det på 30. Det beste paringstidspunktet er når det ligger på mellom 30 og 75. Vi tar derfor en ny blodprøve på mandag, så får vi se hva den sier. Jeg skjønner at dere som ønsker valp etter Rikke, sikkert er like spente som meg, og kanskje det også er noen andre som synes det er spennende å følge med, så jeg skal være flink til å oppdatere bloggen fremover. Men ikke vær redd for å spørre meg dersom dere lurer på noe. Jeg synes det er kjempehyggelig at dere engasjerer dere!

Spiff speider utover kongeriket sitt. Veldig deilig å ha disse jordene rett utenfor huset!  Det er så fantastisk å bo på landet at jeg ikke kan få sagt det. Jeg legger hundebåndene i lomma når jeg går ut, og henger dem tilbake på knaggen i gangen når vi er tilbake fra tur.  

Nå som vi ikke har planer om konkurranser på lenge, blir treningen vi gjør mest for aktiviseringens del, men noe fornuftig gjør vi også. Jeg har f.eks. lært hundene å tråkke på musematte. Fornuftig, tenker du? Hva i all verden er det godt for? Det ene er selvsagt at all trening vi gjør med hundene som er lystbetont og motiverende, både er med på å knytte kontakten vi har med dem og ikke minst vil det kunne bidra til å få en enda bedre kommunikasjon. Det andre er at dette er noe jeg kan dra nytte av i lydighetstreningen med hundene i de øvelsene der jeg skal sende hundene vekk fra meg. Og om jeg skulle bestemme meg for å gjøre slik jeg har pleid å gjøre i stedet, har vi uansett hatt det gøy med å lære noe nytt. Spiff var den av hundene som kanskje brukte lengst tid på å skjønne at musematten var noe å bry seg om, men da han først skjønte det, ble han veldig flink til å tråkke på den. De to andre skjønte raskt at musematta var en del av treningen, men brukte lenger tid på å forstå at de skulle sette poten på den. Det er morsomt å trene flere hunder samtidig – da får man virkelig sett både likhetstrekk og forskjeller på dem.

Seven har vært her nesten hele uka, og han er en herlig fyr. En skikkelig bølle med masse selvtillit, men det er jo moro når de er sånn. 

Må bare ta med dette bildet av lille Lynx også. Den herlige godpusen min.