Nifty Dude: Jaktkurs og trening med Rikke

Forrige helg var Spiff og jeg på jaktkurs for AK-ekvipasjer på Dillingøy. Det var virkelig et bra kurs. Følte jeg fikk noen bra tips som passet fint til Spiff som er såpass på hugget som han er. Spiff var litt rusten (eller la oss kalle en spade for en spade: han var helt på jordet, bokstavelig talt) første delen av dagen på lørdag, så en liten periode vurderte jeg å pensjonere ham fra jakttrening for all fremtid. Heldigvis kom han til seg selv igjen etter kl. 15 på lørdag, og hele søndag fungerte han som han pleier – effektiv og presis på markeringene, tok stoppsignalene mine og han gjorde også et supert søk i vanskelig sivområde. Jeg kunne puste lettet ut. Mulig han har nesemidd allikevel (vi skal til veterinær på onsdag), men i det minste klarte han uten problemer å finne dummyene han ble sendt på, i motsetning til den løpingen uten å finne dummyer han holdt på med på lørdag. Ifølge instruktøren, som nok var rimelig oppgitt over Spiff på lørdag (dette ble altså sagt på søndag), har jeg en arbeidsmaskin (det vet jeg jo) som bare trenger å lære seg dirigeringssignalene enda bedre før dette blir helt supert, så da er det vel bare å jobbe videre. Det var også veldig gøy med bumper boy. For de som ikke vet hva det er: En liten maskin som skyter ut dummyer med et kraftig smell når man trykker på en fjernkontroll. De skytes høyt og langt og man kan også få den til å gi fra seg diverse lyder som f.eks. lyder av ender. Motivert ble jeg i hvert fall etter dette kurset! Bare synd jeg har meldt på noen LP-stevner før sommeren slik at jeg må prioritere det en periode.

Jeg tok dessverre ingen bilder på kurset da det ble litt vanskelig å få til mens man selv gikk med hund. Dette er Rikke, Spiffs niese, som ble 3 år i går. Hurra for Rikke!

Heeelt objektivt mener jeg jo at Spiff er en ganske så fantastisk hund (og hvis jeg har fått noen nye lesere nå som ikke kjenner meg, så sier jeg dette med et smil rundt munnen og et blunkende øye), så jeg skulle ønske jeg fikk ham som valp i dag – da hadde jeg trent ham litt annerledes fra starten i forhold til jakttreningen. Jeg har tross alt plukket opp ett og annet i løpet av de siste seks årene. Jeg hadde også sørget for at jeg ikke hadde havnet på sykehuset slik jeg gjorde da Spiff var valp og etterpå hadde mange og lange perioder der jeg lå på sofaen med svimmelhetsanfall som ingen skjønte noe av. Nå vet jeg jo hvorfor de kommer (sånn delvis, i hvert fall), så da fungerer jeg i hvert fall til en viss grad selv om jeg i perioder er fryktelig sliten og uvel og har smerter og sånn. Poenget er: Nå som jeg har lært meg å leve mitt nye og ikke fullt så aktive liv, skal det mer til før jeg blir direkte sengeliggende. Når man ikke er sengeliggende, er det lettere å trene hund. Nemlig.

I dag har jeg trent Rikke igjen. Jeg prøver å få til en økt pr. uke med henne og fôrverten får også noen hjemmelekser med henne. Vi trener mot debut i klasse I i juni. Pr. i dag er det bare stå under marsj som mangler, så vi er vel sånn ca. i rute. Jeg håper jeg får den på plass ganske snart. Det er litt rart å gå med en hund der man ikke har gjort grunntreningen selv, så jeg har ikke kjempehøye ambisjoner, men håper selvfølgelig på en 1. premie. Om vi ikke får det, har i hvert fall disse ukentlige treningene gitt meg noe i forhold til at jeg har blitt enda bedre kjent med henne. Gøy er det også å trene henne. Jeg tok noen bilder av henne etter treningen i dag og de kommer her: