Spiff på trening med Hanne og Sunniva for noen dager siden. |
Det var bare fire påmeldte i klasse III, men kun tre møtte. Hun ene kjenner jeg fra før og hun andre visste jeg også hvem var fra før, så vi ble sittende sammen. Vi hadde oppmøte kl. 11.30, men først 14.30 kom vi inn i ringen. Når jeg i tillegg var tidlig ute og var på stevneplassen før 10.30, ble det noen timers ventetid, men da hjelper det definitivt med veldig hyggelig selskap rundt ringen! Spiff ble tatt ut av bilen noen timer før vi skulle inn og jeg hadde ham bare i bånd ved siden av meg. Jeg tenkte at han muligens var litt sliten etter lørdagen (det var definitivt jeg), for da var vi ute i skogen fra kl. 10 til nesten 18 og gikk to liksom-AK-prøver for noen som var på et prøvelederkurs. Vel, så feil kunne jeg ta, for Spiff var langt fra sliten. Faktisk var han litt for heit, men det synes jeg er et luksusproblem. Med tanke på at jeg har slitt med at Casir synes jeg blir så ekkel når jeg blir nervøs og dermed daler i ringen, er følelsen av å gå med en hund som er too much, heeelt fantastisk.
Det har dessverre ikke blitt mest trening i forkant av dette stevnet, så innstillingen min var at vi bare skulle ha det gøy i ringen, så fikk et eventuelt opprykk bare bli bonus. Jeg vet at Spiff er ustabil på enkelte øvelser og at han trenger mer rutine, men samtidig vet jeg at han også kan gjøre alle øvelsene til nært opp til en 10-er, så egentlig kunne alt skje. Jeg var kjempenervøs på morgenen og sov også litt dårlig natt til i går, men etter all ventingen på stevnet, forsvant heldigvis den verste nervøsiteten og jeg klarte til og med å spise matpakken min. Det er begrenset hvor lenge man klarer seg på en frokost-smoothie (for øvrig verdens beste banan- og blåbærsmoothie som jeg lager selv – mmm). Jeg ble litt nervøs igjen til fellesøvelsene, mens da jeg kom inn i ringen igjen etterpå, forsvant alle nervene. Herlig følelse!
Her er i hvert fall poengene:
Fellessitt 1 minutt: 10
- Yes, Spiff satt uten å rikke på en labb. Han pleier nemlig å trippe med frambena like før jeg er tilbake hos ham.
- Etter ca. 1 minutt hadde Spiff ligget med veldig høy hals og etter ca. 2 minutter hadde han reist seg opp. Han sto og logret veldig. Da gikk dommeren mot ham for å hente ham, og da kom han henne i møte. Jeg fikk beskjed om å kalle ham inn da han var ved dommerteltet, og jeg skjønte jo ikke noe. Hadde Spiff løpt til teltet? Ble litt lettet da jeg hørte at han ikke hadde gjort det, for jeg vil heller at han skal bli der han er selv om han reiser seg enn at han skal løpe et annet sted. Ifølge dommeren virket det som om Spiff ble berørt av at hunden ved siden av lå og pep hele tiden, og det kan jo hende han ble det, men det skal han uansett takle. Dette tar jeg på min kappe, for jeg har faktisk ikke trent dekk med skjult fører siden sist stevne, og det var jo første gangen han satte seg opp på en fellesdekk. Ikke roet jeg ham ned før han skulle inn til fellesøvelser heller, og det vet jeg jo egentlig at jeg må gjøre.
- Spiff var heit og kom for langt frem og ble til tider litt skjev. Dommer trakk også for at han ikke rygget ved siden av meg på «to skritt tilbake». Det har jeg faktisk ikke trent så mye på, for ifølge en annen dommer som jeg gikk et treningsstevne for i fjor, står det ikke noe sted at hunden også skal rygge, så han mente at hvordan hunden beveger seg de to skrittene tilbake ikke har noen betydning. Casir kan jo rygge ordentlig, så da skal jeg lære Spiff dette også. Jeg er forresten veldig glad i slike dommere som gir tilbakemelding for hva de trekker for, for da vet jeg hva jeg skal jobbe med videre. Og jeg er veldig fornøyd med å få 8, for jeg merket selv at Spiff ble altfor heit.
- Ettersom Spiff har stått på de to siste stevnene, safet jeg med «sssssittttt», og dermed mistet vi to poeng. Helt riktig av dommeren. :)
- Spiff kom i et kjempetempo, og da vet jeg at han bruker litt lang tid på å stoppe. I tillegg kunne jeg kanskje ha sagt kommandoen litt før, for han skulle jo liksom stoppe på høyde med dommeren, men det gjorde han definitivt ikke. I tillegg satt han litt langt fra meg på innsittet.
- Spiff spurtet ut i ruta, stoppet da jeg sa stå, la seg da jeg sa ligg og ble liggende til jeg kalte ham inn. Men i stedet for å komme inn på plass ved siden av meg, raste han forbi meg på feil side inn i teltet til skriver, så jeg måtte kalle ham tilbake. «Det var synd, der røyk 10-eren», sa dommeren. Jeg lo så jeg nesten ikke klarte å avslutte øvelsen. Og jeg er veldig fornøyd med at det jeg faktisk har trent på de siste ukene, nemlig at Spiff skal løpe raskeste veien rett inn i ruta og ikke inn fra høyre, faktisk har gitt resultater.
- Spiff spurtet ut, bommet på apporten, tok den i farten på vei tilbake, satte seg litt langt fra meg på innsittet. Dommer trakk for opptak og innsitt.
- Spiff spurtet igjen ut, tror kanskje han bommet på opptaket på vei ut her også (må lære ham å bli mer presis på opptakene – tips tas imot med takk!), travet i høyt tempo tilbake, og tok like godt to runder rundt meg før avlevering. Her må jeg igjen bare skylde på meg selv, for jeg må trene mye mer på avlevering. I jakta tar jeg imot dummyen i front, så jeg tror Spiff blir litt usikker når jeg ikke bøyer meg mot ham og viser at jeg vil ha apporten. Her lo jeg forresten også høyt.
- Pinnene ble lagt i en sirkel. Spiff søkte fint over pinnene (dog med en liten stopp der han tittet på meg før han søkte videre) og plukket riktig pinne uten å nøle, men slapp den to meter foran meg. Jeg sa «nei, apport», og han plukket opp og avleverte. Jeg kunne visst fått 7 poeng dersom han hadde plukket den opp uten at jeg sa noe, men det er ikke så farlig. Jeg ville heller bruke anledningen til å vise at det var feil å slippe pinnen.
- Spiff la seg dessverre ikke med albuene helt i bakken på neddekket, så jeg måtte gi ham to kommandoer før jeg gikk ifra. Bommet også på første momentet som var «stå», så det ble det en dobbeltkommando, mens resten gikk helt supert.
- Dommerens kommentar var at det ble litt mye surr, men det var visst morsomt å se på oss. Jeg likte for øvrig veldig godt å gå for denne dommeren (som jeg kjenner litt fra før), for jeg synes både hun dømte jevnt og rettferdig, samtidig som jeg fikk tilbakemeldinger på hva hun trakk for.
Dette bildet ble også tatt på trening forrige uke. Spiff synes det er litt vanskelig å galoppere med metallapporten i munnen, så det trener vi videre på. |
Flinke onkel Spiff og fører Kirsti! :)
SvarSlett