Nifty Dude: LP og maaange bilder

Jeg skal jo liksom sette ordentlig i gang med jakttreningen av Spiff igjen, men har blitt helt hektet på LP om dagen. Siden vi har kommet mye lengre i LP enn i jakt, er det liksom litt mer lettvint å trene det, og vi trenger heller ikke stor plass eller mye tid for å få til en liten økt. Men vi har vært på noen jakttreninger også, altså, og ting har fungert bedre enn forventet.

I går gikk Spiff og jeg konkurranse igjen. Det var NRK avd. Vestfold som arrangerte. Vi har ikke fått jevn trening så langt i år, noe jeg tror den litt urutinerte Spiff trenger. Jeg vurderte derfor å trekke meg, men bestemte meg for å ta det som trening for oss begge. Vi hadde veldig flaks med været. Strålende sol, men ikke for varmt. Ringen var litt liten på en litt skjev gressplen, noe som egentlig bare var litt problematisk under springmarsjen på fri ved foten. Koselig stevne og særdeles hyggelige konkurrenter gjorde dette til en kjempefin dag i solen.

Alle fellesøvelsene ble tatt først og Spiff startet fint med 9 på fellessitten. Han satt helt stille i ett minutt, men tripper litt i forventning når jeg kommer mot ham igjen. Det er nok en liten familiesvakhet det der (søsteren har gjort akkurat det samme), men jeg jobber med det.

Så var det fellesdekk. Dommeren, som for øvrig var en hyggelig kar jeg aldri har gått for før, spurte om vi var klare, ba oss kommandere hundene ned og vi gikk ifra og stilte oss bak teltet. Hm, skulle det ikke ha vært enkeltvis neddekk her? Vi sto bak teltet en god stund og vi rakk å snakke om at det skulle jo egentlig ikke være slik. Så gikk det en liten stund til og dommeren ba oss komme frem for å ta øvelsen på nytt. Ja, ja. Burde jo egentlig ha skjønt at det nok hadde vært lurest å si fra. Spiff lå fint og jeg koste og klappet ham litt mens han lå nede etter at jeg kom tilbake. Så var det på nytt fellesdekk. Spiff og jeg sto ca. midt i og han la seg kjapt ned på min kommando. Vi sto 3 minutter bak teltet og da jeg kom frem igjen, satt (!) han! Det var noe nytt. Det ble dessverre 0. Hadde han bare ventet med å sette seg opp til halve tiden hadde gått, hadde det blitt 5. Spiff hadde satt seg rett opp etter ca. 45 sekunder og hadde sittet helt rolig resten av tiden. I ettertid tenker jeg at jeg kanskje giret ham litt for mye opp etter fellesdekken som måtte tas på ny, for Spiff blir egentlig ganske gira av kos, selv om den foregår rolig. Men jeg er fornøyd med at han ble sittende, i hvert fall.

På fri ved fot ble Spiff litt mye. Tror han klarte å rette inn de fleste holdtene, men jeg følte at han både ble gående litt langt frem og at han ploget. Har ikke trent nok fri ved fot i det siste, så det var egentlig som forventet. Jeg må nemlig terpe mye på plassering for at han ikke skal falle tilbake til gamle synder. Det ble visst gjort en liten feil på kommanderingen fra første ekvipasje, så alle fikk bl.a. springmarsj med helt om og holdt. Det har vi ikke gjort før, tror jeg. I ettertid sa dommeren at han ikke dømte oss for akkurat det, men at han syntes alle hadde vært sporty som gjorde dette. Det var mange og hyppige vendinger og egentlig et ganske morsomt program å gå, men jeg skulle gjerne hatt mer plass. Vi fikk 7,5 og jeg regner med at vi ble trukket for plasseringen til Spiff og noen skjeve holdter. Dommeren var hyggelig, men jeg skulle ønske han ga tilbakemeldinger på hvorfor man blir trukket. Det er jo ikke alltid man selv ser hva som er feil og da blir det jo vanskelig å vite hva man skal jobbe videre med.

Sitt under marsj ble til stå under marsj og en klar 0. Skjønner ikke hva jeg gjør, for dette går sjelden feil på trening, men vi bommet på den øvelsen forrige gang også.

Innkalling med dekk ble til innkalling med sitt og altså en dobbeltkommando på momentet. Resten var veldig fint – stor fart og fint innsitt, og vi fikk 8. Spiff ble litt forstyrret av noe idet jeg sa «ligg», dessuten kan han faktisk ha en tendens til å sette seg. Tror det kommer fra jakttreningen.

Ruta ble for vanskelig for Spiff. Han løp til høyre for ruta, noe han også har en tendens til å gjøre på trening. Prøvde å dirigere inn, men da begynte Spiff å lete etter dummyer (det så i hvert fall sånn ut), så selv om han stoppet de gangene han fikk beskjed om det og tok sånn ca. retningene, traff han aldri ruta helt. I tillegg måtte han plutselig tisse (han drikker i perioder ekstremt mye vann), så han satte seg ned på huk og tisset (!) en god stund (føltes det som). Teit av meg som ikke luftet ham bedre før vi skulle inn i ringen. 0 her.

Apport over hinder ble en fin øvelse. Spiff hoppet hinderet og løp ut i stor fart, bommet på apporten i opptaket (vi kan egentlig si at han tok en Spiff, for dette er en klassiker), traff andre gangen og spurtet hjem. Ok innsitt og 8,5 på den. Fornøyd med det.

Metallapporten ble vel dagens søteste øvelse i mine øyne. Jeg kaster apporten, den lander i gresset (som var forholdsvis høyt), Spiff spurter forbi og bort til ringtauet. De hadde nemlig festet ringtauet med kjempestore metallapporter! I hvert fall trodde Spiff at det var det, så han måtte løpe helt ut før han fant ut at det kanskje ikke var meningen at han skulle apportere den store greia der. Så fikk han øye på den betraktelig mindre metallapporten og løp til den, plukket og avleverte. Men siden han havnet på utsiden av ringtauet først, ble det en 0 her. Men han var veldig søt, altså. Kanskje ikke så veldig smart. ;)

Neseprøven var neste øvelse. Dette er den øvelsen vi har slitt mest med, så selv om det gjenstår litt, er jeg kjempefornøyd. Spiff løper ut i stor fart, men senker tempoet ved pinnene. Han søker grundig over alle pinnene uten å smake på noen, blir litt distrahert av en lukt i gresset like bak pinnene og bruker litt tid der, går tilbake til pinnene og søker på nytt, plukker pinne og kommer rett hjem uten å tygge. Det var riktig pinne, alle de andre pinnene lå på sine plasser etterpå og vi fikk 7. Litt mer trening her, så blir dette en fin øvelse, tror jeg. Det er ikke mer en noen måneder siden jeg holdt på å gi opp hele øvelsen fordi han bare skulle apportere uten å bruke nesa, og på generalprøven dagen før, ble han bare stående der ute ved pinnene og titte dumt på meg.

Så var det avstand, noe som er vår beste øvelse. Imidlertid gikk denne øvelsen helt elendig på generalprøven, så jeg hadde ikke den beste magefølelsen. Men bortsett fra at han måtte ha to og en halv kommando på stå fra liggende en gang og han ikke la seg helt ned på neddekket da jeg skulle gå ifra (og jeg derfor kommanderte «ligg» en gang til i stedet for «bli»), gikk resten som smurt. Vi fikk 7, så dommeren må også ha ment at resten gikk bra. Spiff ble på samme sted, noe jeg er så fornøyd med, for jeg har slitt med masse fremdrift på Casir.

Det ble 7 på helhet, noe som kan ha en liten sammenheng med uhellet ved ruta. Vi skulle vel egentlig hatt 0 på helhet pga. det. Men både dommer og ringsekretær kommenterte at Spiff er så glad og ivrig, og det er tross alt det viktigste. De fleste flatter, inkludert Casir, har jo en tendens til å falle sammen når de har førere som blir veldig nervøse, slik som undertegnede. Det andre får vi til med litt mer trening. Jeg håper Spiff fortsetter på denne måten med at han ikke lar seg prege av mine konkurransenerver, for det har jo etter hvert blitt et stort problem for Casir og meg. Casir synes det er ekkelt når jeg får høy puls, og det gjør jeg definitivt når det nærmer seg konkurransestart.

Helt til slutt var det en ekvipasje som ikke hadde fått med seg at hun skulle inn til fellesøvelser som skulle få lov til å gå, så da trengte de et par hunder som kunne være med på det. Jeg benyttet sjansen til å ta med Casir. På fellessitten satt han helt stille i 1 minutt, men kom meg gående i møte da jeg gikk mot ham. Så irriterende. Ikke var jeg særlig nervøs heller, så denne gangen kan han ikke ha reagert på min høye puls, men han må ha kjent igjen stevnesettingen. På fellesdekken var jeg derfor litt mer obs. Han hadde ligget fint hele tiden. Litt høy hals en periode, men så vippet han over på siden og lå helt rolig. Hunden som var under bedømming hadde satt seg opp og hadde også bommet på neddekket (den la seg på kommandoen til en annen), så siden den nå hadde fått 0, kunne jeg ikke ødelegge for den. Derfor sa jeg «bli» idet jeg kom frem igjen og viste også signalet for «ligg» med hånda (etter tips fra en av de hyggelige konkurrentene). Casir lå helt rolig til jeg kom bort til ham igjen og der belønnet jeg ham med skinke. Håper at dette ble en fin erfaring for ham, for hvis jeg ikke får bort dette problemet, blir han snart pensjonert fra konkurranser. Akkurat nå har han en pause mens jeg fokuserer på Spiff, men planen er å prøve igjen til høsten.

I overskriften lovet jeg mange bilder. Bildene ble tatt i dag da jeg fikk med mamma og Mascot til Losby. Mamma var så snill at hun tok maaange bilder av hundene og meg. Faktisk tok hun så mange bilder at jeg hadde 1052 bilder å gå gjennom da jeg kom hjem! Jeg sa at hun bare kunne knipse i vei og når kameraet tar 6 bilder i sekundet og man holder knappen nede, da blir det noen bilder. Og det ble i tillegg en del bilder som jeg liker veldig godt, så da har jeg valgt ut noen av dem jeg liker best. Og jeg har vært flink og slettet 400 bilder så langt. :) Her er de, i hvert fall.

Jeg synes Casir og Spiff kan lære seg å leke riktig vei i forhold til sola!

Mascot ser alltid gal ut når han løper, men så løper han også kjempefort! Dette er faktisk et av de mest normale bildene jeg har sett av ham i fart.

Casir har meldt seg på i konkurransen «Hvem har lengst tunge?»

Mascot løper så fort at han nesten må lukke øynene pga. vinden.

Mascot synes i tillegg det er kjempegøy å løpe frem og tilbake mellom mamma og meg.

Cisco har ikke glemt gamle kunster.

Han har heller ikke glemt nye kunster. Slalåm har blitt en av favorittene hans.

Logre, logre. :)

Enda mer logre. :)

Snute mot nese.

«Jeg elsker deg.»

«Give me ten.» En god økt avsluttes alltid slik.

Casir syntes det var dårlig gjort at han måtte vente så lenge før han fikk lov til å trene, så han var en smule heit.

Casir logrer ikke lenger på mitt høyre lår etter at store deler av halen ble amputert. Det kunne gjøre ganske vondt, så akkurat det savner jeg ikke.

Sideforflytning.

Casir er morsom å trene med, altså. Smågal og rar og av og til litt vimsete.

Her forteller jeg sikkert Casir at han er flink eller noe sånt. Og ja, håret mitt er rart.

Så er det Spiff – den galeste av dem alle.

Skjønner jo at vi ikke får så høye poengsummer på denne øvelsen, men jeg foretrekker selv litt galskap fremover altfor pent og pyntelig (= kjedelig).

… men han klenger kanskje litt i meste laget.

Allikevel digger jeg å gå fri ved foten med Spiff'ern.

Her ser det litt penere ut, vel? Og ja, denne hunden logrer også.

Spiff kan ett triks: kommandoen «hopp».

Vanskelig å holde seg alvorlig.

Men han får aldri lov til å hoppe på meg. Jeg får blåmerker bare man ser hardt på meg, så jeg er ikke så glad i hunder som hopper og treffer.

Hopp med kontakt.

Dette bildet lo jeg høyt av da jeg så det første gang. Snakk om å se teit ut!

Casir kan også hoppe, men ikke like høyt som sin fetter.

Her trener vi inn baklengs salto.

Livet blir aldri kjedelig med disse i nærheten.

Mascot måtte også få litt trening, og han er like vill og gal som resten av gjengen.

Han er egentlig ganske flink!

Det er noe helt annet å gå fri ved foten med en så liten hund.

Morsomme Mascot. Han har jo til og med en verdensmester i LP i familien. I hvert fall nesten. De har samme kennelnavn, i det minste, og begge er pudler.