En uke gamle

I dag er valpene allerede blitt en uke, og dagene har bare flydd av sted. De vokser nesten så man ser det. I går hadde førstemann doblet vekta siden fødsel, i dag fulgte fem andre etter, mens sistemann nok er der i morgen eller i overmorgen. Snow er veldig flink med dem. Det er først de siste dagene hun frivillig har forlatt valpene for å legge seg på gulvet av og til, og nå får jeg henne stort sett med meg ut av rommet uten at jeg fysisk må løfte henne vekk fra valpene. Jeg lar foreløpig ikke Snow være alene med dem uten tilsyn. Dvs. at mesteparten av tiden blir tilbragt på valperommet sammen med henne og valpene, og jeg sover også her. Da våkner jeg med en gang en av valpene lager litt ekstra lyd. De første dagene var det kun da Snow lå litt oppå dem at de ga lyd fra seg, men de siste dagene har det kommet protester også når Snow ikke slipper melka raskt nok, når de ikke får tak i den spena de vil ha, hvis de er litt langt unna de andre osv. Så det blir litt oppstykket søvn på meg, for å si det sånn. Synet som møter meg når jeg våkner, er imidlertid verdt det; jeg kan ikke se meg mett på sovende små valper eller valper som dier – de er jo helt fantastiske. 💗

Rosa bruker kanten av biabeden som hodestøtte, mens grønn ved ligger siden av henne. Nærmest til høyre ligger lilla, bak henne hvit, deretter rød, gul og blå.

Frem til i går har de tilbragt tiden i biabeden. Det har vist seg å være en helt super valpekasse de første dagene, så det kommer jeg til å gjøre på neste kull også. Men så kommer det jo en dag når de begynner å klatre over kanten. I går flyttet jeg dem derfor over i bassenget. Her har de foreløpig litt stor plass, men jeg ser at de klarer å navigere ganske bra allikevel. Jeg synes fremdeles det er fascinerende at de klarer å finne så raskt frem til hverandre og Snow, helt uten syn og hørsel.

Litt større plass - så lenge det varer! 

Litt trangere om plassen nå enn for en uke siden. 

På fredag fikk de klippet klørne for første gang. Jeg bruker en liten neglklipper beregnet på barn nå i starten. Det er litt lettere å håndtere enn en klotang. Nå som de er så små, passer jeg på å klippe klørne når de sover. De vokser veldig raskt på sånne små valper; jeg vil tro det blir klipping ca. hver 4. dag nå i starten. Når de begynner å bli litt større og forstår litt mer, kommer jeg til å begynne å venne dem til at kloklipp er noe å glede seg til, for da vanker det masse supergode godbiter. Jeg har lenge tenkt at jeg burde filme storebror Six, for han er den søteste hunden jeg har hatt når det kommer til det. Han klarer nesten ikke å vente seg til det blir hans tur – jeg pleier å ta han til slutt – og når han endelig skal få klørne klippet, kaster han seg på ryggen i fanget mitt og strekker poten opp mot meg. For ham er dette nemlig kun forbundet med kos og godbit. Jeg har til nå klart å unngå å klippe for langt noen gang, så han har ingen dårlige assosiasjoner i det hele tatt.

Nydelige lille gul sovnet i fanget da klørne skulle klippes. 

Snow har begynt å være med på lengre turer igjen. De første dagene etter fødselen hadde jeg valpevakt mens jeg gikk tur med Rikke, Swim og Six. Da syntes Snow det var mer enn nok med maks ti minutters rulling i snøen og nødvendige ærend før hun ville inn igjen. Men fra onsdag har hun vært med de andre hundene på tur. Vi har da gått litt kortere enn vi pleier. De siste to dagene har hun imidlertid virket veldig fornøyd med en times tid i skogen. Da har hun løpt og kost seg, men selvsagt vært veldig ivrig på å vekke valpene når vi er tilbake. Ofte når jeg er på tur, legger jeg igjen en ball eller dummy som hundene sendes tilbake på for å trene lange, rette linjer. Da hun så at jeg la ut en ball til Swim og senere Six, klarte jeg ikke la være å legge ut en litt kortere enn til henne. Man kan ikke si nei til det blikket der! Snow har ikke mistet farten sin, akkurat, for det gikk unna.

Det er fremdeles fint på tur et stykke innover. Mye hålke og søle ellers nå som våren har kommet på besøk. 

Jeg er veldig nøye med å sjekke jurene hennes. Er det noe jeg absolutt ikke ønsker, er det jurbetennelse. Den ene spena som er lengst frem er innovervendt, og jeg var litt usikker på om det det var melk i den. Men da jeg gikk over jurene hennes en av de første dagene, oppdaget jeg en ganske stor og hard kul i akkurat det juret. Det var nok en tett melkegang. Jeg presset da litt melk ut av spena, og visste med det at den fungerer. Melka var også helt fin, altså ingen jurbetennelse ennå. Men det var nok ikke så lett for valpene å suge av den. Jeg begynte å massere samtidig som jeg melket henne litt, og etter hvert la jeg til de største valpene mens jeg masserte. Det viste seg å funke strålende. Bare timer etterpå var den harde kulen helt borte, og et par dager etterpå var ikke spena lenger innovervendt. Nå suger alle valpene av den uten problemer. Jeg har ikke kjent noe til den siden, men fortsetter å gå over jurene flere ganger om dagen.

For dere som ikke har lest det forrige innlegget jeg skrev ennå, kan jeg opplyse om at jeg har laget en side på Facebook som heter Nifty Dude Flatcoats. Det er litt lettere å oppdatere der enn på denne bloggen, så jeg kommer til å bruke Facebook til de kortere oppdateringene med bilder og filmsnutter, mens de litt lengre innleggene kommer her. Jeg har bl.a. lagt ut en liten film av da pappa Swim fikk hilse på valpene sine for første gang mens Snow var der. Han har fått hilse på dem en gang før da Snow var ute, og han er så søt. Han synes disse små er kjempespennende!

Mens jeg sitter her og skriver og titter bort på den fine gjengen i bassenget, kommer det noen lyder som høres litt ut som forsøk på bjeff. Utviklingen går raskt, og det er ikke mange dagene til de åpner øynene og kommer seg på beina. Jeg gleder meg til å følge denne gjengen fremover. 💕

Helt til slutt kommer noen sovebilder  Det er ikke slik at de alltid sover med åpen munn  altså. Det er bare det at jeg synes de er ekstra søte da! 😊

Rød. 

Hvit. 

Rød igjen.

Lilla, som er kullets største, bruker bitte lille gul som hodepute..