Nifty Dude: Klø, klø, klø

Valpene har ikke fått lus, derimot har de fått på seg halsbånd for første gang! Først tenkte jeg at dette gikk da smertefritt, det var jo ingen som i det hele tatt enset at noe var annerledes. Men så gikk det ikke mange sekundene før kløen kom for fullt.

Det klør. (Hann merket.)

Og det klør. (Tispe merket.)

Det har de fortsatt med hele dagen. Jeg har et litt anstrengt forhold til halsbånd. De voksne hundene har aldri på seg halsbånd inne eller når de er løs på tur, kun når de går i bånd eller ev. når jeg trener LP og har dem under oppsyn. Grunnen er enkel: jeg har sett en hest, en geit (!) og to hunder (Cisco en gang og Mascot to ganger) nesten bli kvalt fordi de har hektet fast halsbåndet (og for hestens del: grima) i ett eller annet. Jeg føler på en måte at jeg har brukt opp min flaks på det området. Men valpene må lære seg å ha på halsbånd, for på et tidspunkt skal de lære seg å gå i bånd, og da er det greit at de ikke må klø for hvert skritt. Så heretter blir halsbåndet på i noen timer hver dag frem til de skal leveres. Det gjør jobben litt lettere for oss alle når vi skal begynne å trene valpene våre.

Den nye favorittplassen å ligge: under skoskapet på hunderommet.

Alle valpene klarer nå å komme seg over terskelen fra valperommet til hunderommet, og alle valpene synes valperommet er sååå barnslig. Der gidder de ikke å være mer. Det er hunderommet som gjelder, så da får det bli sånn. Ikke noe vits i å ha valperommet fullt av flis som ikke blir brukt, og det er helt uaktuelt å fylle hele hunderommet med flis, og avispapir vil jeg helst unngå. Jeg har derfor kommet opp med en annen løsning: en burbunn er satt i døråpningen inn til valperommet, og den har jeg fylt med flis. Og disse supervalpene har selvsagt skjønt poenget kjapt. Med unntak av et par uhell, har valpene nå begynt å gå til flisa når de skal på do. Det er vel flinke valper, vel! Jeg kjenner at jeg nesten er litt stolt. Bare nesten. Jeg prøver å unngå å bli helt «hun gærne hundedama», men har vel egentlig innsett at det toget gikk for noen år siden.

Etter at valpene har fått mat, spiser Rikke opp restene, og så er det tid for litt god melk som dessert.

Det er sikkert noen som lurer på hvorfor jeg ikke har merket valpene slik at det er synlig. I stedet er valpene merket på undersiden slik at jeg må plukke dem opp for å se hvem som er hvem. Ja, med unntak av ridge, da, for han er lett gjenkjennelig uansett. Grunnen til at jeg har merket dem på denne måten, er at jeg da blir mye flinkere til å se på valpene med nye øyne når jeg prøver å finne ut hvem som gjør hva. Jeg vet med meg selv at når man har sett at en valp er på en spesiell måte, vil jeg fort lete etter tegn som bekrefter akkurat det jeg har sett tidligere. I tillegg lærer jeg meg å bli flinkere til å se forskjellen på dem enn bare å se etter merket. Som jeg skrev i et tidligere innlegg, klarer jeg som regel å se forskjell på dem i virkeligheten, men det kan være litt vanskelig på bilder. Hannene er ganske forskjellige, mens tispene er ganske like.

Da jeg kjøpte halsbåndene til dem, ønsket jeg derfor ikke at det skulle være forskjellig farge på dem. Men så hadde de bare to av hver farge, og da gjorde jeg det slik at tispene fikk røde halsbånd, ridge fikk sort, for han er jo gjenkjennelig uansett, mens de to siste gutta fikk blå.

Hann umerket og ridge.

Ridge med sort halsbånd og hann umerket med blått.

Lille ridge.

Hann merket. En skikkelig god gutt som gjerne krabber opp i fanget for kos.

Hann umerket. En morsom og leken kar!

Hann umerket er da veldig søt, er han ikke?

Lille ridge igjen. Sannsynligvis er det han som blir igjen her, men jeg skal liksom ikke bestemme meg før de er ca. 7 uker gamle. Valpene skal også testes når de er litt eldre slik at jeg forhåpentligvis klarer å plassere riktig valp hos riktig eier.