Sagflis overalt!

Nå venter 4,5 uke med biter av sagflis i hele huset. Men det er det verdt – etter mange valpebesøk hos andre oppdrettere, har jeg kommet frem til at det er denne løsningen jeg liker best. Lett å holde rent, ikke så mye lukt og lite søppel. Jeg har stengt av hunderommet med grinder slik at Rikke i utgangspunktet er der og kan gå inn på valperommet når hun vil, men det er nok ikke mange dagene igjen før valpene knekker koden for hvordan de skal komme seg opp dørterskelen inn til hunderommet.

Mens en lå og sov i buret, hadde de fire andre veldig lyst til å sjekke ut hunderommet! Lurer på hvem som blir førstemann over (litt rotete bakrunn, for jeg holdt på å rydde, og jeg synes bildet var så søtt at jeg måtte legge det ut til tross for det). 

Casir synes egentlig ikke at valpene er særlig spennende, men sniker seg av og til inn og stjeler en leke. Barnslig 10-åring, det. 

Seven, som trenger en liten klipp, synes derimot at valpene er kjempespennende. Og valpene synes at Seven er kjempespennende.

To søte små. Hvis jeg husker og ser rett, er det hann umerket til venstre og tispe merket til høyre. 

På mandag begynte jeg å sette dem på klippebordet, og det har jeg gjort hver dag siden. Alle sammen har taklet det veldig fint og synes at leverpostei er godt. Det med å bli vant til å stå på bord er utrolig kjekt når man senere skal til dyrlegen for vaksiner (og i en perfekt verden aldri noe annet enn det). Mens de står på bordet spiser de som nevnt leverpostei, men de blir også vant til at jeg kjenner over hele kroppen, sjekker ører, øyne, tenner osv. Det er lurt å gjøre dette daglig, også når de er voksne. Da blir man godt kjent med hunden og vil raskt merke dersom den f.eks. har fått en hevelse, et sår som krever behandling eller at noe annet er unormalt. En annen grunn til at jeg begynte treningen nettopp denne uken, er at jeg skal ta bilder av valpene mens de står oppstilt nå til helgen, og da er det en fordel at de begynner å bli vant til det slik at de forhåpentligvis klarer å stå fint på egenhånd.

Jeg er fremdeles ikke helt frisk, så etter besøkene vi hadde i helgen, har det nå vært noen dager uten besøk, dessverre. Men i dag hadde vi besøk igjen av både voksne og barn, og det får vi i morgen også. Utviklingen skjer raskt nå. Mens valpene registrerte besøkene i helgen, var de i dag veldig nysgjerrige. De begynner også å få litt mer tempo nå, og de har begynt å smake på både hender og klær. Når de smaker på hender, tar jeg bare vekk hendene slik at de ikke får en vane på at det er greit. Det gjør nemlig veldig vondt – nå begynner tennene å kjennes godt! (Stakkars Rikke, forresten.) Det er virkelig en spennende tid vi går inn i nå. De er så søte, alle sammen, så jeg kommer til å få store vansker med å selge dem. Det er jammen godt jeg skal beholde (minst) en her hjemme. Ja da, jeg skal bare beholde en, altså, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å velge! Godt det ennå er noen uker igjen til jeg må begynne å tenke på det for alvor.