Valpene er 3 dager gamle

Det er vanskelig å få gjort så mye annet ennå sitte på valperommet å beundre de små. De spiser og spiser og spiser, sover litt innimellom, og spiser litt til. Det vises på vekta, for i dag veide fire av dem 600 gram! Sistemann henger ikke langt bak med sine 550. Det vil si at den minste tispa har lagt på seg 200 gram siden fødsel. Ja, ja. Godt det ikke er mangel på mat. Jeg, derimot, glemmer nesten å spise, så i går spiste jeg frokost da sola hadde gått ned. 

Her er en liten filmsnutt fra i går (hvis du ikke får opp videoen her, kan du følge denne lenken: http://www.youtube.com/watch?v=tNtp5zdQMeA&feature=player_embedded)

Rikke er flink med de små, men måtte ha litt starthjelp. Det er sånn at når valpene er så små, klarer de ikke å gå på do uten hjelp. Rikke syntes at avføringen var noe ekle greier, så hun rynket på nesen og stoppet å slikke da det begynte å komme. De første to dagene har jeg derfor blitt nødt til å trå til, men nå har Rikke endelig begynt å skjønne at det faktisk er hennes jobb. Ikke at jeg syntes det gjorde så mye, men det beste er jo at tispa fikser dette selv. Det har vært helt naturlig for Rikke å bli i valpekassa sammen med valpene, og hun har vært lynkjapp tilbake når hun har blitt sluppet ut i hundehagen for å lufte seg. Men i dag syntes hun det var mer enn greit å bli med på tur igjen. Hun fikk være med på Sevens lille treningstur på 20 minutter sammen med Casir (Spiff har skadet poten sin, så han halter rundt her hjemme), og koste seg veldig i det nydelige påskeværet. Da vi snudde, trodde jeg at hun kom til å løpe hjem uten oss andre, for da ble det temposkifte. Men Rikke er en lydig frøken, så hun kom tilbake med en gang jeg kalte på henne. Vi kan trygt si at hun var ivrig på å komme inn til valpene da vi var tilbake og har ligget dønn stille i valpekassa siden.

Hele gjengen i går.

 Og så har jeg tatt noen portretter av hele gjengen i dag.

Hann umerket. Det var han som ble født først. 

Hann umerket.Tror dette er mitt favorittbilde fra i dag. 

Hann merket. Født som nr. 2.

Hann merket. Det er jeg som holder han sånn at det ser ut som om det ene står rett opp, for det gjør ikke det, altså.

Hann med hvitt i brystet har fått nytt navn igjen – heretter blir han kalt «ridge». Han ble født aller sist. 

Og her ser dere altså grunnen til at han nå kalles ridge. Mellom øynene har han en liten stripe hvor hårene vokser litt annerledes og lager en slags verv. Det gjør ham lett gjenkjennelig når jeg ser hodene. 

Dette er tispe umerket. Hun ble født som nr. 3 og det var altså hun som ble født i bilen min.

 Tispe umerket.

Tispe merket. Født som nr. 4.

. 

Tispe merket. Hun har heller ikke et øre som står opp, men det er jeg som holder henne litt rart. 

Nå i starten er det ikke så mye spennende som skjer, men jeg skal allikevel prøve å legge ut bilder jevnlig. Om noen uker, når de etter hvert åpner øynene og begynner å bevege litt mer på seg, blir det derimot daglige oppdateringer for dere som vil følge med på denne gjengen. Fordelen med at de er så få, er selvsagt at jeg får god tid til å bli kjent med hver enkelt. I dag da jeg skulle veie dem, skulle jeg plukke opp valpene etter samme rekkefølge som bildene har blitt lagt ut her i bloggen. Jammen klarte jeg å plukke opp riktig valp hver gang, så jeg begynner allerede å klare å skille på dem.