Valpene er her!

Det ble som jeg trodde – lørdag 23.03.2013 kom den aller første gjengen med Nifty Dudes og Dudettes til verden. Oppblokkingen startet fredag kveld og fortsatte utover natten, så det ble ikke mye søvn verken på Rikke eller meg. Lørdag formiddag kom mine to gode hjelpere, Aud Grete og Elisabeth, og jeg var jammen glad jeg hadde dem da alt ikke gikk like mye på skinner som jeg hadde håpet!

Vannet gikk ca. kl. halv ett, ute i sola i hundegården på vei inn igjen etter å ha blitt luftet. Etter en drøy time hadde Rikke bare et par pressrier før det stoppet helt opp. Etter å ha konferert med dyrlegen på telefonen, ville han at vi skulle komme inn med henne ettersom han fryktet morkakeløsning ut fra min beskrivelse av fargen på noe av slimet som kom. Dermed var det bare å dra til veterinærklinikken, og dyrlegen kunne konstatere at hun hadde full åpning, og oxytocinsprøyte ble satt. Like etter kom den første hannhunden til verden – en stor og kraftig kar på 450 gram, heretter kjent som «hann umerket». Ettersom den var sprell levende, kunne vi dra hjem igjen, men nye rier satte i gang like etter og valp nr. 2 kom også til verden på Vetbed-teppet mitt på gulvet hos dyrlegen – en enda kraftigere kar på 500 gram! Han vil heretter bli kjent som «hann merket».

Etter å ha varmet opp bilen og plassert valpene i en eske på fanget til Elisabeth og Rikke i buret bak, kom det plutselig en valp til. Tispe, heretter kjent som «tispe umerket», ble altså født i bilen utenfor veterinærkontoret.

Etter å ha kommet vel hjem og fått alle på plass i valpekassen, gikk det i underkant av to timer før tispe, heretter kjent som «tispe merket», og hannhund, heretter kjent som «hann med hvitt i brystet» (han har nemlig en bitte liten flekk med hvite hår i brystet), gjorde sin entré med i underkant av en halvtimes mellomrom. Den minste tispa veide 400 gram og de to siste veide 490 og 500 gram. Med andre ord: ikke mange valper, men derimot store og fulle av liv.

Tispe merket blir ønsket velkommen av undertegnede!

Jeg var så usikker på om det var flere valper igjen, og det er utrolig vanskelig å kjenne etter når man ikke har gjort det så mange ganger før, så for å gjøre en lang historie litt kortere, endte vi opp hos dyrlegen igjen for å ta røntgenbilde i tilfelle det lå igjen flere. Hadde det ikke vært for den dårlige starten, hadde jeg tatt dette med stor ro og tenkt at det var over, men nå var jeg så redd for at det kunne ligge igjen flere uten at hun fikk pressrier. Ikke minst hadde jeg trodd at det var flere valper med tanke på hvor stor Rikke var. Ikke kunne jeg vite at hun i stedet hadde noen få, men veldig store valper! Bedre å dra en gang for mye enn en gang for lite, er vel et velkjent og godt motto for oss som har dyr.

Hann med hvitt i brystet får navlestrengen klippet. Rikke hilser på sin sønn.

De er så utrolig søte når de dier. 

Natten har gått fint, og det er tydelig at valpene har fått nok mat. Det er vanlig at de går litt ned det første døgnet, men her har i stedet noen blitt stående omtrent på samme sted og noen har økt en god del. I sta veide nemlig alle valpene mellom 480 og 500 gram.

Den første uken er kritisk, men jeg håper virkelig at alt går bra fremover. Jeg er litt skuffet over at det bare kom fem valper. Jeg hadde så mange fine folk på liste som jeg så gjerne skulle ha solgt valp til, men sånn er nå en gang denne naturen. Det viktigste nå er å sørge for at denne gjengen klarer seg fint!

Mattid.

Hannen med hvitt i brystet fant seg verdens beste soveplass.