Ny hverdag

Nå begynner den nye hverdagen. Casper blir her en stund til, som nevnt tidligere, men det blir allikevel
annerledes.

I går kveld satt jeg lenge ute på terrassen og nøt synet av herlige hunder og valper. Så kom myggen og da var det på tide å flykte inn.

Rikke og Casper.

Seven og Casir nyter muligheten til å legge seg på gresset. Når jeg ser dette bildet, tenker jeg hvor heldige hundene mine er som ikke lenger bor i blokk! For ikke å snakke om hvor heldig jeg er som har funnet dette stedet som er helt perfekt for hundehold. :) Slik lå de, lenge. De har blitt veldig gode venner. 

Jeg har nå fjernet flisa som sto i hundegangen, og prøver å ta ut valpene hver gang de våkner og når jeg tror de må ut. I dag morges da jeg sto opp, fant jeg litt tiss i gangen, naturlig nok, men ellers har det kun vært ett uhell inne i dag. Jeg tror ikke det vil ta så lang tid før de er «renslige» – så lenge jeg er flink til å følge med. En liten valp klarer ikke å holde seg særlig lenge. Jeg har også åpnet opp grindene fra valperommet, slik at de nå går fritt i huset sammen med de andre hundene og Caselle. Caselle blir bare tøffere og tøffere, så hun har så vidt latt valpene snuse litt på henne før hun har løpt unna. Det er stor fremgang fra da Seven kom i hus. Hun brukte et par måneder med knurring, fresing og flukt før han plutselig en dag var godtatt.

Tilbakemeldingene fra Nella, Indy og Dennis har til nå vært positive. Så langt virker det som om de takler den nye tilværelsen uten problemer. Nella har sovet hele natten uten å måtte ut, mens Dennis var litt mer urolig i natt. Ikke så rart, med tanke på at han ble hentet på kvelden mens Nella ble hentet på formiddagen. Indy måtte ut en gang i natt. Hun har spist godt, mens de to andre har spist litt lite, men det er ikke unormalt. Mens Nella bråkte en del i bilen på vei hjem, sovnet Dennis da de kom til Lillestrøm og sov som en stein hele veien hjem til Slemmestad. Jeg fikk en herlig filmsnutt av Dennis som leker med sitt eget speilbilde, og han er visst også flink på innkalling. Kult! Han har nok litt større behov for å bite på ting enn sine søstre, og har utforsket alt han har kommet over. Jeg er ikke overrasket! Nella har foreløpig ikke bitt noe særlig, så vi kan håpe at det fortsetter. Hun virker visst trygg og fin. Det gjøre Indy også – hun har allerede har vært med på brukstrening i dag. Hun hadde ligget bundet utenfor bilen i flere timer uten en lyd! Det må vel sies å være en pangstart! Hun er også akseptert av schæferen Nemi, så dette går over all forventning. Jeg synes det er så moro å høre hvordan det går, selv om jeg fremdeles får en liten klump i halsen, for jeg ble jo så glad i alle sammen.

Her hjemme har Swim og Casper vært med resten av flokken på biltur til Kongsvinger. Denne helgen har Norsk Retrieverklubb utstilling og working test, noe som for meg har vært en tradisjon i pinsen siden 2004. Fra 2005 og til i fjor har jeg deltatt med en eller to hunder hvert eneste år, så det er veldig rart at jeg ikke deltar i år. Valpene har ikke tilgang til utstillingsområdet før de er 4 måneder gamle, men jeg tok dem med slik at de skulle få trening på både å kjøre bil og ligge i bilen, og det gikk helt strålende. Jeg hørte noen små pip et par ganger rett etter at vi begynte å kjøre, og så sovnet de og lå stille hele veien. De ble luftet flere ganger og fikk hilse på folk og sett og hørt biler og store hunder, og det gikk så fint. Men de var altså ikke på utstillingsområdet i det hele tatt, kun i skogkanten.

Vel hjemme igjen fikk vi besøk av en liten goldenfrøken som heter Indi. Hun er på dagen 1 uke eldre enn mine valper, og en sjarmerende liten gyllenpels. Her er noen bilder:

Swim og Indi møtes for første gang. 

Casper ville også hilse.

Moro å løpe litt!

Søte Indi!

Jeg holder på å rydde opp i skrot fra tidligere beboere, og søppel er selvsagt kult å leke med. 

Fine tenner!

De har visst bestemt seg for å ødelegge plenen min. 

Casper. 

Melkeserveringen blir stadig kortere og sjeldnere, men innimellom er det visst fremdeles helt greit. 

Til og med Indi klarte lure til seg en liten sup. :)

I løpet av uken skal jeg begynne å dele opp valpene litt, slik at de begge får erfaring på å møte verden helt på egenhånd. De skal bl.a. være med på byturer. Båndtreningen skal jeg fortsette med, og det samme med innkalling. Jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig. De er så lærevillige og herlige i denne alderen, og jeg bare elsker det!

Men de er selvsagt også krevende. Jeg er heldig nå som har et hunderom (tidligere valperom) jeg kan sette dem på når de begynner å bli litt mye eller jeg skal slappe av eller gjøre noe helt annet. Swim var i starten en som virkelig slappet av på fanget mitt og kunne kose seg veldig, men nå er han mest opptatt av å bite på meg og sprelle. Han får ikke komme ned før han er rolig, og det er viktig (det viste jeg dere alle da dere hentet valpene). Vi ønsker ikke å lære valpen at den kan vri seg unna ting den ikke vil! Jeg blir ikke sint når Swim gjør dette, men holder ham vennlig, men bestemt fast. Når han slapper av, får han komme ned. Dette kommer jeg til å gjøre daglig fremover, både med ham og Casper.