torsdag 10. januar 2019

Snow er drektig!

Nysgjerrigheten var for stor til at jeg klarte å vente lenger, så i dag, tre uker og en halv dag etter paring, var vi hos dyrlegen for ultralyd. Jeg var kjempenervøs, for dette kullet har jeg gledet meg til så lenge og jeg vet at jeg hadde blitt så skuffet om hun var tom. Samtidig visste jeg at dette er veldig tidlig, så det var ikke sikkert at det var mulig å se fosterblærene ennå. Gleden var derfor veldig stor da fastlegen til hundene kjapt konstaterte at det ikke var noen tvil; her er det valper! Ingen vits i å telle, ettersom ultralyden kan vise både flere eller færre valper enn det faktisk er, men vi så mer enn en. Så nå krysser vi fingrene for at resten av drektigheten forløper problemfritt. Det er jo en risiko for at noen, eller alle, fostrene resorberes, men det prøver vi ikke å tenke på nå. Snow fikk herpesvaksine dagen etter paringen og skal revaksineres 10 dager før forventet fødsel. Jeg valgte å gjøre dette fordi jeg er i kontakt med mange hunder gjennom jobben min, etter råd fra en dyktig dyrlege som også er oppdretter (via en venninne som også har paret sin hund nå).

En av fosterblærene. 
Snow pleier aldri å vise at hun er innbilt etter løpetid på annen måte enn at hun får melk. Denne gangen har hun både begynt å gå litt mer i beina mine på tur, hun hadde litt utflod en stund etter paring, hun har virket litt trøttere enn normalt og spenene er svakt rosa – og har de ikke begynt å strutte litt ekstra? 

Litt mer rosa og struttende enn til vanlig! 

Jeg har allikevel ikke helt turt å tenke tanken om at hun kan være drektig fullt ut, men nå vet vi det altså med sikkerhet. Da hadde Swim kontroll allikevel. Jeg begynte nemlig å bli litt bekymret da Snow dag etter dag stilte seg opp, og han bare snuste og la seg igjen. Men i løpet av onsdag 19. desember, på dag 14 i løpetiden, mente først Six, og noen timer senere Swim, at tiden var inne, og vi fikk en vellykket paring sent på kvelden. Dagen etter var ikke Snow interessert i noe action, mens Swim stakkars hadde noen tøffe dager foran seg. Jeg hadde ikke tatt blodprøve for å sjekke progesteronnivå, så jeg måtte bare stole på at Swim visste hva han gjorde, og det gjorde han altså, tydeligvis. 

Vellykket paring, selv om jeg tror Snow ble litt skuffet da hun innså hva det hele gikk ut på. 

Det er seks år siden forrige kull, så jeg har tatt frem bøkene mine igjen for å friske opp litt. Nå i slutten av første trimester fester de befruktede eggene seg i livmoren, kan jeg lese i boka Valping – drektighet, fødsel og valpestell av Anne L. Buvik og Tove Solberg. I boka Obstetrikk hos hund og katt av Astrid Indrebø kan jeg lese at ved 21-23 dager er fosterblærene 12-15 mm i diameter. Det er rart å tenke på hvor raskt denne utviklingen går …

Jeg kommer til å oppdatere valpebloggen fremover, slik at dere valpekjøpere, og ev. andre interesserte, kan følge drektighet, fødsel og tiden i valpekassa. Nå gleder jeg meg skikkelig – og som den pessimistiske optimisten jeg er, er det som vanlig med et lite forbehold i tilfelle ting ikke går som vi håper. Jeg skal i hvert fall ta godt vare på den drektige. Enn så lenge betyr det et godt fôr, passe på at hun ikke blir tykk, selv om hun etter hvert må få litt ekstra, og jevn og god mosjon. Det vil forhåpentligvis lette den forestående fødselen.