søndag 30. august 2015

Mesterskapshelgen 2015

Årets NM i jakt ble avholdt på Kalnes i Østfold. Det er et flott område, og med nydelig vær hele helgen, kunne man ikke klage. Det ble kåret norgesmester, unghundmester og veteranmester i henholdsvis EK, BK og EK, mens BK-hunder over 2 år og AK-hunder, ikke var med i selve mesterskapet.
Swim deltok i AK, og ettersom vi gjorde det ganske bra på forrige working test, var målet bestått og med det opprykk til EK. Slik gikk det absolutt ikke ... En kombinasjon av litt uflaks, urutinert hund, en fører med manglende dybdesyn og at vi rett og slett ikke var gode nok, gjorde sitt til at vi endte opp i helt feil ende av resultatlista. Ja, ja. Swim og jeg har ikke helt fått det til i år. Veldig ustabilt, får man vel si. Det var han for øvrig i fjor også, når jeg tenker etter, så vi får satse på et mer stabilt år neste år. Det er uansett ikke som unghund eller ung hund Swim skal være best ... kan jeg jo prøve å overbevise meg selv om. ;)

NM er i gang!
Vi startet på en post med en dobbeltmarkering. Swim løste den første flott, men da jeg skulle sende ham på nr. 2, dro han for langt ut og bommet litt på vinden. Og for å være helt ærlig, hadde nok ikke jeg helt kontroll over hvor den markeringen hadde landet. Markering på en eng uten referansepunkter er ikke min sterkeste side. Etter mye om og men, og mens jeg satt på nærsøk i heeelt feil område (tror dommeren syntes jeg var ganske håpløs), fikk jeg beskjed om å kalle hjem. 0 poeng på første post, altså.
Her var dobbeltmarkeringsposten.

Neste post var en lang markering på et jorde. Hunden forsvant litt nedi ei dump før den kom til syne igjen. Her fikk Swim en snurr idet jeg sendte ham ut, men markerte bra og jeg så ikke noe annet feil, egentlig. 19 poeng på den.

Vår tredje post var en dirigering ut på en eng. Vi hadde tre gjerdestolper å sikte oss inn på. Den ene stolpen sto sikkert 100 meter rett frem, og en god del nærmere oss, med med lang avstand, sto de andre stolpene på hver sin side. Dummyen lå på linjen mellom disse tre punktene. Nå skal det sies at Swim dro for langt mot skogen, slik som mange andre gjorde, og ikke hørte han særlig godt på fløyta, heller. Men jeg tror faktisk det hadde en liten sammenheng med vinden og at han faktisk ikke hørte den så godt. Da jeg trodde Swim var like ved dummyen, satt jeg på nærsøk, men det skulle vise seg at Swim slettes ikke var i nærheten av dummyen. Til slutt var det bare å kalle hjem uten dummy. Ny 0, altså, og en fører som må trene opp dybdesynet sitt.

Nest siste post var en dirigering ut til et tre. Dette var ned mot vannet, riktignok et stykke unna, men Swim trodde nok at det skulle skje noe på vannet. Det var også noe der som satt ham litt ut, så det var trøblete å få ham ut. Han stoppet opp og ble veldig lav. 8 poeng og ganske begredelige greier, egentlig.

Vi avsluttet med en markering på et jorde. Her sto kasteren i skjul under jordekanten, så vidt jeg husker, og dummyen landet omtrent akkurat der hvor jordet hellet nedover for oss. Swim bommet litt på vinden, men jobbet seg ganske raskt inn og vi fikk 16 poeng.

Det Swim derimot var knallbra på, var å være rolig mellom postene. Han slappet helt av, sovnet av og til og var en liten drøm å ta med seg rundt. Vi deltok også på speed-apportering, eller hva de kalte det, og ledet en liten stund. Jeg vet ikke hva slags plass han endte på til slutt, men han var ikke så veldig mye tregere enn vinneren.



Et glimt fra dirigeringsposten med gjerdestolpene. Her fra EK. 




Semifinale søndag. 


Nysgjerrige tilskuere. 


Søndagen var jeg bare nede for å se på finalene. Ekstra moro var det at et det ble dobbelt norsk i topp, og at årets norgesmester ble en jeg kjenner veldig godt, nemlig eksen. :)

http://retrieverklubb.no/index.cfm?id=426834

torsdag 27. august 2015

1. BK til Trine og Nella

Trine og Nella klarte å få sin etterlengtede 1. BK i går. Hurra! Ikke bare gikk de til en 1. premie, men de gjorde en så bra prøve at jeg allerede har fått høre snakk om den bra flatten som gikk til slutt i går. «En flott jakthund som utfører alle dagens oppgaver på en meget god måte.» Den kritikken kan vi like! Trine har jobbet så fint med Nella. Etter et par prøver der Nella plutselig har gjort ting hun aldri har gjort tidligere, var det godt å få vist henne fra hennes beste side. I dag fikk Nella løpetid, så det var godt de rakk å få med seg prøven! Men det betyr dessverre at working testen under Mesterskapshelgen utgår for deres del.

Her er et litt eldre bilde av Nella. 

tirsdag 25. august 2015

Jaktcup - minne

Så var det klart for årets nest sist jaktcup. Kveldens tema var minne, og Swim løste oppgaven uten problemer. En markering i høyt gress som skulle ligge mens skytter/kaster forflytta seg 20–30 meter, eller noe sånt, og kastet en ny markering lengre ut med skjult nedslag. Den sist kastede skulle inn først. Mens hunden var på vei hjem med den, kom det nytt skudd og kast, altså en forstyrrelse som skulle ligge der. Så skulle hunden sendes på den først kastede markeringen. Swim startet med å være makkerhund. Den andre hunden fikk litt problemer og ble lenge borte mens fører fløytet, men Swim er jo så rolig at jeg noen ganger lurer på om han har sovnet. Uvant med en sånn hund. Da det var Swims tur, og jeg jo syntes han var litt vel rolig, ventet jeg nærmest at han skulle bli sittende da jeg kommanderte «ut», men Swim ga jernet, han. Full kontroll på hvor han skulle både på dummy nr. 1 og 2, og forstyrrelsen kastet han et blikk mot uten å sakke tempoet. Så da ble det 20 poeng og fornøyd eier.

Swim venter tålmodig. 


søndag 23. august 2015

Jaktprøve Kongsvinger

Etter en sommer med en god del jakttrening og noe vilttrening, som gikk veldig bra, forsøkte vi oss igjen på jaktprøve i helgen (fredag og søndag). Sol, varme og fluer på viltet – men Swim startet bra og hentet en and på en markering. Deretter hentet han en kanin på en dirigering. I feltet stoppet det seg opp litt og han ville ikke ha kaninen som lå der, men vi fikk et nytt forsøk ettersom han plukket kaninen på dirigeringen. Makkerhunden ble i mellomtiden sendt på nytt, og Swim jobbet fint de neste gangene jeg sendte ham og kom raskt inn med ender. Deretter gjorde Swim en veldig bra jobb på en dobbeltmarkering, han lot seg relativt greit dirigere ut på en litt lengre dirigering, og på dagens siste markering måtte han jobbe litt, men løste oppgaven. Alt i alt en super prøve – med unntak av kaninen på feltet, da. Dermed røyk jaggu 1. premien igjen og vi satt igjen med en ny 3. premie.

Søndagens prøve ble en gedigen nedtur da vi startet med feltet og Swim bare rakk å hente en and før han vegret kanin. Og her snakker vi virkelig vegring – det var nytt. Dermed fikk vi ikke lov til å gjøre mer enn halvparten av prøven. Jeg ble skikkelig skuffa og ville egentlig bare gå, men gjorde nå de oppgavene jeg fikk lov til, nemlig en landdirigering til en fasan og en dobbelmarkering i vann og på land. Vi fikk da ikke lov til å ta en enkelmarkering på land eller vanndirigeringen, som jeg tror Swim hadde tatt i blinde. Både landdirigeringen og dobbeltmarkeringen løste han fint.

Med andre ord: Swim og jeg leker oss veldig med kaniner om dagen! Dette skal vi løse. Ettersom han har tatt kaniner på treninger, men litt forsiktig når jeg tenker etter, er planen at han skal lære seg å virkelig elske kaniner. Jeg er allerede i gang med en treningsplan jeg har stor tro på, så om vi ikke rekker å komme i mål i høst, skal vi få det til neste år. Jeg hadde bare så innmari lyst til å komme gjennom AK i år …

Se, den apporterer kanin, jo! Bare helst ikke på prøver. :/


Swim måtte vekkes da vi satt og ventet på tur før søndagens prøve. 


Swim lagde seg like godt en grop han kunne ligge i og avkjøle seg da vi satt og ventet i varmen. Dette var på fredagens prøve. 

Fridagen mellom prøvene ble brukt til en lang og herlig tur, litt vanndirigeringstrening og selvsagt et par økter med kanin. 

Østre Jarsjøen. Her badet også jeg, og det må ha vært minst 22 grader i vannet! Dette ble mest sannsynlig sommerens siste bad for den tobente. 


søndag 9. august 2015

Flatmästerskapet 2015

Så gikk turen til Småland og det svenske Flatmästerskapet. Dette var første gang vi tok turen dit. Det var langt å kjøre for å få med seg elendige poeng! Alt som kunne gå galt, gikk galt, føltes det som.

Post 1: Det startet med at Swim av en eller annen merkelig grunn ble sittende å se på meg etter at første kast gikk på en dobbeltmarkering  og der var det så tett vegetasjon at da jeg forsøkte å dirigere ham ut til den dummyen han ikke hadde sett, ble han borte for meg etter kanskje 5 meter. Da var det bare å håpe at han hadde klart å holde retningen rett frem og havnet på riktig side av vinden, men det var umulig å se noe som helst, og etter hvert rant tiden ut og jeg måtte kalle hjem. Og da den første markeringen heller ikke akkurat ble spikret, fikk vi med oss hele 5 poeng på den posten. Jeg ble uansett overrasket over at vi fikk poeng når hele oppgaven ikke ble løst, for jeg er vant til at dersom det er en dobbeltmarkering, skal begge dummyene inn for å få poeng.

Post 2 var vår beste post. Kast og skudd på vann. Dummyen landet i skjul bak en øy med høy vegetasjon. Da Swim kom opp på øya tittet han på meg (har muligens trent litt vel mye vanndirigeringer i sommer), så jeg satt opp armen og sa «ut». Swim ble borte, jeg hørte et plask og han kom tilbake med en dummy, hoppet uti vannet igjen, svømte hjem og leverte i hånd. Men vi fikk kun 4 poeng for den innsatsen, så dommeren var ikke videre imponert.

Post 3 var relativt lang dirigering uten skudd. Litt omstendelig ble det og 12 poeng.

Post 4 var en markering og dirigering. Der hentet han markeringen ok, men det var vanskelig å få ham i riktig område på dirigeringen, så den dummyen fikk ligge i fred. Jeg trodde vil nullet da jeg fikk beskjed om å kalle hjem og belønnet Swim med tennisball. Men vi hadde egentlig ikke nullet, så der sørget jeg for å nulle selv. Uansett hadde det ikke noe å si – vi hadde ikke fått med oss mange poeng på den markeringen han faktisk fikset.

Post 5: Vi avsluttet med en walk up med en annen hund. Lang markering i høyt gress, skjult nedslag på andre siden av en vei som ikke var synlig fra Swims høyde. Ny null. Swim kom seg aldri langt nok ut og jeg gjorde bare et halvhjertet forsøk på å dirigere ham. Makkerhunden løste oppgaven greit, og føreren var fornøyd med å få poeng etter å ha nullet på de første fire postene. Vi var med andre ord i godt selskap i smultringklubben.


Grytidlig på morgenen. Luftepause på vei til Kosta. 


Swim kan kunsten å slappe av når som helst og hvor som helst. 

Folk lo av Swim da vi ventet på post. Han var vel sannsynligvis den eneste som lå slik FØR i startet. 

Fine områder der vi overnattet. Swim var uheldig å løpe i et strømgjerde kvelden før konkurransen, så han måtte trenes på å løpe inn i høy vegetasjon igjen etter det. 

lørdag 1. august 2015

Swim og Indy på MH

Både Swim og Indy har gjennomført MH i løpet av våren og sommeren. Ingen overraskelser på noen av dem. Indy er hakket tøffere enn sin bror, men felles for begge er at de er nysgjerrige og raskt avreagerer. Bra! Swim beviste at han er en apportør, og forsøkte å apportere både kjeledress og skrammel. Forskjeller i treningen kom tydelig frem. Mens Indy løp etter lilleharen og grep begge gangene, sto Swim bom stille. Han har tross alt lært at han ikke skal løpe ut etter noe som helst før han har fått håndsignal og kommando eller belønningssignal.


Her er Swms reaksjon på skrammelet.