mandag 30. desember 2013

9 måneder gamle

Nå har det vært lenge siden sist oppdatering! Det har en liten sammenheng med at jeg bruker pc-en minimalt om dagen, og da blir det litt tiltak å gå opp på kontoret og starte den. Og ikke bare det, men da jeg på 9-månedersdagen endelig satt meg ned for å skrive her, streiket hele bloggen og det gikk ikke an å få lagt inn bilder.

Bilde fra helgen. Alle de fine, rare, morsomme, kosete, sære, ivrige, late, lydige og ulydige dyra mine. 

Her på Enga går det bra med oss alle, hvis man ser bort fra at noen har rappet immunforsvaret mitt i høst og tatt med seg energien min i samme slengen. Si ifra hvis du finner det! Casir har fjernet en epulis i munnen to ganger. Det er en godartet svulst i tannkjøttet. Den første fjernet han i august (tror jeg det var), og den andre fjernet vi i november. Den kom tilbake på akkurat samme sted, og jeg valgte å sende inn en prøve for sikkerhets skyld. Heldigvis viste prøvesvaret at det fremdeles bare var epulis, så da kan vi puste lettet ut. Kreftspøkelset lurer hele tiden i bakgrunnen når man har en gammel flat. Satser på at det ikke har tenkt å komme frem i det hele tatt. Den siste gangen brukte Casir ganske lang tid på å våkne fra narkosen, synes jeg, og selv om ingen sa noe, hadde jeg en følelse av at den ene assistenten også var litt bekymret. Heldigvis gikk det altså bra, så jeg håper Casir fremdeles har flere gode år foran seg. Han blir 11 i februar, så han begynner å trekke på årene nå.


Casir begynner å bli litt grå i barten. 
Rikke har også fjernet en vorte, og nå har hun jammen fått en til under øyet. Jeg er litt usikker på om det bare en en vorte eller en slags kvise, for denne er litt annerledes enn den vi fjernet, så det er mulig vi tar en tur til dyrlegen på nyåret. Rikke er overlykkelig når hun blir trent med, og det går for det meste i lydighet. På turer er hun litt kjedelig etter min smak, og tusler mest rundt og spiser gress, men når hun får ferten av storfugl, våkner villdyret. Det er masse storfugl i skogen her vi går, og Rikke støkker opp mange av dem.

Rikke med denne lille saken under det høyre øyet. 

Swim vokser og har blitt en langbent fjortis. Han er fremdeles en liten drømmehund, sett bortsett fra at han ikke kan være uten tilsyn i rom der det finnes løse gjenstander. De skal apporteres eller spises. Han elsker frukt og grønnsaker, så plutselig en dag var alle klementinene mine borte – med skall. På trening er han helt etter min smak. Han slapper godt av når vi sitter på sekken og kan gjerne velte helt over på siden og nesten sovne. Når vi trener er han veldig fokusert og konsentrert, og arbeider med stor fart og iver, samtidig som han ikke tipper over. Håper jeg klarer å bevare dette, for han er så utrolig morsom å trene når han er slik! På tur elsker han å være hare under lek, og han kan løpe leeenge så lenge noen løper etter ham. Han er kjapp og rask i vendinger, så han finter ut de fleste.

Her er en video fra en måneds tid siden. Da hadde vi først lagt igjen en dummy mens vi gikk oppover. Deretter kastet jeg en dummy ut til siden som en forstyrrelse, før jeg sendte ham på den vi hadde lagt ut. Så fikk han hente forstyrrelsen til slutt.

Swim og Knerten er gode venner. 
Swim og søsken var altså 9 måneder gamle på lillejulaften. Han veier nå 26 kg og er ca. 59-60 cm høy. Er veldig spent på når han slutter å vokse. Han er nå akkurat litt lavere enn Casir. Det hadde vært perfekt om han ikke blir større enn Casir, som er ca. 61 cm høy. Jeg har ikke sett Dennis på en stund, men jeg får jo jevnlig Dennis-mailer (love it!) med oppdateringer, og han veier nå 29 kg. Kan tenke meg at han ikke er så veldig mye høyere enn Swim, men han er en kraftigere fyr. Det er en måneds tid siden jeg sist så han kjapt, men jeg satser på å så ham nå på nyåret. I jula fikk jeg melding om at Dennis har vært litt uforsiktig i lek med en ball, og intet mindre enn tre fortenner knakk! De er nå fjernet. Stakkars Dennis! Casir har fjernet et par fortenner selv, og det samme var det med Spiff, så det er nok ikke så uvanlig at disse flattene slår ut noen tenner. Men det var jo veldig dumt at det ikke var melketennene som forsvant, da.

Swim begynner å bli en stor gutt. 
Nella er hakket større enn Indy og begge er litt høyere enn Rikke, så dermed ble alle Rikkes avkom høyere enn henne. Jeg tenkte å måle Indy en dag. Hun kom nemlig hit 2. juledag og skal være her til lørdag. To dager etterpå kom et oldebarn av Spiff som er 8 måneder gammel, så her er det liv nå med tre hunder i alderen 8–9 måneder. Gjett om de har det gøy på tur! Jeg vet ikke hvor høy og tung Casper er, og jeg vet at det ikke er så lett å måle. Jeg måler Swim ved å stille han opp inntil en vegg, legge et vater på manken hans og så måle opp langs veggen etterpå. Nella og Indy har gått på kurs hos meg i hele høst, og de er noen arbeidsjern, begge to. Veldig fokuserte og «på». Det har vært kjempegøy å følge dem så tett fra de var små! Det blir litt trist nå som de snart er ferdige med kurset. Utfordringen for begge to er å finne roen, for ingen av dem ser helt poenget i å bare være i ro uten at det skjer noe, i hvert fall ikke når de forventer at de skal jobbe. Men med så flinke og motiverte eiere, bør det bli bra til slutt. Ut fra tilbakemeldingene jeg får, tyder alt på at ting fungerer veldig bra i hverdagen, selv om Indy som Swim liker å makulere dyre ting. Indy ble forresten skadet i høst, sannsynligvis på valpetreffet vi hadde, og har vært på en del behandlinger både hos kiropraktor og fysioterapeut. Det ser heldigvis ut til at det kommer til å gå bra med henne, men vi krysser fremdeles fingrene! Det er det ene kneet som har vært problemet. Hun er fremdeles litt skjev i hodet etter skaden hun fikk da hun var 8,5 uke gammel, men utover det ser det ikke til at hun har fått noen problemer av noe slag. Det er en stund siden jeg har hørt fra Casper nå, men ser jo innimellom noen bilder på Facebook, og alt tyder på at det går bra med ham også. :)

Av fem valper har vi altså en med tre tenner i manko og en med litt skjevt hode etter skade + skadet kne. La oss håpe at uflaksen er brukt opp for en stund nå! Swim skadet seg jo også i høst, men det gikk heldigvis fort over og han ble helt 100 % bra igjen etter noen dager.

Dere må gjerne sende meg flere bilder av fjortisene, så skal jeg legge dem ut i neste blogginnlegg, som jeg forhåpentligvis får somlet meg til å skrive om ikke så lenge.

Verdens beste Swim. 

Casir, Swim og Rikke ønsker alle godt nytt år! 

I morgen er det nyttårsaften, og jeg håper alt går bra med de firbente når det står på som verst. Her på landet forventer vi ikke så mye bråk – i fjor måtte jeg ut for å høre raketter i det fjerne. Men det er jo et par av dere som bor i litt mer sentrale strøk, så da har jeg følgende tips:

1. Ha hunden i bånd hele tiden når den er ute, også på dagtid. Man vet aldri når noen skyter opp en rakett, og en hund som blir skremt, kan stikke av. Hvert år forsvinner hunder fordi noen plutselig skyter opp en rakett.

2. Gå en lang tur på dagen og legg gjerne inn en god treningsøkt, slik at hunden er trøtt når kvelden kommer.

3. Gjør unna siste lufting senest rundt kl. 22.

4. Vær inne sammen med hunden, ha gjerne på høy lyd på TV eller radio, og oppfør deg helt som normalt.

5. Hvis hunden reagerer, IKKE se på den, snakk til den eller trøst den på noen måte.

6. Server gjerne mat eller griseøre/tyggeben. Hvis hunden blir veldig redd, vil den ikke spise, og da er det å overse hunden som gjelder. Den må gjerne få ligge inntil deg, bare ikke klapp og trøst den.

Casir og Rikke bryr seg overhodet ikke om raketter, så jeg satser på at det gjelder for resten av gjengen også.

GODT NYTT ÅR, ALLE SAMMEN! Jeg gleder meg til å se dere igjen (eller høre fra dere) i 2014 også. Helt til slutt kommer noen bilder av Kimmie og Knerten. Caselle er ikke så veldig fotogen, så jeg regner med at hun tilgir meg for at det ikke kommer noen flere bilder av henne.

Kimmie har høy jaktlyst.

Knerten og Kimmie – godpusene mine! 

Knerten ser litt forbauset ut. 

Men her ser Knerten ut som seg selv. 

Fine Kimmie med de spesielle øynene. 



tirsdag 1. oktober 2013

Velkommen, Knerten og Kimmie!

Etter at jeg mistet Lynx i mars, har planen hele tiden vært å få en ny skogkatt. Oppdretteren hans lovte meg en ny katt ettersom jeg mistet Lynx så altfor tidlig – noe jeg satt stor pris på og takket ja til. Så startet ventetiden. Selv om en del av meg ville ha ny katt med en gang, passet det dårlig med tanke på at Rikke ventet valper, og dessuten er ikke sommeren den beste tiden å ha kattunge på for min del. Jeg så meg derfor ut en planlagt kombinasjon med forventet leveringstid nå i høst, med muligheter for ønsket farge. Ja da, det høres overfladisk og teit ut, men jeg har falt så veldig for de kremfargede, eller creme/cremesølv som det heter på kattespråket, så jeg ville så gjerne ha en sånn igjen. Men jeg var også åpen for rødsølv eller rød.

Lang historie litt kortere: 5. juli ble endelig kattungene født. Det kom tre gutter. En rødsølvtigret med hvitt, en rødtabby med hvitt og en cremetabby med hvitt. Dette var K-kullet, så i samråd med oppdretter kom vi frem til at min katt skulle hete Kimmie og gleden var stor da jeg fikk vite at Kimmie var den som var creme. Den rødsølvtigrede heter Knerten og sistemann Kompis. Hver uke har jeg tittet på bildene på hjemmesiden og gledet meg som en liten unge, og da de var 7 uker gamle besøkte jeg dem for første gang. Forrige uke ringte oppdretteren meg og kom med et tilbud jeg ikke kunne si nei til. På søndag var jeg derfor og hentet Kimmie OG storebror Knerten. De er så herlige, begge to! Og det passer veldig fint med to kattunger nå som jeg ikke har en valp i riktig størrelse som kan fungere som lekekompis. Noe sier meg at Swim kan bli litt vel voldsom.

Kattungene ble hentet søndag kveld, og vi tar tilvenningen til resten av flokken litt gradvis. Caselle synes nok at de bare kan pelle seg hjem igjen. Sånn var hun da Lynx kom i hus, og etter to uker var de perlevenner, så jeg satser på at det går fint denne gangen også. Foreløpig holder jeg kattungene så hun ser dem, men tør ikke slippe dem løs i nærheten av henne ennå. De har hilst på alle hundene nå og det har gått kjempefint. De syntes det var veldig skummelt med en gang, men etter det har de vært mer nysgjerrige og turt å gå helt inntil Casir. Swim fikk beskjed om å sitte da han snuste på dem, og det gikk fint, men jeg så jo at han hadde lyst til å hilse litt heftigere, kan man si.

Det er rett og slett bare herlig å ha kattungene i hus. Jeg har allerede fått mange snutekoser – akkurat slik Lynx brukte å gjøre og som Caselle ALDRI har gjort. Det er noe eget med disse skogkattene, altså. Jeg har virkelig funnet min katterase, på samme måte som jeg har funnet hunderasene mine. :)

Her kommer selvsagt noen bilder:

Knerten. 

Veldig trøtt Knerten. 

Er spent på hvordan øynene hans blir og ikke minst hvordan fargen hans blir til slutt. Sølv vil si at pelsen er hvit inn mot huden, derfor er rødfargen ganske lys. 

Se den kule halen, da!

Vakre Knerten! Knerten er ikke så veldig fotogen, for jeg synes han er enda penere i virkeligheten enn på bildene. 

Kimmie og Knerten. 

Vakre Kimmie. 

Fine brødrene!

Søskenkjærlighet. 

Minner litt om Lynx innimellom. 

Spesielt her minner han meg om Lynx. Han har samme uttrykket her som Lynx ofte hadde. 

Kimmie i motlys. 

Og til slutt lille Swimmus som har logret seg til blods. :( Veldig dumt. Casir måtte amputere halen pga. det samme etter å ha gjort det uendelig mange ganger, så jeg håper dette er første og siste gang! Men det lover ikke så bra at det skjer allerede og det lover vel heller ikke bra at han har akkurat den samme kraftige og intense logringen som Casir. På bildet har Swim hentet feiebrettet, så han synes vel det var på tide at jeg skulle vaske og rydde litt her hjemme. 
Alle de fine dyra mine. :) Casir, Rikke, Swim, Caselle, Knerten og Kimmie. 

onsdag 25. september 2013

6 måneder gamle

På mandag var valpene 6 måneder gamle. De små tjukkasene er byttet ut med langbente og hengslete valper. Swim veier nå 22,7 kg og er omtrent akkurat like høy som Rikke, dvs. ca. 55 cm høy. Det blir spennende å se hvor store disse blir til slutt, men pr. i dag tenker jeg at Swim nok blir av den elegante typen. Han har verken kraftige poter eller benstamme, og forhåpentligvis blir han heller ikke veldig høy. Begge tispene så jeg jo i helgen, og jeg blir overrasket om de blir veldig store også, men sannsynligvis blir de litt større enn Rikke. Begge to er foreløpig mindre enn Rikke (og Rikke er altså en liten tispe, litt lavere enn en flat skal være i forhold til standarden). Dennis har jeg ikke sett siden jeg passet ham, men da var han jo allerede litt større og kraftigere enn Swim. Casper har jeg bare sett på film/bilder, og ut fra dem synes jeg han ser ganske lik ut som Swim. Mesteparten av veksten i høyden er unnagjort når de er 6–7 måneder gamle. Etter det vokser de litt til, men ikke så raskt som de har gjort nå disse første månedene. Når de er ca. 9–10 måneder gamle pleier de ikke å vokse noe særlig mer i høyden, men det tar gjerne 3–4 år før en flat er ferdig i kroppen. Dvs. at de kan se ganske hengslete og rare ut i lang tid før de får den massen som gjør at de ser voksne ut.

Swimsalabim.

Og et bilde fra i sommer. Seven skulle ha vært 1 år i dag. Savnet er fremdeles stort! 

søndag 22. september 2013

Valpeshow

I dag har vi vært på valpeshow i Rakkestad. Denne gangen var det valpeshow for alle raser. Været var ikke med oss; det regnet nesten hele tiden, og en liten stund var jeg fristet til å bare dra hjem igjen ettersom de var ganske forsinket. Men også denne gangen fikk vi lånt plass hos noen som har telt – de samme «noen» som sist, faktisk – så da ble vi allikevel. Takk!

Jeg synes både Indy og Swim oppførte seg fint rundt ringen. Swim legger seg og slapper av og kommer ikke med en lyd, og han gjør ingen forsøk på å trekke mot folk eller hunder for å hilse. Virker som om treningen har gitt resultater! De få som kommer bort, trekker jeg ham rolig vekk fra. Jeg vil ikke la ham hilse på andre hunder når han er i bånd, både av hensyn til ham og til min egen nakke (dumt med rykking i bånd når han etter hvert kommer til å veie over 30 kg). I ringen trenger nok begge valpene mer trening. Swim fikk en fin kritikk, men det var noe jeg stusset på som jeg tenkte at ikke stemmer. Når jeg ser bildene fra dagen, ser jeg jo at det stemmer allikevel – Swim har ikke kort hals, men når jeg stiller ham slik jeg gjør, får han det. Sånn går det når man nesten ikke har trent noe «stå» siden sist utstilling. Forrige gang var jeg nemlig ganske flink i forkant og på utstillingen fikk jeg Swim til å stille seg opp selv mesteparten av tiden. I dag måtte han fôres for å stå, og selv ikke det var nok. Ikke så vanskelig å skjønne at det er mye morsommere å trene apportering, vel! Swims tredje og siste valpeshow i 4–6 måneder endte dermed på nøyaktig samme måte som de to forrige, og han ble nr. 2. Verdens beste og vakreste nr. 2, er min påstand.

Gøy i ringen?

Swimmus. 

Indy var eneste tispen i dag (og det var bare en hannhund til i Swims klasse), så da ble Indy BIM (best i motsatt kjønn), mens Gunnar (Swims konkurrent) ble BIR (best i rasen). Gunnar er en flott gutt (som jeg selv syntes var kjempelekker da jeg så ham og søsknene da de var 7 uker gamle), så dette var både riktig og ventet. Indy har pr. i dag et kort og rundt kryss i tillegg til at hun er litt hasetrang, så nå er det turer i skogen i ulendt terreng som gjelder slik at hun får bygget opp litt mer muskulatur.

Per-Erik og Indy klarte seg bra på valpeshow! Se så fint Indy løper her. 
Veldig søte Indy. 

Egentlig synes jeg ikke Indy ligner verken på mor, far eller søsken, men akkurat her ligner hun litt på Swim. 

Swim er veldig elegant om dagen og også en aning rund i krysset, så han trenger bare tid. Han er pr. i dag ca. 21–22 kg og er omtrent like høy som Rikke, så jeg håper det betyr at han ikke blir kjempestor. Kraftig kommer han nok ikke til å bli, for da ville han nok hatt mer benstamme og større poter allerede. Så lenge han kan løpe fort og effektivt, ser ut som en flat og forhåpentligvis er såpass riktig bygget at han kan holde seg skadefri, er jeg fornøyd med eksteriøret! Han har allerede på egenhånd funnet ut hvordan man hopper over grindene inn til hunderommet her hjemme, så at han er spretten, vet jeg. Dessuten er han flink i skogen og forserer ulendt terreng og bratte skrenter uten problemer. Han begynner å bli ganske bra muskelsatt, men så er vi også i skogen hver eneste dag.

Hjemme på Enga skinte sola, og Swim og jeg rakk en liten økt med det vi liker aller best: apportering.

Først fant Swim sokker i sekken min, så da skjønte jeg jo hva jeg måtte gjøre. 



Frem med dummyen!

Litt sånne crazy eyes i sola, men god er han uansett. 

Super-Swim som er en så herlig valp å ha med seg rundt. Nå blir jeg snart en sånn ekkel hundeeier som skryter av valpen min. Snart kommer han i puberteten, og da er det mulig jeg må ta tilbake alt jeg har sagt! 

Her kunne han nesten ha vært Spiff. 
Mamma Rikke. 
Og Swims aller største idol: Casir. 





lørdag 21. september 2013

Valpetrening

I dag har vi hatt den første valpetreningen for den stooore kennelen Nifty Dude, som så langt består av fem valper. Dette var den første av flere treninger som blir en slags introduksjon til jakttrening for de som ønsker. Litt annet enn valpetreffet som har en litt mer helthetlig tilnærming til hundehold generelt. Planen er å møtes ca. hver 3. helg fremover. I dag kom Nella og Indy i tillegg til Swim, og vi hadde en fin trening i skogen. Morsomt å se hvor forskjellige valpene er, men samtidig hva som er likt. Det blir jo ikke så mye apportering nå i starten, men alle fikk prøve seg. Alle tre har spontane opptak og fine grep, og så kommer forskjellene frem etter det. Men forskjellene har nok også en sammenheng med hvem som er trent mest, så dette vil nok jevne seg litt ut fremover, tenker jeg. Fokus fremover blir mye ro, fot, innkalling, bli, dempe forventninger, avleveringer og tydelige ritualer. Er hunden for gira, får den ikke lov til å apportere. Det virker som om planen med å tilføre litt mer motor enn det er i Rikke, har fungert!

Morsomt å se effekten ritualene allerede har på Swim. Han virker dønn rolig, og jeg kan kaste ball/dummy uten at det ser ut til at han bryr seg, men når jeg kjører ritualet for utsending, kommer fokuset og han er kjapp ut. Swim er så langt en liten drøm å trene med, så jeg må være flink til å ikke kludre det til. Planen er å bestille noen timer hos en instruktør jevnlig fremover, slik at jeg kan få noen til å pirke på meg også. Jeg skulle gjerne ha sett meg selv samtidig som jeg fører hund, for da hadde det vært litt lettere å korrigere dumme vaner man legger seg til uten at man er klar over det. Og i tillegg er det jo veldig gøy å gå på kurs, det er bare så altfor sjelden jeg har mulighet til det, dessverre.

Kameraet lå igjen inne, men etter treningen ble Nella igjen og fikk leke litt med bror og mor. Casir gidder sjelden å leke med valper lenger, så han benyttet tiden til å rulle seg i det lange gresset. Tok nesten ingen bilder fra det heller, og de få jeg tok ble ikke særlig bra. I morgen skal Swim og Indy etter planen på valpeshow, og det blir det aller siste for Swim i 4–6 måneder, ettersom valpene blir 6 måneder gamle på mandag.

Swim og Nella. 

fredag 6. september 2013

Valpeshow og filmsnutter fra trening

Forrige helg var Swim og Nella på valpeshow på Holemoen. Det var Norsk Retrieverklubb avd. Ringerike som arrangerte. Indy var også med, men kun som heiagjeng denne gangen.

Swim var førstemann ut og han oppførte seg fint i ringen, men ble løpende å se opp mot meg. Ja, ja – jeg kommer aldri til å få hunder som viser seg fint i ringen med meg, for jeg trener altfor lite på det i motsetning til lydighet som jeg trener litt daglig. Det var totalt fire hunder i klassen, og også denne gangen endte Swim opp som nr. 2 med en veldig fin kritikk:

Lovende valp. Bra hode og uttrykk. Korrekt bitt, bra hals, plan rygg, bra kropp for størrelse, noe fremskutt skulder, utmerket vinklet bak, bra ben, noe platte poter, normale valpebevegelser rundtom, trivelig vist, herlig temperament. 

I Nellas klasse var det 6 hunder med. Jeg er veldig imponert over hvor fint Nella ble vist til at dette var første gangen for begge to, så det var i hvert fall ikke derfor Nella ikke ble plassert. Men som Nellas eier så fint sa det: Vi trives nok best i skogen eller på trening. Jeg er helt enig! Her er Nellas kritikk:

Trivelig valp, feminint hode, mørke øyne, korrekt bitt, bra hals og rygg, kort kryss, noe fremskutt skulder, bra vinklet bak, utmerket kropp for størrelse, bra ben og poter, beveger seg valpete rundtom, herlig temperament. 

Swim skal på nytt valpeshow om et par uker, men da er det valpeshow for alle raser og en allrounddommer som dømmer. Indy skal også stilles da, så det blir spennende. Det blir siste valpeshowet i 4–6 måneder. Etter det blir det nok et valpeshow i Porsgrunn i oktober, da i 6–9 måneder og også her blir nok Indy med, og så blir det nok ikke flere utstillinger før han er junior, eller kanskje unghund, eller kanskje ikke før han kan stilles i bruksklassen. Tiden får vise! Det er jakt som i hovedsak skal prioriteres, men det blir nok også litt lydighet, kjenner jeg meg selv rett.

Det regnet ganske så mye da vi var i ringen, men etterpå kom finværet! Swim logrer med lav hale, så jeg har nok fått en ny Casir på det området. 

Swim er en drøm å ha med seg. Han legger seg rolig ned og venter når det ikke skjer noe, uten å si et pip. Håper det fortsetter!
Etter utstillingen ble det jaggu ny bil på oss! Noe sånt har jeg ønsket meg i mange år, så nå har vi plass i massevis! Ikke minst er det deilig at jeg endelig har aircondition og automat. 

Dagene går i ett med jobb og tur/trening, så bloggen blir litt nedprioritert. Fordelen med å jobbe kvelder, er at jeg får gått en tur i skogen med hundene før jeg skal jobbe. Jeg legger inn litt trening i løpet av turen. For Swims del har det blitt mye tapt apport, men også noen markeringer. Denne uken fikk han for første gang dobbeltmarkeringer, og det har gått fint – han løper dit jeg peker. Enn så lenge er han rolig og fokusert, men jobber i bra tempo. Han sitter helt rolig løs mens Casir og Rikke også får noen oppgaver. Jeg vet at det er litt delte meninger om dette, men så lenge han ikke blir stressa av det, fortsetter jeg slik. Pr. i dag er han en liten drømmehund, så jeg venter bare på at vi skal få noen problemer. Ja, forresten, vi har ett problem, men jeg er ikke så veldig bekymret foreløpig; når han er litt usikker, snurrer han idet jeg sender ham ut. Han gjør det ikke på markeringer, kun når jeg skal sende ham på en tapt apport og det har gått litt tid eller det er lange avstander, så jeg håper og tror snurrene blir borte når tryggheten kommer. Jeg prøver å legge opp treningen slik at han skal være så sikker som mulig, slik at dette ikke blir en dum vane.

Her er en liten Swim-snurr. Trodde bare det var labradorer fra jaktlinjer som gjorde slik, jeg. ;)


Og her er fra den første dagen der Swim har fått prøve seg på en dobbeltmarkering. Litt usikker på nr. 2, men ingen snurr!

Jeg har sendt ut noen datoer for valpetreninger i jakt fremover til Indy, Dennis og Nella, så enn så lenge får dere fortsette å trene innkalling, sitt og bli og lineføring, og gjerne litt avlevering av ball eller dummy inne i stua, så skal dere få litt mer dere kan trene på etter hvert! 

søndag 25. august 2013

5 måneder gamle

På fredag var valpene 5 måneder gamle. Fordi jeg alltid skriver i klisjeer og gjentar meg selv til det kjedsommelige, sier jeg like godt: Fy søren så fort tiden går!

Så langt har jeg fått veldig gode tilbakemeldinger på alle fire, og det gleder et ungt (!) oppdretterhjerte. På valpetreffet fikk jeg se alle her på Østlandet og i uken som har gått har jeg fått se alle tre igjen. På mandag var Nella og Indy på valpekurs hos meg, på onsdag var jeg hjemme hos Nella og ga henne en liten klipp ettersom jeg var på jobb i nabolaget, på torsdag formiddag kom Dennis for å være her i helgen og i går ble Per-Erik og Indy med på en tur i skogen. Det er så gøy å følge alle sammen! Og ikke minst fikk jeg en superhyggelig mail fra Casper i uken som gikk. Han er så langt er herlig hund med et kjempegodt gemytt, og er visst en koseklump. Håper dette fortsetter! Tusen takk igjen for at dere valpekjøpere er så flinke til å oppdatere meg! Og når det kommer til min egen Swim, skinner det vel kanskje gjennom at jeg er skikkelig forelsket. Jeg digger hunden, til tross for at han ikke helt lever opp til navnet «Swim» ennå! Han lever derimot opp til stamtavlenavnet sitt, sånn helt objektivt. Og hvis du ikke vet hva det er, er det «Nifty Dude I'm Awesome».

Casper får bære reklamen hjem fra postkassen.

Fine Casper! 
I helgen har jeg hatt Dennis på besøk, og det har vært så hyggelig! På torsdag løp brødrene i hagen i flere timer og jeg måtte fysisk sperre dem fra hverandre for at de skulle sove litt også, mens resten av helgen har de klart å legge inn pauser selv. Det har blitt tre herlige turer i skogen. En med mine fire, en med Indy også og en med en dobermanntispe på 15 måneder. Swim har tatt rollen som hare, mens Dennis har løpt bak. Foreløpig er Swim både kjappere bortover og i svingene, til Dennis' store frustrasjon, men litt tannfekting har det også blitt, og der er de jevne. Alle har kost seg, tror jeg. Jeg synes det er ekstra moro å ha valpene her på besøk, for da får jeg sett litt mer av dem. Nå har jeg hatt Nella en helg (da var hun ikke 3 måneder ennå) og Dennis en helg, og om ikke lenge kommer Indy også på helgebesøk. Veldig stas!

Swim.


Swim.
Må bare legge ut et bilde av Caselle også (det uttales forresten i tre stavelser, altså som gaselle – jeg har skjønt at de fleste tror det uttales med stum e). 

Storebror Dennis og lillebror Swim. Dennis er kullets førstefødte, mens Swim er sistefødte. Jammen er de to gutta forskjellige!

Rikke med to av sønnene sine. 
Dennis fikk seg en klipp mens han var her. 
Brødrene har det visst gøy. 

De ser litt skumle ut, men dette er sånn lydløs lek. 

Også Rikke ble med på leken innimellom. 
Casir er mer opptatt av å stjele leker. 
Rikke spiser bringebær.
Tannfekting! Fremdeles lydløs lek, så det ser mye skumlere ut enn det er!
Dennis til venstre og Swim til høyre. 

Swim til venstre og Dennis til høyre. 
Man blir litt sliten av å ha broder'n på besøk!

Helt til slutt kommer noen bilder av kattungen Kimmie på 7 uker. Hvis ikke noe går galt nå, kommer han hit til Enga om en måned. Det blir så stas! I går hilste jeg på ham for første gang, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med ham. Jeg hilste også på moren, faren, halvsøsteren og kullbrødrene hans, + en haug med andre katter (og sikkert noen flere slektninger), så dette tror jeg blir bra. Flere av dem har jeg hilst på før, for Kimmie er født hos samme oppdretter som Lynx kom fra. Jeg så også moren og faren til Lynx igjen, og noen halvsøsken, og det stakk litt i hjertet. Ingen katt vil bli som Lynx, men forhåpentligvis blir Kimmie like spesiell, men på en litt annen måte. Det er noe eget med disse skogkattene, altså. Det er ingen andre steder jeg har blitt møtt av malende katter som strekker seg opp mot meg for å få kos!

Er han ikke nydelig? 

Vakre Kimmie. 

Jeg tenker vi to skal bli gode venner etter hvert! Takk for bildet av oss, Aud Grete! :)