onsdag 14. desember 2011

Ventetid

Det er en spennende tid fremover. Får Rikke løpetid som forventet i januar eller må jeg smøre meg med tålmodighet enda lenger? Tisser hun ikke litt oftere på tur enn før? Snuser ikke gutta litt mer på henne nå enn de har pleid? Og kan jeg egentlig stole på den gjengen der når det kommer til sånt? Jeg mener, Ciscos store kjærlighet er tross alt en kastrert tispe og Spiff løp en gang en hel tur sammen med en tispe før han oppdaget at hun hadde fått løpetid. :-/

Dette er en av mine store favoritter: Lilli, Spiffs mamma, Rikkes mormor og de fremtidige valpenes oldemor. Hun er også Casirs tante. Dette bildet tok jeg i august, bare et par måneder før hun døde. Hun ble nesten 12,5 år gammel. Hun var en herlig hund og jeg er glad for å ha etterkommere av henne.
Mens vi venter på løpetid, venter vi også på at den flotte vinteren skal komme tilbake. Vi fikk bare noen få dager med snø og nydelig vær før det begynte å regne. Så nå er vi tilbake til den typen vinter jeg hater så inderlig: hålke, grått og trist. Stakkars Cisco sliter veldig med å gå på isen. Bena går alle veier, så jeg må lufte ham på steder der det fremdeles ligger igjen litt snø. Bambi på isen er søtt på tegnefilm, men ikke når det er min gamle hund som kan skade seg! Resten av gjengen klarer seg fint på isen, mens jeg sverger til brodder.

onsdag 7. desember 2011

Vinter!!!

Endelig kom snøen hit! Jeg har ventet på den i flere uker, så nå er det bare å krysse fingrene for at den blir, selv om jeg har sett noen langtidsvarsler jeg ikke liker. Det begynte å snø i går kveld, og da det bare snødde mer og mer, må jeg innrømme at jeg gledet meg som et lite barn til dagen i dag. Gleden sto nesten i taket da jeg i tillegg sto opp til sol og minusgrader. Fantastisk! På slike dager er jeg jammen glad for at jeg jobber kvelder, slik at jeg kan bruke formiddagen på å gå tur med hundene. Her kommer bilder fra i dag:

Før tur.

Tatt fra en litt annen kant, men dette er etter tur. Greit å tråkke opp sti før det kommer altfor mye snø, hvis vi er så heldige at snøen blir liggende, mener jeg. 

Spiff loves to run.

Flattene. Og meg nederst i høyre hjørne.

Måtte bare legge ut dette, til tross for at eksponeringen ble helt feil. Klassisk løpebilde av Spiff'ern. 



Casir.

Det var egentlig Rikke jeg skulle ta bilde av, men Spiff ble linselus. Kanskje like greit, for Rikke er jo nesten borte i snøføyka!

Rikke og Casir. 

Casir har funnet noe spennende i snøen, og Rikke vil også se. 

Det vil ikke Casir ha noe av! (PS: Det ser mye mer voldsomt ut enn det var, for det var bare et slags svakt bjeff fra Casir.)

Cisco får bruke dekken nå som det er snø, så unngår han snøklumper på kroppen. Puddelpelsen er ikke særlig kuldeisolerende, så han blir fort kald. 

Veldig fornøyd med det nye dekkenet.

Verdens vakreste Cisco.

søndag 4. desember 2011

Klipp og jakttrening

På fredag var det tid for litt puddelklipp igjen. Dvs. snute, labber, kroppen og litt stussing på hode og hale. Bare grovklipp, så får finklippen bli en dag jeg er motivert nok til å bade og føne Cisco først. Lot bena være som de er. En stor fordel med pudler: De røyter ikke og de lukter ikke hund. En stor ulempe: Pelsstellet. Jeg har aldri gått på noe klippekurs, men plukket kanskje opp ett og annet da jeg jobbet litt på hundesalong da jeg gikk i 9. klasse. Min jobb besto av å bade og føne hundene, så det ble ikke noen praktisk erfaring på klipping der, men jeg så jo litt allikevel. Jeg fikk noen tips av Ciscos oppdretter da han var valp, men for det meste har jeg bare prøvd meg frem selv. Prøvd og feilet, som det så fint heter. Med mest vekt på feilet. Selv om jeg synes nybørstede pudler er mye finere enn veldig krøllete og rufsete pudler, er det sjelden Cisco er det. Årsak: Da synes alle hakkene etter min klipping. Sa da går vi for flokefri og litt børstet, så ser han i det minste delvis velstelt ut.

Nyklipt og vakker. 

Ettersom jeg fikk litt dårlig tid på fredag fordi jeg sov litt for lenge og måtte rekke tur med hundene før solen gikk ned, og fordi jeg skulle bort på kvelden, rakk jeg ikke feie sammen og støvsuge hunderommet etter klippen. Det synes særlig Casir passet helt utmerket, for da kan han gå og spise litt puddelpels når han får lyst på det. Hver sin smak! Cisco synes også pels er godt og spiser gjerne sin egen pels underveis i klippingen. Ganske irriterende, egentlig.

Litt skjeve ører, så det får jeg vel fikse litt på senere. 
I dag har Rikke vært på sin første jakttrening. Frem til nå har jeg bare trent lydighet med henne + grunnapporten, for det meste med ball. Hun er stort sett veldig lydig, så jeg tok sjansen med å ha henne løs på treningen i dag. Det gikk veldig fint, men så har hun jo heller ikke helt skjønt prinsippet med at andre kaster noe som er veldig moro å hente, så selv om hun satt dønn rolig nå, kan det jo hende hun om en liten stund blir litt lettere i rumpa. Hun fikk sine første markeringer i terreng som andre enn jeg selv har kastet (hun fikk hente noen dummyer i parkeringshuset forrige uke, og det var første gangen hun hentet noe som jeg ikke har kastet selv), og det gikk så fint! Jeg sto ca. 20 meter i fra, vil jeg tro, kanskje litt mer, og dummyen landet i noe høyt gress mens vi sto ute på jordet. Rikke løp rett ut, senket tempoet da hun kom i området og brukte vinden til å finne dummyen. Idet hun fikk vitringen stupte hun målrettet mot dummyen og løp rett hjem til meg. Godt å se! Grunnapporten ser ut til å sitte. Hun fikk hente flere markeringer som andre kastet, og det var kun en gang hun hadde en liten bue mot de andre hundene på vei hjem, men jeg fikk stoppet henne med en gang. Hun har ikke helt skjønt at hun skal følge med fremover og ikke på meg, men det kommer jo med erfaring. Det fungerte fint å peke for å få henne til å fokusere fremover, men det skal allikevel ikke så mye til før hun ser vekk igjen. Ikke så rart, for dette er jo helt nytt for henne. Det er litt rart å trene en så grønn hund som ikke er valp/unghund, så jeg må hele tiden minne meg på at hun er som en valp i jaktsammenheng.

Jeg kjørte også en økt alene der jeg kastet ut et par dummyer av gangen (en foran og en bak) og byttet på hvor jeg sendte henne. Det gikk veldig fint. Men så tror jeg hun begynte å bli sliten, for på neste økt med markeringer som andre kastet, begynte hun å søke fra første meter, så da gikk det litt smått. Avsluttet derfor med å la henne knalle på noen dummyer, og da løp hun raskt ut og markerte veldig bra. Jeg har en god følelse etter i dag og synes det var veldig positivt å se hvordan hun jobbet. Med mer erfaring og forståelse av hva som skjer på en jakttrening, tror jeg dette kan bli bra, jeg!

Resten av gjengen ventet i bilen, og siden det er ganske kaldt nå (tror det var en kuldegrad eller to), hadde de på seg dekken. Hele gjengen har nå fått seg Hurtta-dekken, ettersom jeg har vært så fornøyd med det jeg kjøpte til Casir i fjor. Jeg tenkte jeg skulle være litt lur denne gangen med tanke på fremtiden, så da har jeg kjøpt et dekken i størrelse 55 til Cisco. Det er litt i største laget, men derimot passer det perfekt til Rikke, så da kan hun arve det etter hvert. Rikke har foreløpig overtatt Casirs gamle i størrelse 60. Det er da litt for stort til henne, men jeg håper jo at Rikkes fremtidige sønn kan overta det på sikt. Casir har fått et nytt i størrelse 60, mens Spiff har fått i 65. Og hvis Rikkes fremtidige sønn skulle bli større enn Spiff (jeg håper IKKE det!), kan Spiff også bruke 60, så da bør jeg ha sikret meg med dekken i mange år fremover.

Team Nifty Dude i sine flotte dekken. Og på dette bildet er det vel ganske tydelig hvorfor jeg hele tiden sier «lille Rikke». Hun er nesten 10 cm lavere og 10 kilo lettere enn Spiff!
Etter treningen ble det en kjapp lunsj og så en tur med hele gjengen i Losby. Det har vært nydelig vær i hele dag – bare synd at dagene er så korte nå! Jeg har imidlertid fått utnyttet dagslyset til det fulle, for vi har vært ute fra kl. 10 til 16. Med andre ord: Det blir sofaen resten av kvelden. Jeg er utslitt og det tror jeg Rikke også er!

Rikke blir rumpetaklet av Spiff, Spiff er glad han klarte å få min oppmerksomhet, Casir går pliktoppfyllende fot, mens Cisco strever med å sette bena rett samtidig som han gjerne vil til fotografen.
Ikke lett å få et fint bilde av hele flokken samlet. 

fredag 2. desember 2011

LP-trening med gjengen

I sta var vi på den vanlige torsdagstreningen. Alle hundene fikk hver sin økt, som vanlig, og det gikk tidvis riktig så bra. Spiff synes av og til at det er litt vanskelig med sånn dirigering til ruta, så der har vi fremdeles en jobb å gjøre. Må nok intensivere treningen litt. I sta gikk det litt sånn her:

Kirsti: «Gå frem!» (til kjegle)
Spiff: «Selvfølgelig!» *løper kjapt ut*
Kirsti: «Stå!»
Spiff: *bråstopper*
Kirsti: «Bra!» *kaster ball*
Spiff: *løper lynraskt etter ballen og stanger hodet i mursøylen i opptaket*
Kirsti: «SHIT!!!» *hjertet dundrer i hundre*
Spiff: «Hæ, sa du noe? Jeg har ballen her!» *løper glad og fornøyd og avleverer ballen hos meg*

Nytt forsøk:

Kirsti: «Gå frem!»
Spiff: «Selvfølgelig!» *løper kjapt ut*
Kirsti: «Stå!»
Spiff: *bråstopper*
Kirsti: "Ruta!" *peker med høyre arm*
Spiff: "Å ja, du mener løpe rett frem til den søylen jeg krasjet med i sta! I'm sooo smart!" *spurter videre rett frem*

Men Spiff er veldig søt selv om han er litt kort, altså.

Rikke blir morsommere og morsommere å trene med fra gang til gang, og jeg digger henne. Jeg har egentlig ikke trent dekk med skjult fører, men i går sto jeg skjult nesten hele tiden i 2,5 minutt, og hun lå bom stille hele tiden. Og på de andre øvelsene får jeg hurtighet og intensitet gratis, virker det som, og det kan jeg jo like. Fine lille Rikke som jeg tror kan bli min neste LP-hund – eller blir hun jaktprøvehund eller begge deler? Følg med så får du svar i løpet av 2012/2013. ;)

Pensjonistene på C fikk som vanlig trene og det er jo bare kos og moro og ingen store krav, noe som fører til at jeg ofte ler høyt av dem. Har jeg sagt at jeg elsker hundene mine? Måtte de leve til de blir 50, alle sammen!

Et lite mimrebilde fra hytta sommeren 2008. Lille Rikke leker med onkel Spiff.