torsdag 14. juni 2012

BK-debut for Rikke

I helgen var vi i Agder. Rikke skulle debutere på jaktprøve. Jeg hadde egentlig tenkt å droppe det, men ettersom jeg allikevel måtte nedover på hytta og gjerne ville heie på slekta (Rikkes to halvsøstre, Spiffs sønn og en fetter av dem igjen) og treningskompiser, møtte jeg opp på prøven. Fremdeles var jeg usikker på om jeg skulle starte, for det har vært litt hektisk den siste tiden og jeg hadde derfor ikke fått trent på alt jeg hadde tenkt på trene på. Etter å ha sett noen hunder gå, valgte jeg til slutt å starte. Prøven så både grei og vanskelig ut. Oppgavene så overkommelige ut, men allikevel var det mange hunder som sleit både med særlig den ene markeringen og feltet.

Prøveopplegget startet nede ved et vann. Det ble kastet og skutt en dummy på land. Deretter bevegde kaster og skytter seg slik at man måtte snu seg 180 grader. Så gikk det en markering på vann. Denne skulle inn. Deretter gikk det en markering på land i ganske høyt gress og de måtte også krysse et dike, så gikk det en markering i vannkanten til høyre for den som landet på land, før man snudde seg og skulle hente minnesmarkeringen – altså den først kastede dummyen. Deretter koblet man hunden og gikk over til et nytt område der det var feltsøk. Det var to dommere som hadde med seg hver sin ekvipasje rundt, så derfor ble dette som to poster. På feltsøket gikk det to skudd før man skulle sende hunden, og jeg tror det var 4 eller 5 dummyer som lå ute.

Både Rikkes halvsøstre og Spiffs sønn gjorde veldig mye bra, og fikk 2. premier med bare litt småtteri som gjorde at det ikke holdt til 1. premie. Veldig bra å se på! En morsom faktaopplysning: To av Spiffs kullsøstre, Ella og Tippi (Rikkes mamma), samt Spiff har gått i avl, og alle disse tre har 2-3 kull etter seg. På denne prøven deltok en sønn av Spiff, tre av Tippis døtre (fra begge kullene hennes) og en av Ellas sønner, som for øvrig fikk en 3. premie.

Rikkes debut ble en kort affære. Hun virket veldig på hugget da jeg varmet henne opp, og hun satt rolig, men veldig fokusert da første skuddet gikk. Hun snudde seg fint etter meg, og satt rolig da vannmarkeringen kom. Hun løp ivrig ut da jeg sendte henne, men strevde fælt med å komme seg i vannet. Det er jo bare noen uker siden hun ikke turte å svømme. Hun har hatt en voldsom progresjon på trening, ellers hadde jeg ikke startet henne, men jeg rakk aldri å trene utgang fra bevegelig myrkant med vannliljeblader som måtte forseres. I frustrasjon over at hun ikke kom seg uti, tok hun med et vannliljeblad opp, deretter prøvde jeg å sende henne et par ganger til. Det var tydelig at hun gjerne ville, men ikke fikk det til helt. Så kom hun seg endelig uti, men da var det mye plasking og bare litt svømming utover, før hun tok med seg et nytt vannliljeblad og det var takk for i dag for oss. Dommeren var ikke videre imponert.
Et gammelt bilde av Rikke. 
Vi skulle få lov til å avslutte med en markering på land. Rikke syntes diket var litt vanskelig å forsere (det hun hoppet galant over da vi gikk inn på standplass), så hun nølte litt før hun bestemte seg for å hente den på vann i stedet. Hun gikk uti vannet, svømte ut og hentet dummyen, litt plasking på vei ut, men vakkert hjem. Dommeren kommenterte tørt at det ikke var noe i veien med minnet hennes, i hvert fall. Da hun kom opp på land der hvor skytter og kaster sto, fløytet jeg på henne for sikkerhets skyld, og hun løp rett inn til meg og avleverte nydelig før hun ristet seg. Så selv om det ble en 0 på oss, fikk Rikke med seg en fin erfaring videre. Hun vet jo ikke at hun gikk glipp av en god del apporter, og bare det at hun på egenhånd klarte å mestre noe hun synes var veldig vanskelig, er en egenskap jeg setter stor pris på.

Bare vent – vi kommer sterkere tilbake!

søndag 3. juni 2012

Flatmesterskapet 2012

Forrige helg var endelig pinsen her igjen. Pinsen har for 9. gang på rad være ensbetydende med Flatmesterskapet for min del, noe som helt klart er et av årets høydepunkt. Utstilling er ikke det morsomste jeg vet i verden, og langt fra det viktigste, men akkurat under dette arrangementet skal det mye til for at jeg ikke stiller. Det er jo slik at flatmesteren kåres ut fra sammenlagt poengsum fra utstillingen og working testen, så hvis man bare stiller på en av delene, er man ikke med i konkurransen. I år var vi i Sarpsborg og hadde et helt fantastisk vær hele helgen med strålende sol og godt over 20 grader. Vi hadde leid oss inn på Utne camping sammen med to gode venner og fire andre hunder. Virkelig en helt super helg! Cisco fikk heldigvis være hos moren min, så det var bare flattene som var med.

I år skulle Rikke for første gang delta. I fjor bodde hun jo ikke hos meg, og da hadde jeg henne bare med for utstillingens del, noe jeg kunne ha spart meg for da dommeren syntes hun var for liten. Etter dette har hun vært stilt på en utstilling til der hun fikk excellent, og det var også det som var mitt mål denne gangen. Spiff skulle stilles på utstilling for 8. gang totalt, og med tanke på at han er 7 år gammel, kan vi ikke akkurat skryte på oss å være veldig bevandret i utstillingsringen. Dommeren for utstillingen er oppdretter av Casirs morfar, og sist gang han var i Norge, på Flatmesterskapet i 2006, stilte jeg Casir og Tippi, Rikkes mamma, for ham. Det skulle bli en fin dag for meg, for da fikk Casir CK og ble 5. beste hannhund. I tillegg ble Tippi BIR junior med CK.

Dommeren delte ut både blått og gult, så jeg må innrømme at jeg var veldig nervøs da jeg gikk inn med Spiff – man vil jo så gjerne ha med seg gode resultater fra utstillingen til søndagens working test! I tillegg har Spiff  fått 1. premie eller excellent de gangene han er stilt, så jeg hadde heller ikke lyst til å bryte den rekken. ;) Spiff syntes dommeren var kjempekul, så da dommeren skulle kjenne på Spiff, kastet Spiff seg rundt og lente seg inntil dommeren for å få kos. Det er utstillingshunden sin, det! Da dommeren spurte hvor gammel Spiff er og fikk vite at han er 7 år, lo han og sa at det er sånn de skal være. Dommeren syntes Spiff hadde et herlig uttrykk, «det simpelthen stråler av ham», og hadde også mye annet positivt å si, det så ble excellent på Spiff i bruksklassen. Det ble dessverre ikke noen CK denne gangen, men Spiff ble nr. 4 i klassen, og det var et bra resultat denne dagen.
Spiff håper på kos av dommeren. Foto: Kathrine Gunstad.
Spiff i forferdelig pels pga. røyting og dessuten er han kjempevanskelig å stille, så her står han litt understilt, men det er allikevel et av de beste bildene jeg har av ham oppstilt. Foto: Kathrine Gunstad. 

Så var det Rikkes tur. Jeg var så spent på henne, for selv synes jeg hun har kommet seg veldig den siste tiden og faktisk blitt ganske så pen. Det skulle vise seg at akkurat denne dommeren er enig med meg, for han ga henne excellent og plasserte henne som nr. 1 i åpen klasse tispe med CK! Gleden var stor både fra meg, gode venner rundt ringen (inkludert Rikkes oppdrettter Annette) og ikke minst fra oppdretteren til Rikkes pappa, som også var der. Så glade ble vi at jeg glemte at jeg skulle inn med Laika til Liv, som har samme pappa som Rikke. Da jeg skjønte at det var jeg som ble ropt opp, fikk jeg kastet meg rundt og kommet meg inn i ringen med Laika. Også Laika hadde en fin dag og selv om det ble litt hektisk ettersom jeg glemte meg litt, spilte visst ikke det noen rolle, for også Laika vant klassen sin med CK! Moro at det går bra når man stiller andres hunder også.

Rikke og jeg tørrtrener før vi skal inn i ringen.
Dommeren syntes Rikke hadde et feminint hode og uttrykk med en god profil. Jeg er selvfølgelig enig. Han syntes også hun hadde korrekt øyenfarge, mens jeg gjerne ville hatt dem litt mørkere.

Rikke løper. Heldigvis er ikke jeg med på bildet.
I beste tispeklasse måtte derfor Aud Grete stille Laika, mens jeg tok meg av Rikke. Det var ganske mange tisper som hadde fått CK i forhold til hannene, men dommeren gjorde det enkelt. Etter å ha løpt noen runder, plukket han ut de fire han ville plassere: Rikke, en unghund og to championer. Da visste jeg at Rikke ikke kunne få noe dårligere enn reservecert. Da unghunden ble flyttet bak oss og kun en champion sto igjen foran oss, skjønte jeg at det gikk veien og min fantastiske heiagjeng jublet. Yes! Rikke tok cert og ble 2. BTK! Ok, utstilling er jo litt gøy når man gjør det bra. ;) Det er andre gangen i mitt liv at jeg stiller en hund som tar cert, men det er første gang det skjer med egen hund, og det var en veldig fin følelse. Jeg husker at dommeren likte Tippi veldig godt da jeg stilte henne for ham som junior, men det var jo tydelig at han også likte datteren, så dette var moro.

En litt himmelfallen eier og en glad oppdretter etter Rikkes noe overraskende gode resultat på en stor utstilling. 

På søndagen var det working test – og det er dette jeg virkelig synes er gøy. Working test er en prøveform jeg liker veldig godt. Man kan gjøre det dårlig på en post, men allikevel starter man med helt blanke ark på ny post hos ny dommer, så man har muligheter til å få noen virkelige oppturer selv om enkelte poster ikke går så bra. Rikke skulle stilles i BK før lunsj, mens Spiff skulle stilles i AK etter lunsj. Rikke er som kjent litt fersk, samtidig som hun er innbilt drektig etter løpetiden, så hun var litt av og på. Alle postene var enkeltmarkeringer med stort sett veldig kort avstand, alle i blåbærlyng, og varierende vitringsforhold.

På post 1 var hun veldig usikker på om hun skulle løpe til dummyen, så hun gikk bare ut noen meter og snuste litt før hun kom tilbake. Jeg sendte henne på nytt, og da nærmest gikk hun ut for å hente dummyen. Ikke mange poeng å hente der! Fikk 8 poeng med kommentaren om at dette ikke ble en markering, men en dirigering.

På post 2 gikk hun rett ut og plukket dummyen, men det så mer ut som om hun var på blåbærtur enn på jobb, så det ble 13 poeng.

På post 3, som var en veldig kort markering, løp hun rolig ut og hentet dummyen, så der fikk vi 19 poeng.

På post 4 hadde hun endelig litt mer fart og galopperte i hvert fall. Fremdeles hadde jeg litt følelsen av at hun var på tur i skogen, men hun visste godt hvor dummyen lå. På vei tilbake mistet hun den, men plukket den raskt opp igjen, og vi fikk 17 poeng.

På post 5 var Rikke helt tom. Hun gikk sakte ut og stoppet halvveis for å snuse, og så gikk hun ut i riktig område, men jeg tror hun hadde glemt at hun skulle hente noen dummy. Hun var veldig sliten etter en lang dag med mye venting, så vi avsluttet bare med at dommeren kastet en dummy med kortere avstand som hun fikk hente, men selv da var det ikke mye fart på henne. 0 poeng. Rikke sovnet mellom post 3 og 4, så det var veldig tydelig at hun var sliten.

Så var det lunsj og Spiffs tur. Han har bare hatt noen få jakktreninger i vår, for det er lydighet jeg har prioritert med ham, men han er en ganske god working test-hund, så jeg hadde et håp om at det skulle gå bra og at vi bare skulle få markeringer. Han er jo ikke så veldig dirigerbar.

På post 5, som var vår første post, var det dirigering som var oppgaven. Ikke akkurat happy for det! Men heldigvis sto skytter fint plassert i forhold til hvor dummyen lå, så det var bare å sende hunden og håpe på det beste. Idet Spiff var omtrent der dummyen var, blåste jeg stopp og søk, men da var han ute av syne, så jeg fikk ikke gjort noe mer. Spiff kom straks til syne igjen med dummy i munnen, så det ble 20 poeng, gitt! Høyst uventet, men veldig velkomment.

På post 1, som var en enkeltmarkering i blåbærlyng, dro Spiff litt for langt ut før han søkte seg hjemover igjen, noe som nok skyldtes høy fart og vanskelige vitringsforhold. I tillegg ble han trukket for noe uro rundt fot (han er jo litt hopp og sprett), så vi fikk 15.

På post 2, som også var en enkeltmarkering i blåbærlyng, ble vi trukket 1 poeng fordi han dro litt lengre ut før han søkte seg inn. Jeg tror han bare var ute og hentet vind, men er fornøyd med 19 poeng, altså.

På post 3 var jeg skikkelig irritert på meg selv for dårlig føring. Det var en dobbeltmarkering der en dummy landet et lite stykke rett frem, mens en landet ganske kort skrått til høyre for oss. Vi kunne velge selv hvem vi skulle ha inn først, og her sendte jeg Spiff slurvete på den som landet lengst fra oss. Tror også det var den som ble kastet først? Han måtte lete litt før han fant den, og jeg trodde at han kom til å jobbe seg mot den nærmeste, men heldigvis gjorde han ikke det. Hadde jeg sendt ham bedre, tror jeg han ville ha vært mer målrettet mot der markeringen falt, men jeg kan jo ha tatt feil. Den andre hentet han fint, og vi fikk 18 poeng. Jeg var sikker på at vi hadde blitt trukket mer, så sånn sett var jeg jo fornøyd med poengene.

På post 4 kom kastet før skuddet, og jeg tror ikke Spiff så markeringen ordentlig. Han løp i hvert fall helt feil og konsentrerte seg om lete rundt skytter og kaster fremfor til høyre der dummyen landet. Jeg ville ikke blåse på ham, for han var for det meste bare litt synlig for meg, så jeg bare lot ham jobbe. Etter lang tid jobbet han seg til slutt inn i riktig område og vi fikk 12 poeng. Var forberedt på enda mindre poeng enn det!

Totalt endte Rikke opp med 57 poeng og ble nr. 18 av 27 på selve working testen. I Flatmesterskapet ble hun nr. 23 av 50. Spiff fikk 84 poeng og ble nr. 10 av 21 på working testen, og endte på en 13. plass i Flatmesterskapet. For kennel Work of Time ble det en fantastisk helg, for Rikkes halvsøster Indie (som har samme mamma som Rikke), slo til med å bli nr. 2 i working testen og bli unghundmester totalt! Hun var den beste unghunden på working testen, så da var det jo ekstra fortjent å bli unghundmester, synes jeg.

Annette og Indie – unghundmester 2012. Sååå gøy!
Dette var en helt super helg, og selv om jeg gjerne skulle ha sett at Rikke gjorde det enda bedre på working testen, kan jeg ikke være annet enn fornøyd. Vi kommer forhåpentligvis sterkere tilbake neste år!

Work of Time's Born to be Nifty og Work of Time's Miss Indian Summer etter en bra helg. Rikke er fra kennel Work of Time's første kull og Indie er fra kennelens andre og foreløpig siste kull, så dette må vel sies å være en bra start for en liten oppdretter! Det morsomme er at på dette bildet synes jeg Rikke ligner på deres felles mor Tippi, mens Indie ligner på deres onkel Spiff.