torsdag 31. januar 2013

Filmsnutt

De fleste av dere som titter inn her, har vel allerede sett denne filmen, men jeg legger den ut allikevel. Dette er Albert på en liten trening i november, filmet av noen som skal bruke ham på en tispe i Tyskland.



Det er nok litt tidlig å se etter tegn på drektighet ennå, men vi krysser fremdeles fingrene her. Rikke har fått lov til å ligge i sofaen de siste dagene, og der koser hun seg fælt! Det er egentlig bare Casir som får lov til å ligge på et teppe på den ene siden av sofaen, men jeg tenkte at Rikke må få litt ekstra pleie slik at dette går slik jeg håper. Casir synes det er litt rart å måtte dele teppet med henne. Han har ikke noe problem med at andre legger seg inntil ham, men er nok litt redd for at hun skal reagere på at han kommer for nær, så jeg prøvde å vise ham at hun synes det er helt greit. Det tar nok litt tid før han skjønner at han kan ligge helt inntil henne, hvis han i det hele tatt skjønner det. Casir er en søt og rar hund. 

Rikke synes dette var fint, mens Casir er veldig usikker på om han kan ligge helt inntil Rikke på denne måten. 


lørdag 26. januar 2013

1 uke og 1 dag siden første paring

Jeg hadde tenkt å oppdatere bloggen litt tidligere, men dagene flyr og plutselig har det gått nesten en uke siden vi var i Danmark. På vei til ferja fra Norge, da Rikke var på dag 13 i løpetiden og jeg ikke turte å vente lenger, dro vi innom veterinæren og tok en ny progesteronprøve. Den var det på 6, dvs. at hun fremdeles ikke hadde hatt eggløsning, men progesteronnivået var altså stigende. Jeg følte meg rimelig sikker på at den var rett rundt hjørnet – og det var den med all sannsynlighet også. Båtturen gikk fint og vi var fremme på Birkebo halv elleve på kvelden. Ettersom det var såpass sent og jeg trodde det var litt for tidlig for Rikke, lot vi ikke Albert møte henne den kvelden, men gikk heller tidlig i seng. Torsdagen besøkte jeg den ene av Rikkes oppdrettere som jobber på stall i Danmark, og vi dro også innom en flatoppdretter som bl.a. har Rikkes halvsøster etter Tippis andre kull. Dette var ca. 1,5 time fra Birkebo. En herlig dag i fantastisk vær, så Danmark viste seg virkelig fra sin beste side.

Rikke har ennå ikke forstått hva vi gjør i Danmark uten resten av flokken. 

Fine treningsområder på Birkebo! Vi er heldige her i Norge som har lov til å ferdes fritt i skog og mark, for i Danmark må man eie marka selv eller ha avtale med eierne for å få bruke den. 

Maisåker. Albert og gjengen finner av og til maiskolber som de spiser. 

På ettermiddagen lot vi Rikke og Albert møtes. Rikke virket interessert, men var allikevel ikke helt klar, for hun satt seg ned med en gang han hoppet opp. Fredag formiddag gjorde vi et nytt forsøk. Akkurat da vi trodde det skulle gå, satt Rikke seg ned igjen, så da var det nok fremdeles litt tidlig. Fredag kveld, derimot – da gikk det strålende. Det ble ny paring lørdag ettermiddag og søndag før jeg dro til ferja, alle gangene med 10–20 minutters heng, så da er det bare å krysse fingrene for at det blir valper til påske!

Rikke og Alberts andre møte. Rikke stiller seg opp, og Albert synes at Rikke er kjempefin. 

Rikke synes også at Albert er kjekk (hallo, han er jo høy og mørk, så selvsagt synes hun det!). 

Albert hvisker noe søtt i øret til Rikke, og Rikke sier helt sikkert at han får vente til fredag (dette var riktignok fredag, men hun mente nok fredag kveld).

På lørdag var jeg med og så på jakttrening av Albert, og det var veldig gøy å se mer av ham. Han har masse motor og markerer supert (altså at han er flink til å huske hvor apportene faller slik at han løper rett ut og henter dem når han får beskjed om det), så jeg håper og tror han vil bli en fin match til Rikke. Rikke er også flink til å markere på det nivået hun er pr. i dag, men litt mer motor tror jeg blir bra.

Albert på trening. Legg merke til de mørke, fine øynene hans (jeg synes nemlig at Rikke har litt for lyse øyne). 

Litt om drektighet
Jeg håper virkelig det blir valper – og jeg vet det er flere som har ventet tålmodig i lang tid nå, så vi får krysse fingrene alle sammen! Rikke ble altså paret på dag 15, 16 og 17 i løpetiden. Under disse dagene hadde blodet en litt annen farge, noe som skal stemme i forhold til eggløsning. Etter eggløsningen må eggene gjennom celledeling og modning før de kan befruktes. Dette kan ta bortimot tre dager og de kan da befruktes fra da og inntil ett døgn senere (kilde: Obestrikk hos hund og katt). Hvis vi har vært litt tidlig ute i forhold til paringstidspunktet, kan sædcellene leve i 4-7 dager, så det er fremdeles en god sjanse for at det blir klaff. Den beste indikasjonen er jo når tispa stiller seg opp for hannhunden, så får blodprøver være blodprøver. Det gjorde hun altså f.o.m. torsdag (selv om nok var litt tidlig) og til og med mandag. På tirsdag brettet hun ikke lenger halen like mye til siden som hun gjorde de andre dagene. Det var ganske tøft for Casir å være i samme hus som Rikke fra søndag da vi hentet ham på vei fra ferja. Spiff kom tilbake på tirsdag, så han hadde det også tøft i ett døgn. På onsdag eller torsdag begynte Rikke å si kraftig i fra til Casir og Spiff dersom de prøvde seg på henne. Jeg har holdt dem helt adskilt, men jeg har latt dem hilse på henne under kontroll. Siden torsdag kveld har de gradvis ikke vist noe særlig interesse for henne, og i dag går alle sammen igjen. Jeg tror derfor at jeg har truffet bra på tidspunktet.

Neste spørsmål som man selvfølgelig lurer på, er når vet vi om det blir valper? Man kan ta ultralyd, og da ble jeg anbefalt å ta det på dag 28 etter siste paring. Man kan visst også ta det på dag 25, så dvs. at jeg i prinsippet kan ta ultralyd om tre uker. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal det ennå. Det er slik at fostrene kan absorberes, og det er jo kjedelig å først få vite at hun er drektig, og så er hun plutselig ikke det allikevel. Samtidig er det jo greit å vite det så tidlig som mulig dersom hun ikke er drektig, slik at noen av dere som venter på valp og gjerne vil ha valp til sommeren, kan titte på andre alternativer. Ved ultralyd kan man ikke si hvor mange valper det blir, for de kan flytte seg rundt og man kan komme til å telle den sammen valpen flere ganger.

Et annet alternativ er røntgen. Det kan man ta ca. 6 uker etter paring. Jeg tror derimot ikke jeg har lyst til å utsette verken Rikke eller valper for røntgenstråling, selv om det ikke skal være skadelig.

Man kan også kjenne etter i buken 3–5 uker etter paring. Annette, Rikkes oppdretter, gjorde det da Rikkes mamma var drektig, og da klarte også jeg å kjenne det. Jeg tror ikke jeg stoler på mine egne ferdigheter på det området, så jeg får i tilfelle høre med Annette igjen.

Enn så lenge lever vi i uvisshet, men skal i hvert fall gjøre mitt for å gjøre alt så riktig som mulig. Ca. 2–2,5 uker etter paring er en kritisk tid i drektigheten; det er da implantasjonen skjer (fosterhinnene fester seg til uterusslimhinnen). Tispa skal ikke utsettes for unødvendig stress eller anstrengelser ca. 2,5–3,5 uker etter paring, så da skal selvsagt Rikke tas litt ekstra godt vare på.

Hos noen tisper merker man kvalme og oppkast 2–3 uker etter paring, så jeg kan jo håpe hun blir litt uvel da. Noen tisper endrer seg også umiddelbart etter paring. Rikke har adoptert Seven, ser det ut til, og har ved et par tilfeller jaget vekk de andre hundene når hun har ligget inntil Seven. Jeg vet ikke om det betyr noe som helst, men det er jo fint at hun er glad i valper. Hun er den eneste av hundene som virkelig liker Seven, så han synes selvsagt hun er topp. Ellers skal foreløpig fôring gjøres som normalt. Jeg har i en lang periode kun fôret hundene på tørrfôr pga. mangel av fryser, men i dag har jeg endelig fått lagt nytt gulv på hunderommet, så da skal jeg få kjøpt meg ny fryser til uken. Jeg kommer da til å kjøpe Vom og hundemat igjen, som er favorittfôret både til hundene og meg. Hundene fordi de elsker smaken av det. Jeg fordi jeg har stor tro på at rått kjøtt og vom er bedre for hundene enn tørrfôr, men også fordi jeg ser at det blir mindre avføring av det. Ikke minst er det billig.

Men nå har jeg skrevet altfor mye, så da er det vel på tide å stoppe. Jeg skal prøve å oppdatere litt jevnlig fremover hvor jeg også skriver litt om drektigheten, så kan dere som har interesse av det lese litt her. Nå er det lenge siden jeg har lest i bøkene om valping og drektighet, så jeg har hentet frem bøkene igjen og skal lese dem grundig fremover.

fredag 18. januar 2013

Rikke + Albert = sant

Ingen sak å oppdatere bloggen fra Danmark når man kan gjøre det via mobilen! I går ettermiddag fikk Rikke møte Albert for første gang. Hun var interessert, men det var nok allikevel litt tidlig, for hun satt seg ned med en gang han hoppet opp. I dag formiddag var hun enda mer interessert, men det var nok fremdeles akkurat litt for tidlig, for i kveld gikk det helt supert! Vi parer på nytt i morgen og søndag, og så er det bare å krysse fingrene for at det blir født minst 7 valper til påske! I morgen skal jeg være med å se på jakttrening av Albert og noen andre flatter mens Rikke skal lade opp på rommet, så det blir en spennende dag - i hvert fall for meg. For Rikke blir det nok mest spennende når Albert er tilbake.

tirsdag 15. januar 2013

Off to Denmark

Det er ingen tvil om at det begynner å nærme seg nå, så nå tør jeg ikke vente lenger. Det går kun en ferje i døgnet nå, så da er det bedre å være litt tidlig ute. Vi tar ferjen fra Larvik til Hirtshals i morgen ettermiddag. Jeg snakket med veterinærklinikken i sta, og de var enig med meg i avgjørelsen. Selv om blodprøven i går viste at hun foreløpig ikke hadde hatt eggløsning, kan det ha skjedd like etter at blodprøven ble tatt. Og når de har hatt eggløsning, trenger det ikke gå mer enn 1-1,5 døgn før eggene er modne og tispa er klar til å pares.

Rikke og onkel Spiff på gårsdagens tur. 

Selv om det fremdeles er ro i flokken, er det nemlig en liten endring. Både Casir og Spiff snuser mer på Rikke og klaprer med tennene etterpå, og Casir prøvde å flørte litt i sta. Rikke begynte å brette halen litt til siden, men står ikke riktig ennå. Ut fra hvordan hundene oppfører seg, vil jeg tro at hun begynner å stå i morgen kveld eller torsdag. Mulig jeg tar helt feil, men da får jeg i så fall finne på noe morsomt å gjøre mens jeg er i Danmark.

F.v.: Casir, Rikke og Spiff.
Jeg kommer derfor mest sannsynlig ikke til å oppdatere bloggen før vi er hjemme igjen. Jeg har ikke bestilt ferje til returen ennå, for jeg vil være sikker på at vi får til noen vellykkede paringer før jeg må dra hjem igjen. Sånn sett er det veldig greit å ha en fleksibel jobb!

mandag 14. januar 2013

Dag 11 i løpetiden

Ny blodprøve i dag, og progesteronnivået er fremdeles på 2. Jeg ble litt overrasket over at det ikke var noe høyere i det hele tatt, men damen på sentrallaboratoriet på NVH kunne fortelle at prøvesvaret kan ha et lite avvik, slik at hadde vi kjørt blodprøven vi tok på fredag, en gang til, ville den kanskje ha vært lavere på gang nr. 2.

Det er fremdeles ikke noe uro i heimen pga. løpetiden, men på siste lufting nå i sta, viste Casir litt interesse for henne og forsøkte seg opp på ryggen hennes. Jeg sa nei og han hoppet ned igjen, og etterpå prøvde han seg ikke noe mer. De går fremdeles sammen både ute og inne og oppfører seg ikke som om hun har løpetid i det hele tatt, men i natt kommer jeg til å legge Spiff og Rikke på hvert sitt rom siden det nærmer seg. Vi tar ny blodprøve onsdag morgen, dersom det ikke skulle bli merkbar endring i flokken i morgen. Rikke var veldig tydelig på når hun var klar sist løpetid. Det er nok bare snakk om noen dager. Jeg vet jo at jeg har vært litt tidlig ute med blodprøvene, men ettersom dette har vært planlagt i flere år, vil jeg i hvert fall ikke risikere å være for sent ute!

lørdag 12. januar 2013

Mens vi venter

Da er det allerede dag 9 i løpetiden, og gutta – de forholder seg helt rolig. De sjekker Rikke daglig, men har konkludert med at hun ikke er klar, slik at det ikke er noe å bry seg om. Veldig greit for oss alle, for da kan vi fremdeles gå i samlet flokk på tur hver dag, og hundene får mosjonert med å løpe løs, leke og kose seg. Ikke er det noen form for uro eller mas overhodet. Spiff og Rikke sover sammen på hunderommet nede hver natt, mens Casir er litt mer priviligert og får sove i 2. etasje sammen med meg og kattene. Derimot setter jeg Rikke på eget rom når de er alene hjemme, bare som en ekstra liten sikkerhet. Det kan jo hende at Casir og Spiff plutselig skulle bli veldig interessert i henne.


Hele gjengen i Team Nifty Dude. Nå er all snøen borte, men dette bildet ble tatt i jula. Porten til hundegården må byttes ut når valpene forhåpentligvis kommer, for den er, som dere ser, ikke valpetett. Første gangen Seven ble introdusert for flokken, løp han rett inn til hele gjengen gjennom porten. Ikke akkurat pysete den lille krøllebøllen der, altså. 

Jeg tror at Rikke står (altså er klar for å bli paret) rundt dag 13 i løpetiden, for tidligere har hun stilt seg opp for gutta på den dagen. Men nå som jeg skal reise helt til Danmark for å pare henne, vil jeg jo forsøke å få til dette på så få overnattinger som mulig. Det er jo litt kjedelig å dra helt ned dit for å finne ut at hun ikke er interessert i å bli paret slik at jeg må være der i mange dager frem til hun blir klar. Så i stedet for å gamble på at jeg treffer riktig, tar vi blodprøver for å sjekke progesteronnivået. Dette vil gi oss en indikasjon på når beste tidspunkt på paring inntreffer.


Rikke synes kattene er ganske fine.

Da vi trodde at Rikke hadde startet løpetiden i desember, tok jeg to slike blodprøver i tilfelle Rikke hadde en «stille løpetid». altså en løpetid uten klare symptomer. På begge to fikk jeg svaret «under 1». Dvs. at det ikke er løpetid på gang. For et års tid siden, da jeg også gikk og ventet på løpetid da planen var å pare henne våren 2012, tok jeg en slik prøve fordi hannhundene viste så stor interesse for henne. Svaret da var 1. Det tok allikevel tre uker før løpetiden startet. Ifølge veterinæren jeg snakket med da, kan dette gå både opp og ned før løpetiden setter i gang. Men nå er det ingen tvil – løpetiden er i full gang.


Casir synes fotosekken er en fin hodepute. 

I går tok vi en blodprøve av Rikke, og den viste at progesteronnivået nå er på 2. Progesteronnivået er veldig lavt i starten av løpetiden. Det stiger sakte i dagene frem mot eggløsning, men så stiger det kraftig. Dette kan gå veldig fort når det først setter i gang. Ut fra den informasjonen jeg har funnet og fått, har tispa eggløsning når nivået er på 15, mens når de første eggene er modne, ligger det på 30. Det beste paringstidspunktet er når det ligger på mellom 30 og 75. Vi tar derfor en ny blodprøve på mandag, så får vi se hva den sier. Jeg skjønner at dere som ønsker valp etter Rikke, sikkert er like spente som meg, og kanskje det også er noen andre som synes det er spennende å følge med, så jeg skal være flink til å oppdatere bloggen fremover. Men ikke vær redd for å spørre meg dersom dere lurer på noe. Jeg synes det er kjempehyggelig at dere engasjerer dere!

Spiff speider utover kongeriket sitt. Veldig deilig å ha disse jordene rett utenfor huset!  Det er så fantastisk å bo på landet at jeg ikke kan få sagt det. Jeg legger hundebåndene i lomma når jeg går ut, og henger dem tilbake på knaggen i gangen når vi er tilbake fra tur.  

Nå som vi ikke har planer om konkurranser på lenge, blir treningen vi gjør mest for aktiviseringens del, men noe fornuftig gjør vi også. Jeg har f.eks. lært hundene å tråkke på musematte. Fornuftig, tenker du? Hva i all verden er det godt for? Det ene er selvsagt at all trening vi gjør med hundene som er lystbetont og motiverende, både er med på å knytte kontakten vi har med dem og ikke minst vil det kunne bidra til å få en enda bedre kommunikasjon. Det andre er at dette er noe jeg kan dra nytte av i lydighetstreningen med hundene i de øvelsene der jeg skal sende hundene vekk fra meg. Og om jeg skulle bestemme meg for å gjøre slik jeg har pleid å gjøre i stedet, har vi uansett hatt det gøy med å lære noe nytt. Spiff var den av hundene som kanskje brukte lengst tid på å skjønne at musematten var noe å bry seg om, men da han først skjønte det, ble han veldig flink til å tråkke på den. De to andre skjønte raskt at musematta var en del av treningen, men brukte lenger tid på å forstå at de skulle sette poten på den. Det er morsomt å trene flere hunder samtidig – da får man virkelig sett både likhetstrekk og forskjeller på dem.

Seven har vært her nesten hele uka, og han er en herlig fyr. En skikkelig bølle med masse selvtillit, men det er jo moro når de er sånn. 

Må bare ta med dette bildet av lille Lynx også. Den herlige godpusen min. 



søndag 6. januar 2013

Løpetid!

Endelig – nå er løpetiden her! Jeg oppdaget det på fredag, men ettersom det stoppet opp igjen etter fire bloddråper sist, turte jeg ikke helt å tro det før i går. Rikke tusler nå rundt i Up & Go-bleier str. 19–30 kg, og gutta takler dette foreløpig med stor ro. De sjekker henne grundig flere ganger om dagen, men går sammen med henne hele tiden. Hun er nå på dag 3 i løpetiden, så mest sannsynlig reiser vi til Danmark om en drøy ukes tid. Jeg kommer til å ta blodprøve av henne mot slutten av uken for å sjekke progesteronnivået, slik at jeg forhåpentligvis er i Danmark når hun står. Jeg vil tro at de firbente her også vil hjelpe til med å fortelle meg når det begynner å nærme seg, men på den annen side stoler jeg ikke mye på deres kunnskaper. Jeg oppdaget løpetiden et halvt døgn før dem, og Spiff var jo superklar for Rikke selv da det stoppet opp sist.

Jeg krysser fingre, tær, armer og ben for at dette går som planlagt. Hvis det gjør det, blir det valper den nest siste uken i mars, og de vil være leveringsklare til 17. mai. Dette blir altfor spennende for meg!


Rikke


torsdag 3. januar 2013

Velkommen, 2013!

Tiden raser av sted og plutselig er det januar og nytt år. Jeg skulle ha gitt mye for å spole tiden tilbake noen måneder og satt den på pause, for det er fremdeles ubeskrivelig trist og tomt uten Cisco. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på ham – mange ganger – og det er hele tiden en som mangler. Når man har flere hunder skulle man kanskje tro at det ikke merkes så godt at en er borte, spesielt ikke når jeg har hunder som ikke gjør så mye annet enn å bytte liggeplass og drikke vann når de er inne, men det merkes altså. Veldig.

Et sårt farvel. 
2012 var et år preget av venting; først på løpetid som kom såpass sent at valpeplanene måtte utsettes pga. ferietur som var bestilt for lenge siden, deretter var det nesten fire måneders venting på å overta huset som jeg endelig fant og fikk kjøpt – og jeg som trodde jeg kom til å være låst til blokkleiligheten for all fremtid! Det var også et år med kontraster; den ubeskrivelige gleden da jeg vant budrunden på drømmestedet, og den bunnløse sorgen over å miste min aller beste venn gjennom så mange år. I tillegg mistet vi jo Mascot i slutten av 2011, så den sorgen hang igjen i starten av 2012. Det ble ikke mange utstillinger eller konkurranser i løpet av året, og heller ikke særlig gode resultater å skryte av. Spiff debuterte i eliteklassen i lydighet med noe bra og noen nuller, og ellers gikk han en ganske bra working test i åpen klasse under Flatmesterskapet. Rikke debuterte i klasse II lydighet da hun var innbilt drektig, noe som ga utslag i ting som aldri har skjedd verken før eller siden, og hun debuterte også på working test og på jaktprøve med litt vekslende hell. Den jaktprøven var litt i tidligste laget for en hund som ikke har svømt så mye i sitt liv, så hun strevde altfor lenge med å komme uti vannet på den første apporten, og dermed fikk vi ikke fortsette. Noen uker etterpå hoppet hun uti vann på eget initiativ uten påvirking, så dette bør ikke bli noe problem neste gang vi prøver oss. Spiff og Rikke var på utstilling på Flatmesterskapet, og da var det Rikke som trakk det lengste strået. Mens Spiff fikk en ren excellent, vant like godt Rikke hele åpen klasse med CK og ble 2. beste tispe med CERT. Det var et høyst uventet resultat, og mye morsommere enn jeg hadde gjettet at det ville være på forhånd. Men nå hadde jeg aldri kommet til å gjette på et så bra resultat.

Flatmesterskapet 2012 ble en hyggelig affære for kennel Work of Time. Rikke gjorde det altså veldig bra i utstillingsringen, mens halvsøster Indie, også Spiffs niese, like godt ble flatmester unghund. Det må legges til at Rikkes flinke halvsøstre Indie og Molly i løpet av året har fått opprykk til AK jakt og elite lydighet, og de er ikke engang 2,5 år gamle! Dyktige hunder og førere!
2012 var også et år med flere nye tilskudd til flokken. I juli fikk jeg min første katt: huskatten Caselle (uttales rett frem, altså med tre stavelser), som jeg falt pladask for da jeg så bilde av henne som kattunge. Hun er fremdeles en pen pus med masse, masse pels, nydelige farger og en voldsom appetitt, så for første gang i mitt liv, har jeg et kjæledyr som er skikkelig feit! Jeg er allergisk mot feite dyr, så nå blir det slutt på fri tilgang på mat for henne! Hun er nå litt over 8 måneder gammel og er en litt sammensatt katt. Hun er mest kosete når jeg skal sove, men da kan hun gjerne hoppe opp i sengen min og male og male og male. Når jeg går mot henne, løper hun stort sett vekk, men når jeg først løfter henne opp, kan jeg gjøre nesten hva som helst med henne. Hun fanget sin første mus etter en drøy uke i huset, så det virker som om jaktegenskapene er på plass. Det virker som om tvangskosing gjør at hun etterpå velger å ta litt mer kontakt, så da får jeg fortsette med det. Håndteringen må uansett vedlikeholdes slik at hun lar seg stelle.

Dette bildet ble tatt for et par måneder siden, så hun er enda feitere nå og har mye mer pels. 
I november kjøpte jeg Lynx. Fristelsen til å anskaffe norsk skogkatt ble altfor stor, så etter et besøk hos en oppdretter som hadde ca. 20 voksne katter hjemme samt tre kull med kattunger, var det ingen vei tilbake – kattene var knallfine og tillitsfulle, alle sammen. En drøy uke senere var Lynx på plass, og han har okkupert en stor plass i hjertet mitt. Frem til jeg møtte ham, minnes jeg at jeg sa at jeg aldri tror jeg kan bli like glad i en katt som i en hund. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Lynx er ekstremt kosete, selvsikker, nysgjerrig, leken, rampete og vakker – han er en katt for hundemennesker! Han kommer meg gjerne løpende i møte og er mye mer aktiv i sin kontakt med meg, enn Caselle noen gang har vært. Mens Caselle gjemmer seg når jeg starter støvsugeren, sitter Lynx og ser på. Lynx har foreløpig vært ute tre ganger – to av dem uten at jeg visste om det før jeg oppdaget at han var borte. Han gleder seg nok derfor til han blir kastrert om noen uker, slik at han kan bli utekatt på ordentlig.

Lynx og Caselle har blitt veldig gode venner. Caselle brukte en drøy uke med å knurre og frese før hun skjønte at det er hyggelig med en pusekattkompis. 
En uke etter at Lynx kom i hus, fikk vi enda et nytt flokkmedlem: mellompuddelen Seven. Jepp, han er den 7. hunden i flokken, derfor navnet. Han var bestilt lenge før moren hans fikk løpetid, så han var en etterlengtet liten fyr. Seven er fra samme kennel som Mascot, og de har til og med en felles bestemor/tipp-tipp-oldemor, eller hvordan det nå var igjen. Og det til tross for at Mascot var dvergpuddel og Seven er mellompuddel – sånn er det når høyden avgjør den endelige «rasen». Seven er et deleieprosjekt mellom mamma og meg. Dvs. at han bor hos mamma til daglig, men er registrert på meg. Jeg vil ta ham med på noen utstillinger for å finne ut hvordan det er å stille ut puddel, samtidig som jeg har lyst til å gå noen LP-konkurranser med ham – hvis mamma gjør hjemmeleksene sine, vel å merke. Han kommer til å være ofte på besøk her hos oss, spesielt nå i starten som han ikke kan være hjemme alene så lenge om gangen. Seven er så langt en vakker liten fyr med stor selvtillit; han er matglad, leken og en skikkelig bølle. Det er mulig han må på brat camp til meg en litt lengre periode, for jeg hører rykter om at han ikke oppfører seg så pent om dagen. Hos meg bøller han med Lynx og leker med Rikke, mens Casir og Spiff overser ham så godt de kan, merkelig nok. Spiff pleier nemlig å elske valper, men han har overhodet ingen interesse av Seven. Caselle stikker unna så fort hun ser ham, og tøflene mine er steindøde opptil flere ganger etter Sevens behandling av dem.

Her er Seven 9,5 uke gammel – og fremdeles bare en herlig liten valp. 

I år har jeg foreløpig ikke lagt andre planer enn at Rikke må få løpetid snart. Hun er allerede på overtid, og ikke bare det – hun lurte både Spiff, meg og en veterinær til å tro at hun hadde fått løpetid like før jul, så vi tok to progesteronprøver som begge viste at her har det ikke skjedd en damn shit. Den vetererinæren jeg vanligvis bruker fortalte at det ikke er uvanlig at de starter østrogenproduksjonen, som gjør at hannhundene reagerer og at de begynner å blø, og så stopper det bare opp igjen. Det var en dag med noen bloddråper og to-tre dager der Spiff prøvde å overbevise Rikke om at han var kjekkest i verden, og så var alt tilbake til normalt igjen. Vi er noen som venter fælt på denne løpetiden nå, men det er jo ikke annet å gjøre enn å vente (jeg begynner å få god trening på det) og håpe at den kommer om ikke så altfor lenge. Vårvalper hadde passet helt perfekt og jeg klør i fingrene etter å komme i gang både med sosialiseringen, håndteringen og miljøtreningen av hele kullet, for ikke å snakke om å få en uferdig leireklump jeg skal gjøre mitt beste for å forme akkurat slik jeg vil ha den. Måtte alt gå som planlagt ... *krysser fingrene*

I går skulle jeg bare levere kameraet mitt på service, for jeg synes det har begynt å fokusere litt dårlig i tillegg til at laderen ikke lenger fungerte, men ettersom kameraet er godt brukt og begynner å bli gammelt (jeg kjøpte det brukt til en billig penge), ble jeg anbefalt ikke å legge noe særlig penger i det. I stedet reiste jeg hjem med et flunkende nytt Canon EOS 7D, så i dag måtte hundene hente fasandummy slik at jeg fikk tatt noen bilder. Da er det veldig greit bare å kunne gå ut porten hjemme – som jeg elsker å bo på landet! Her er dagens resultat:


Spiff. Jeg tenker fremdeles på ham som unghunden min, men nå er han snart 8 år gammel, så det er vel på tide å innse at han faktisk ikke er så ung som han og jeg tror at han er. 

Søte, lille Rikke som må få løpetid snart! Hun syntes for øvrig at fasandummyen var like kul som kanin- og rådyrdummyene. Hun er en morsom hund å trene med og veldig konsentrert. 

Om jeg synes det er rart at Spiff snart blir 8 år, er det enda rarere å tenke på at barnslige Casir blir 10 år neste måned!

Når vi snakker om barnslig ... Det er altså Casir igjen. 
Julen er koselig, men nå er den over, så Casir begynte å fjerne juletrepynten i dag. 

Godt nytt år, alle sammen!