søndag 27. september 2015

3. AK på jaktprøve NRK avd. Oslo

Vår egen avdeling hadde i år skaffet en supert sted å avholde årets jaktprøve, nemlig Krokhol Golfklubbs område like ved Siggerud. Etter forrige prøves nedtur på feltet med etterfølgende analyser av hva det var som gikk galt, hadde jeg kun ett mål: jobbe med det mentale for egen del. Disse konkurransenervene er en dårlig kombinasjon med en veldig førermyk og følsom hund, og jeg er ganske overbevist om at det er det som har vært årsaken til at Swim har falt sammen på feltet på flere av prøvene i år.

På vei ut til prøveområdet i morgendis.
Dagen opprant med et fantastisk høstvær. Litt vel kaldt på morgenen når man ikke hadde tenkt på at stillongs og lue burde finnes frem igjen, men bare sola fikk varmet litt, ble det etter hvert en nydelig dag i solen. Det var en relativt lang og omfattende prøve. Vi startet med å gå fot ved siden av makkerhunden etter skytter over en eng. Halvveis stoppet skytter opp, skjøt to ganger mot skogen, og fortsatte så videre. Fremme ved noen trær skulle Swim og jeg gå i skjul og vente mens makkerhunden fikk sin dirigering. Da den var inne, ble det lagt ut ny kanin til samme sted, så ble vi tatt frem og skulle gjøre samme oppgave.

Swim løp nesten helt frem til knausen der kaninen lå, en ganske lang dirigering over en stor vanndam og over enga og inn i skogen, men vred inn til høyre akkurat for tidlig. Det var vanskelig å få ham opp på knausen, og det var også lett å miste ham. Etter litt vel mye styr, kom han endelig opp dit han skulle og kaninen kom raskt hjem.

Deretter skulle vi stå og vente i skjul igjen mens makkerhunden fikk en dobbeltmarkering og en ny dirigering. Da han var ferdig, var det vår tur igjen. Dobbeltmarkeringen var lang, men i lettløpt terreng. Det var en dobbeltmarkering på linje inn mellom noen trær og kaster flyttet seg litt lengre ut mellom kastene. Swim markerte begge to veldig godt. Skytter sto vel mer eller mindre på samme sted før det ble skutt til venstre. Ved en klynge med trær var det en ny dirigering som skulle inn. Swim pleier ikke å ha problemer med forstyrrelser på dirigeringer, men akkurat da trakk nok både skytter og stedet dobbeltmarkeringene hadde gått, litt vel mye. Mulig jeg skulle ha vinklet ham litt mer mot venstre da jeg stilte ham opp, men jeg ville ikke miste ham inn i skogen heller. Swim dro i hvert fall mot høyre bare etter noen få meter og syntes det var vanskelig å forstå at han skulle mot venstre. Men stopplydig var han, i det minste. Da jeg endelig fikk ham til å skifte retning, dro han selvsagt for langt inn mot skogen, og jeg måtte igjen dirigere noen ganger før jeg fikk ham dit jeg ville. Og det var vel omtrent der 1. premien vår røyk.

Da den var inne, gikk vi bak skytter og makkerhunden inn i skogen. Makkerhunden fikk et skudd mot et nærsøk inn til venstre. Da den var inne, byttet vi plass og gikk videre. Etter noen meter fikk Swim skudd mot sitt nærsøksområde inn til høyre. Det løste han bra.

Swim på vei hjem med vanndirigeringen. 


Så gikk vi lengre inn i skogen, ned en veldig bratt skrent og kom ut på en myr ved et vann. Der skulle vi ha et feltsøk ved siden av vannet i veldig våt myr. Hundene løp nærmest i vann flere steder. Det var kun ender på søket. Da hundene hadde fått inn et par ender hver, skulle makkerhunden ha inn sin vanndirigering. Husker ikke om han også fikk vannmarkeringen sin da, men i hvert fall hentet Swim et par ender til. Et par ganger stoppet han opp og tittet litt småskremt mot en medhjelper som satt i skogen, men jeg fløytet på ham, og han begynte umiddelbart å søke videre og fant raskt en and, og det var veldig godt å se at han så raskt kom seg ut av det.


Swim og Petra slapper av etter at prøven var ferdig. 
Swim avsluttet med å få en vannmarkering han løste helt nydelig, og deretter skulle han sendes over vannet. Det ble vanskelig for ham, både fordi det trakk mot der vannmarkeringen hadde gått og fordi skytter sto på samme sted som for markeringen (til høyre for oss og nesten litt bak oss), slik at skuddet fungerte mer som en forstyrrelse enn hjelp til å få ham over vannet. Etter mye om og men fikk jeg ham til slutt over. Resultatet ble en 3. AK pga. de omstendelige dirigeringene, men han fikk i hvert fall vist at han markerte godt, var spontan på alt vilt, gikk bra fot, oppførte seg pent og rolig, at han gjorde et godt feltsøk og at han var stopplydig. Er det ikke det ene, så er det det andre …

søndag 13. september 2015

Jaktprøve på Næra

Så prøvde Swim og jeg oss på jaktprøve igjen, og det gikk jo veldig bra lenge. Stedet var Næra (NRK avd. Gjøvik/Lillehammer), været var vått og humøret på topp.

Prøven er i gang!

Vi gikk i par med en jaktlab på samme alder som Swim, og de to gjorde faktisk mye likt. Vi startet med en jaktsti på en myr. Makkerhunden startet med å gå først og fikk en markering. Deretter byttet vi plass og gikk videre, slik at Swim fikk en markering. Nytt plassbytte og det samme gjentok seg. Da Swim var på vei hjem med en due, fikk makkerhunden skudd mot det som skulle være dirigeringen. Da den var inne, fikk makkerhunden en markering med skudd på vei hjem, og så var det Swim som skulle ha inn sin dirigering, som lå på samme sted, men skulle sendes til fra en annen vinkel. Swim løste markeringene fint og var som vanlig rolig rundt bena. På dirigeringen dro han mot høyre et par ganger, men var stopplydig, så den var helt innafor.

Swim er rolig og oppmerksom i skuddsituasjonene. 

Deretter skulle Swim ha to dobbeltmarkeringer på vann. Kaster flyttet seg et stykke mellom de to kastene. Vi sto kanskje 20–30 meter fra vannkanten og begge endene landet ute av syne for meg. Jeg sendte Swim på den sist kastede, men uten at jeg så det, hadde han jobbet seg tilbake til den først kastede, så da jeg sendte ham på nr. 2, måtte dommeren fortelle meg at den hadde han allerede hentet … Jeg fikk dermed beskjed om å kalle hjem og sende på nytt, men da holdt Swim seg på land for lenge og dro for langt ut før han måtte jobbe seg hjem igjen. Dommeren var veldig sympatisk og sa at nå er vi på jakt, så gå nærmere slik at du kan hjelpe ham. Jeg fikk dermed dirigert ham ut til anda til slutt, men det ble jo ganske omstendelig. Pussig nok gjorde makkerhunden nesten det samme. På vei hjem fikk makkerhunden skudd til sin vanndirigering, deretter skulle makkerhunden ha inn sine dobbeltmarkeringer, før Swim fikk sitt skudd og skulle ha inn sin vanndirigering. Den gikk ok. Han dro litt langt mot høyre, men var stopplydig og jeg fikk ham litt lengre mot venstre enn han hadde tenkt, selv om jeg gjerne skulle hatt ham litt mer den veien jeg pekte. Da han kom på land, brukte han vinden godt og hentet raskt anda.

Swim på vei inn med en due. 

Skuddet til makkerhundens dirigering går, så da er det naturlig å ta en kikk.

Så gikk vi fot til feltet, og der ble det stopp på begge to. Og vi som gikk inn og hadde planer om 1. premier! Swim ble tydelig satt ut av noe og løp over hele feltet uten egentlig å jobbe. Han vegret muligens en kanin, uten at dommeren eller jeg så det, men stoppet helt opp ved en due. Han var tydelig trykket, men hva han reagerte på, vet jeg ikke. Det kan ha vært at jeg var nervøs da jeg sendte ham og dermed fortalte ham at «her ute er det noe skummelt», eller det kan ha vært noen lukter han reagerte på, viltet, andre hunder som har gått der, noen lyder, settingen eller at han rett og slett ikke er 100 % sikker på hva et feltsøk egentlig er – jeg vet virkelig ikke. Sannsynligvis en kombinasjon av flere ting. Men dommeren var bare fantastisk, for han gikk ut til dua, ba meg kalle inn Swim, kastet dua og ba meg sende ham. Swim spurtet ut, hentet dua og kom enda raskere hjem igjen, så det var helt tydelig at hun syntes noe var skummelt, men jeg er så glad for at dommeren gjorde som han gjorde!

Swim skal straks levere dua til undertegnede. 

På den åpne kritikken sa dommeren at Swim gikk «jättefint» lenge, og at han viste gode jaktlige egenskaper. At han tok dua som dommeren kastet på feltet, syntes han var bra, for han så også at Swim falt sammen. Men som han sa: «Det skal ikke mye til før jaktlysta tar over igjen.»

Swim skal sendes på landdirigeringen og eieren ser veldig streng ut, synes jeg!

Anda ble funnet og levert. 

Jeg synes selvsagt det er utrolig kjipt at det er det mentale som brister på feltet, og det har jo for så vidt vært samme greia i større eller mindre grad på hver prøve i år. Ettersom han tar alt vilt på trening, også det som er ganske guffent, og han også tar alt vilt på markeringer og dirigeringer på prøver, er det jo ikke viltet i seg selv som er et problem. Det er nok noe på feltet som blir vanskelig for Swim å takle på et vis. Jeg vet at Swim ikke er verdens tøffeste, men jeg opplever ham overhodet ikke som svak mentalt i hverdagen, ei heller under trening, og på MH-en i april, avreagerte han veldig godt på alle momenter. Jeg håper og tror derfor at Swim bare trenger litt tid på seg til å bli moden. Det er jo noen hunder som kan reagere litt rart i denne alderen, selv om det liksom ikke skal være noen «spøkelsesalder» så sent, men faktisk kjenner jeg til en del som allikevel har reagert på lignende måter. Og faktisk hadde Spiff også en periode da han var nesten 3 år hvor han plutselig kunne reagere på at jeg hadde foten min på en stol eller andre helt naturlige ting. Da kunne han plutselig bjeffe og løpe mot meg. Swim gjorde det samme da han så speilbildet mitt i vinduet en kveld, og plutselig reagerte han også på et barn som gikk litt rart mot ham for et par uker siden, så jo mer jeg tenker over dette, jo mer tror jeg på at Swim bare er inne i en siste skrullete periode. Flatter er ofte sent modne og han er jo bare straks 2,5 år. Jeg snakket også med en annen på jaktprøven som har flat, og han opplevde faktisk det samme med sin flat fra den var 2,5 til 3 år gammel. Han fortalte at den alltid gikk bra frem til feltet, men der ble den skremt, og det skjedde aldri etter at den var 3 år gammel.

Vi er påmeldt et par prøver til i høst, men jeg er usikker på om jeg kommer til å stille. I fjor gikk Swim fra å se spøkelser i feltet til å få 1. BK m/HP i løpet av to uker, så det er ikke godt å vite om jeg bare bør gi ham mer tid og prøve igjen neste sesong, eller om jeg bare skal gå på de prøvene vi kommer med på og ta det som trening. Jeg må tenke litt til på det. Det jeg i hvert fall er fornøyd med på de prøvene vi har gått, er at Swim har vist at alt utenom felt takler han veldig bra. Han er lydig, rolig, markerer stort sett bra og er veldig behagelig og gå med. Jeg føler meg rett og slett helt trygg på at han er ved siden av meg og jeg føler at vi er et team. I kritikken fra denne prøven har dommeren skrevet at Swim «oppfører seg trivligt og følger sin fører på et bra sett», «samarbeider på et trivligt vis» og har en «hedrande opptreden».

Det ser altså dårlig ut for sesongens mål, som var 2 x 1. AK, og dette kun pga. disse dumme feltene. Ja til prøver uten felt! ;)

Alle bildene er tatt av Nina Jørgensen. Veldig moro å ha bilder av seg selv og hunden, for en gangs skyld!


tirsdag 8. september 2015

Swim nr. 2 i jaktcupen 2015

Så var vi kommet til årets siste jaktcup i avdeling Oslo. Med unntak av en cupkveld, der Swim og jeg heller ble med på en trening med levende fugl som forstyrrelser, har vi deltatt alle gangene. 5 av 7 poster var tellende. http://retrieverklubb.no/oslo/index.cfm?id=419871

Vi startet med å få 20 poeng og bli dommerens favoritt på årets første post i mars. Sitt og bli + fot var oppgaven, og Swim hadde visstnok dagens beste fot.

Swim med koppen han fikk på post 1.


På post 2 var det dirigering. Der var jeg veldig fornøyd med Swim. Han løste oppgavene mye bedre enn forventet, og hadde en snorrett linje ut til en skjult dirigering m/forstyrrelse. Veldig fornøyd eier og 17 poeng.

Post 3 var markering/terrengskifte, og den gikk vi dessverre glipp av. Skulle gjerne ha vært med på den, for Swim er som oftest god på markeringer.

Post 4 var utsignal. Det var en relativt vanskelig post der man skulle sende hunden ut til et punkt rett frem. Der skulle hunden stoppes. Så ble det skutt og kastet en forstyrrelse foran og til siden for hunden, som den ikke skulle hente. Deretter skulle man sende hunden videre ut til en skjult dirigering. Swim måtte stoppes en gang fra å ta forstyrrelsen og trengte litt hjelp for å komme helt ut til dirigeringen, men jeg er egentlig fornøyd med at han løste oppgaven. 12 poeng på den.

Post 5 var siste post før sommeren: feltsøk. Alle dummyene var merket med poeng, så det var altså om å gjøre at hunden hentet flest mulig dummyer og i hvert fall aller helst de med høyest poeng. Litt flaks, måtte man altså ha der. Swim kom hjem med en dummy uten poeng på, og den hadde nok ligget der en god stund, for den veide et tonn! Men Swim gjorde en bra jobb og fikk inn 13 poeng. Kun en annen hund fikk like mange poeng, så akkurat på den posten var 13 poeng veldig bra.

Post 6 var minne, og den har jeg jo allerede skrevet litt om her. Kort fortalt et par markeringer + en forstyrrelse, og den først kastede dummyen skulle inn til slutt. Swim var flink og fikk 20 poeng på den.

Post 7, og årets siste post, var vannarbeid. Her gikk vi tre og tre hunder. Det startet med en walkup der det ble kastet en dummy bak linja, slik at vi måtte snu oss. Deretter gikk vi videre. Nytt kast langt ut på vann, der hundene nok ikke så, men bare hørte plasket pga. høy vegetasjon. Deretter nytt kast opp på jordet. Hund nr. 1 skulle først hente den på vannet, deretter den på jordet og til slutt den først kastede. Når alt var inne, rullerte vi, gikk videre og gjentok prosedyren. Swim var sistemann ut, så han måtte se 9 kast, hvor 6 ble hentet, før det var hans tur. Men det tok han heldigvis med stor ro, og sine egne apporter hadde han full kontroll på. 20 poeng på den.

Totalt endte Swim på 90 poeng og ble nr. 2, kun 2 poeng bak vinneren. Morsomt, selv om dette først og fremst er sosialt og en fin trening. Og dessuten gikk det mye bedre enn jeg hadde trodd, ettersom jeg tenkte at multeklassen ville bli i vanskeligste laget for Swim, men allikevel fin trening til AK.


Swim er fornøyd med egen innsats. 

onsdag 2. september 2015

Flom og oppdateringer

Bloggen har igjen ligget i brakk, og jeg har kommet frem til at den nå skal prøves ut som en blogg og hjemmeside i ett. Bloggen kommer i hovedsak til å benyttes til nyheter og den gamle hjemmesiden fjernes. Jeg har nå skrevet noen innlegg som jeg har tilbakedatert til når det har skjedd, sånn cirka, slik at det viktigste som har skjedd siden sist, hvis man kan kalle dette hunderiet for viktig, nå skal være mer eller mindre dekket.

I dag er det flom på store deler av Østlandet, og vi er faktisk innesperret. Veien har blitt til en stor elv, og i skogen har stier blitt til bekker og bekker til elver. På dagens tur gikk Rikke uti den bekken vi alltid krysser når vi går den runden vi gikk, og det kunne ha gått skikkelig galt. Hun ble dratt med nedover, men etter ca. 5-10 meter klarte hun å kare seg i land på den andre siden. Men hun måtte jo tilbake igjen, og det å finne et trygt sted å gå over, viste seg å være umulig. Etter et par forsøk gikk det heldigvis bra. Hun ble dratt med noen meter denne gangen også, men kom seg i land på riktig side. Skremmende!


Mor og sønn.

Gøy for de firbente. 

Det er vel sånn ca. 150 meter med vei som er under vann. 

Hit, men ikke lenger!

Swim syntes dette var spennende. Her var ikke vannmassene så store at det var fare for å bli tatt av strømmen, men den andre bekken, var faktisk veldig skummel nå. 

Normalt er dette en liten bekk som noen ganger tørker nesten helt ut. 

Her er det normalt en liten bekk.

Dette er veien inn til meg. Jammen glad jeg bor på en bakketopp og ikke nedi dumpa her!

Ikke ofte man kan svømme på veien!