fredag 21. februar 2014

Minivalpetreff ved 11 måneder

Om to dager er valpene 11 måneder gamle. Valper er kanskje ikke helt den rette betegnelsen lenger, men de vil alltid være valpene «mine». For litt siden prøvde jeg å invitere alle valpene her på Østlandet til et valpetreff en helg, men det var lettere sagt enn gjort. Så hvem hadde trodd at en melding sendt på søndag kunne føre til at alle sammen klarte å få til en tur i skogen torsdag formiddag! Takk for at dere kom, alle sammen. Det var veldig hyggelig å se hele gjengen samlet igjen. Vi gikk en god time i skogen med Rikke, fire av hennes fem avkom, «onkel» Casir og en blandingsvalp på fire måneder som jeg passer for øyeblikket.

Casper bor som kjent litt langt unna, men jeg har fått noen bilder av ham som jeg får lov til å legge ut i bloggen. Tusen takk! De ble tatt da han var ca. 10 månder gammel:

Casper har begynt å like buret sitt. 

 
Casper smiler pent!

Jeg får jo også de jevnlige Dennis-mailene, og jeg får lov til å legge ut bildene derfra også:

Dennis på skitur. 

Jeg tok ikke så mange bilder i går, men jeg fikk i hvert fall tatt hodebilder av gjengen og et bilde av alle samlet. En ting er i hvert fall sikkert: Disse søsknene ligner ikke spesielt mye på hverandre! 

Her er de i den rekkefølgen de ble født. Fra venstre: Mamma Rikke, Dennis, så skulle Casper ha vært her, deretter Indy, Nella og Swim. 
Så langt er tilbakemeldingene fremdeles gode. Det virker som en sosial og trivelig gjeng. Noen av dem har et par hundesenger på samvittigheten, og Swim kan også anbefale handsfree til mobil. Felles for dem er at de ser ut til å elske å jobbe og at de også krever det med tanke på energinivået og oppfinnsomhet i heimen. Dennis er veldig glad i vann, noe Swim ironisk nok ikke viser særlig interesse for ennå. Både Dennis og Nella har fått være med på skiturer og ser ut til å vise gode takter i løypa. Både Nella og Indy er påmeldt introkurs i jakt gjennom Retrieverklubben, mens Casper kanskje skal på agilitykurs og apellmerkekurs denne våren. Indy og Nella skal sannsynligvis også delta på jaktcupen begge to. Det skal sannsynligvis Swim også. Han skal også etter planen delta på Flatmesterskapet, Retriever Challenge og Mesterskapshelgen til sommmeren og høsten, men om han ikke er moden for det når den tid kommer, trekker vi oss bare. Målet er også en 1. BK til høsten. Og kanskje en lydighetskonkurranse snart. Så langt viser han veldig gode takter på fellesdekk, og det lover bra. Jeg vil ha ham helt trygg i den øvelsen før vi prøver oss. Fremdeles er han veldig rolig, men allikevel skikkelig på når vi trener, og han er i sitt ess når han får apportere. Han plukker hva som helst bare jeg peker, så jeg satser på at viltbiten ikke plutselig skal bli et problem. 

Jeg synes det er skikkelig moro å følge denne gjengen, og det aller viktigste for meg er at de fungerer i hverdagen med et herlig gemytt og at de holder seg friske. Måtte det vare! Men det er selvsagt ekstra moro hvis de i tillegg viser seg å ha gode retrieveregenskaper. Takk for at dere oppdaterer meg, kommer på besøk og tar så godt vare på gjengen, alle sammen! Her er hodebildene:

Først Rikke, den snille mammaen. 
Gladgutten Dennis! Han er en skikkelig godgutt med masse futt. Litt voldsom og klønete til tider, dermed har han altså noen fortenner i manko i overkjeven. 


Gode Indy med det litt skjeve blikket etter skaden hun fikk da hun var valp. Hun er et arbeidsjern. Foreløpig litt bøllete når det kommer til apporteringen, så det må nok litt målrettet jobbing til å for å få løst det, men til gjengjeld veldig fokusert og konsentrert på lydighetstrening. 


«Nydelige Nella», som sms-er og facebookmeldinger fra Trine pleier å starte med. Men ja, jeg er enig! Et skikkelig arbeidsjern dette også, og de har allerede kommet langt med apporteringen nesten helt på egenhånd! Og hun er en skikkelig god turkompis, blir jeg fortalt.


Swim, som foreløpig ikke lever opp til daglignavnet sitt, men stamtavlenavnet forsvarer han til fullt: Han er rimelig «awesome», om jeg kan si det selv. Han er ikke verdens vakreste flat, men pen nok til mitt bruk. Og kjempemorsom å trene med.