lørdag 30. april 2011

Påsken 2011

Jeg har visst sluntret unna bloggingen i det siste, men skal prøve å ta meg sammen igjen. :) Det har jo vært påskeferie, og den må nevnes. I år ble det av forskjellige grunner ingen tur på fjellet. En av grunnene var at påsken var så sen i år at det faktisk fristet mer å åpne hytta på Hisøy. Det ble jo ikke akkurat noen påskestemning uten skiturer, Kvikk Lunsj og appelsiner, men for en fantastisk fin påske det ble allikevel! Våren hadde kommet enda lenger enn her hjemme, vi hadde strålende sol hver dag bortsett fra den kvelden vi kom og tåka lå tykk (tror faktisk aldri jeg har sett så tykk tåke noen gang der nede) og det var bare herlig å kjenne sjølukta igjen. Jeg elsker det stedet og gleder meg allerede til vi skal dit neste gang. Det er balsam for sjelen å tilbringe noen dager der. Sånn bortsett fra turer med hundene og litt LP-trening, ble det en skikkelig avslappende liten ferie med soling, lesing, Yatzy-spilling, god mat, god vin og faktisk strikking (!). Jeg har nemlig fått meg en ny hobby og resultatet blir nok publisert i bloggen når det er ferdig. ;)

Som alltid: Ingen ordentlig blogg uten bilder, så her kommer noen bilder fra en litt mer sommerlig variant av påsken enn normalt.

To sjeler, en tanke.

Teamwork.

Casir har funnet verdens fineste pinne.

Casir sørger for at Cisco får vasket ørene sine. Det klarer han naturlig nok ikke uten hjelp.

Utsikt fra hytta.

Det ble grønnere for hver dag vi var der.

Casir sørger for å servere meg Fanta Zero.
Mascot viser de andre gutta hvordan man skal gå over bekken uten å bli gjørmete på bena.

Cisco har ingen planer om å bade, Casir har litt lyst til å bade og Spiff kan nesten ikke vente med å få lov til å bade.

Cisco ble 12 år 26. april og dette bildet ble tatt tre dager før.

Badenymfen Spiff.

Casir.

Verdens vakreste Cisco.

Favorittflokken min.

fredag 15. april 2011

Nytt kamera

Den siste tiden har kameraet mitt ikke lenger vært til å stole på. Jeg har merket at det ikke alltid har fungert som det skal. Den siste uken har det blitt enda verre. Noen ganger får jeg ikke skrudd det på, så går det greit, og så er det plutselig helt dødt igjen. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at jeg har hatt det i flere år og brukt det veldig mye, og da jeg kjøpte det, var det allerede et par år gammelt og mye brukt. Disse kameraene er jo ikke laget for å vare i evigheter. Ikke er det mye verdt lenger heller, så jeg føler at det er bortkastet å sende det på service for å se om noe kan gjøres, så da bestemte jeg meg for å skaffe et nytt. Ettersom jeg ikke akkurat hadde mange tusen liggende og slenge, kjøpte jeg et brukt kamerahus denne gangen også. Det er pent brukt og jeg fikk med kvittering inkludert garanti og superforsikring som fremdeles ikke har gått ut, så da satser jeg på at dette skal holde noen år og gi meg masse glede. Et liv uten kamera er som et liv uten mening – eller noe sånt. ;)

Jeg holder meg til Canon og har gått fra 350D til 40D. En av grunnene til at jeg valgte dette kameraet, sånn bortsett fra prisen, er at det tar ca. 6,5 bilder pr. sekund, i motsetning til 3 bilder pr. sekund som det gamle. Med tanke på at jeg tar veldig mye actionbilder, vil jeg merke stor forskjell her. I tillegg skal det også være et vesentlig bedre kamera enn mitt gamle, så jeg vil tro at dette dekker mine behov. Sånn bortsett fra hunder, er jo fotografering blitt min desidert største hobby.

Jeg kjøpte det i går og testet det bare litt inne i stua da jeg kom hjem, og her er noen av de første testbildene:

Bilde tatt inni stua uten blits kl. åtte på kvelden. 3200 ISO (det forrige kameraet gikk bare til 1600). Allerede her merker jeg altså stor forskjell. Det er forresten Casir som ligger og slapper av. 

Casir koser seg i sofaen. Synes bare uttrykket var litt søtt her. Her har jeg brukt blits.
I dag har jeg testet det enda mer. Vi møtte Tone med Todd og Augusta i Losby og gikk en runde med hundene. Jeg hadde håpet på sol og skikkelig fotovær, men dessverre var det overskyet. Sola prøvde å bryte gjennom skylaget, men tapte kampen. Selv om mye er likt med det gamle kameraet, er det også en del som er annerledes, så det tar nok litt tid før jeg blir helt vant til det, men jeg gleder meg veldig til å bli bedre kjent med det fremover. Altså vil jeg forhåpentligvis klare å ta bedre bilder etter hvert. Her er noen av bildene fra i dag (det går an å trykke på bildene for å se dem litt større):

Augusta synes at Spiff er litt innpåsliten. Cisco flørter for harde livet (noe han gjorde hele turen, så dette var Ciscos siste tur med tisper – han tar seg jo helt ut og skjønner ikke at kroppen ikke orker det lenger). 
Spiff er nesten på vei ut av bildet, men jeg er jo som kjent glad i litt action i form av hundespråk også, så det får gå.
Spiff har badet mens Todd sjekker temperaturen på vannet. 
Augusta.
Spiff får aldri nok av vann.
Casir flørter med Augusta.
Augusta syntes visst ikke at Casir var særlig sjarmerende. Sjekk Casirs uttrykk! :D (Husk at du kan trykke på bildet for å få det større.)
Spiff.

Todd.
Todd og Spiff.
Cisco fikk grovklippen før tur, og bad, føn og finklipp etter tur. Jeg valgte å barbere hele kroppen denne gangen. Ikke så pent, men veldig, veldig praktisk med tanke på at vi hver dag går i skog og mark og pelsen samler opp sand, kvister og borrer. Her ligger han til tørk før føn. 
 Cisco er ferdigklippet og ligger på saueskinnet i sofaen (som nå er dekket av laken og tepper, slik at den er hundevennlig). 

torsdag 14. april 2011

Spiff og Pøbel

På lørdag møtte vi Spiffs nevø Pøbel. Han er sønnen til Ella som i likhet med Tippi (Rikkes mamma) er Spiffs kullsøster. Pøbel er jo da også Rikkes fetter. Han har skutt i været siden vi sist så ham, så nå er han minst like høy som Spiff. :) Veldig moro å møte slekta. Her er noen bilder fra da de møttes. Solen hadde gått ned, så det var ikke best lys, derfor ingen superbilder denne gangen.

Spiff med de store ørene til venstre.
Pøbel er fire lange ben. ;)
Spiff nederst. Han legger seg gjerne ned når han leker med valper og unghunder. 
Spiff har mye hale og Pøbel er haleløs.
Fin Pøbel. 
Her er det Pøbel som legger seg. 
Litt ute av fokus, men jeg synes bare bildet symboliserte litt hvordan leken gikk for seg. Armer og ben!
Pøbel pøbler med onkel Spiff.
Pøbel forteller Spiff noe spennende.
Plutselig så pingle-Spiff ut som en kraftig kar. 
Jepp, Spiff har litt store ører. ;)

tirsdag 12. april 2011

Rikke og sånn

Nå begynner ting å falle litt på plass med tanke på valpeplanene til høsten/vinteren. Ikke det at jeg egentlig ønsker å tenke på vinter nå som våren har kommet for fullt og jeg bare nyter de lyse kveldene, fuglekvitter, solen som varmer og tanken på at vi har hele våren, sommeren og høsten foran oss, men jeg har i hvert fall tenkt å pare Rikke på første løpetid som ventes en eller annen gang etter sommeren, og det gleder jeg meg veldig til. Forhåpentligvis venter Rikke så lenge som mulig med å få løpetid, for aller helst vil jeg ha vårvalper, men det skal vel noe til. Det gikk 11 måneder fra første til andre løpetid, så gikk det bare 8 måneder til tredje. Det var i januar, så da er det jo litt vanskelig å vite nøyaktig når neste kommer.

Onkel Spiff leker med Rikke da hun var liten valp.


Kennelnavnsøknad er innsendt, Rikke er HD-røntget, øyelyst og gonioskopert uten anmerkninger, rabiesvaksiner er tatt (og forhåpentligvis får vi svar denne uken på at hun har nok antistoffer), hun er påmeldt utstilling og vi er i gang med LP-treninger og satser på debut før sommeren. Selvfølgelig skulle jeg gjerne ha sett mer av henne i forhold til jaktegenskapene, men jeg har i hvert fall hatt henne nok til å vite at hun innehar veldig mange av de egenskapene jeg ser etter i en flat. Jepp, ikke helt optimalt, det vet jeg. Uansett gleder jeg meg veldig til selv å beholde en valp etter Rikke og jeg håper og tror at Rikke kan gi noen fine avkom som i tillegg til å være supre turkompiser og familiemedlemmer også kan bli noen flotte treningskompiser i forskjellige grener. For å nevne noe av det jeg liker så godt med Rikke:
  • Hun er enkel og ukomplisert på alle måter i hverdagen. 
  • Hun er ivrig og lettlært når man trener med henne. 
  • Hun går overens med alt av andre hunder og andre dyr (bor sammen med katter, kaniner, høner, hester osv.) 
  • Hun er veldig lydig – går i bånd uten å trekke, kommer på innkalling og gjør det hun får beskjed om (og hun bor hos en førstegangs hundeeier som kun har gått et valpekurs hos meg). 
  • Hun er liten (ok, kanskje litt i minste laget, men med tanke på hvor store og tunge enkelte flatter er, ser jeg på det som en fordel). 
  • Hun har evnen til å slappe av når som helst og hvor som helst. 
  • Hun er i mine øyne blitt en pen tispe. 
  • Hun er rett og slett bare et elskelig vesen som må oppleves. :) 
Rikke fikk være med på veldig mye den måneden hun bodde hos meg. Båttur var en av tingene, derfor redningsvesten.


Blir jeg ikke fornøyd med valpene, kommer jeg heller ikke til å avle videre. Jeg har tenkt å beholde en hannhund hjemme, men har også planer om å sette ut en tispe på fôr. Så dersom du eller noen du vet om har lyst til å trene/konkurrere med en liten tispe, er det bare å kontakte meg. Jeg tror man får en veldig god avtale hos meg. :)

Finnes det noe nydeligere enn valper? Her er Rikke ca. 10 uker gammel.


I dag fikk jeg svar fra VetGen, så nå kan jeg trygt velge hannhund uavhengig av om den er fargetestet eller ikke. Rikke bærer nemlig ikke gult, men brunt – det bærer hun! :D Og det gjør jo ikke noe. Jeg har ikke noe høyt ønske om brune valper spesielt, for fargen er ikke akkurat det jeg synes er viktigst her i verden, men det gjør jo ingenting om det skulle komme noen brune valper dersom jeg ender opp med en hannhund som bærer brunt. Noen vil til og med kanskje synes at det hadde vært fint om Rikke får brune valper. Men da er jeg i hvert fall helt garantert at det ikke blir noen gule, og det er det som er det viktigste. Siden gult ikke er en godkjent farge på flat, er det jo en fordel om man kan unngå det og det er jo veldig enkelt når det er helt uproblematisk å fargeteste dem. Hvilken hannhund det blir, er fremdeles ikke bestemt, men jeg har en liste med kriterier. Et av dem er å bruke en hannhund fra linjer som ikke er mye brukt her i landet, så kan jeg i hvert fall gjøre noe for å prøve å bidra til at det genetiske mangfoldet øker. Jeg ser jo med bekymring på at de samme hannhundene går igjen i de fleste stamtavler – ikke bra … Og selvfølgelig er jeg ute etter en hund fra linjer som har noe å vise til jaktlig, men som også ser ut som en flat. Og aller viktist: Den må ha et herlig gemytt og være frisk. Enkelt å finne hannhund, sa du? Jeg har lett siden Rikke var valp …

Rikke er på valpetreff og får hente dummy. Rett ut, rett hjem, men med et alternativt grep på dummyen. ;)

fredag 8. april 2011

Her går det unna!

Denne uken har vi virkelig vært allsidige. Turer, LP-treninger, dummyene er funnet frem igjen etter en lang pause og jammen har ikke Spiff vært på utstillingstrening også! DET er lenge siden, det. Jeg har meldt på Spiff på årets Flatmesterskap (utstilling + working test) i pinsen og ettersom Aud Grete, som stiller ham mye bedre enn meg, forhåpentligvis er opptatt med nyfødte valper den helgen, blir jeg nødt til å stille Spiff selv. Med andre ord: Vi trenger trening med litt veiledning på det området! Spiff er vel det som kan kalles sparsomt vist med sine totalt 6 utstillinger på 6 år (alle med 1. premie og to ganger CK), og sist gang var på Flatmesterskapet for 2 år siden, så da hadde det jo vært litt hyggelig om han kunne vise seg fra sin beste side. Heeelt objektivt er han jo ganske vakker, men han løper så himla fort at jeg har store problemer med å holde meg fast i båndet der jeg henger og dingler etter ham. Han har kanskje litt for lange ben.

Onsdag kveld tok jeg altså med meg Spiff på utstillingtrening i Ekeberghallen for første gang. Det var Roger som styrte showet, og han er en utrolig behagelig og hyggelig instruktør, altså. Spiff synes det er veldig vanskelig å stå stille og jeg vet at han kan knekke litt i bakparten fordi han er så ivrig, men jeg tror han sto ganske bra mye av tiden. Halen stopper aldri, så sånn sett er han en drøm å stille. Han kan stå sånn og logre i flere timer i strekk, han. Løpingen gikk bedre enn forventet, men jeg ble allikevel hengende litt etter. Kanskje jeg skal skaffe meg stylter?

I går hentet jeg Rikke. Jeg tok henne med til veterinæren og fikk tatt blodprøve etter rabiesvaksinene hun tok i høst, så nå er det bare å krysse fingrene for at hun har dannet nok antistoffer. Vi skal jo forhåpentligvis en liten tur til utlandet på neste løpetid … Hun fikk en økt med LP og jeg DIGGER den hunden! :D Hun er helt herlig å gå med og så enkel på alle måter. Skulle gjerne hatt henne hjemme, for å si det sånn, men det er jo fint at jeg kan låne henne så ofte jeg vil. Etterpå tok jeg med meg alle fire på tur i Losby, deretter testet jeg henne på dummyer. Rett ut, rett hjem, men denne gangen slapp hun dummyen konsekvent 2 meter foran meg. Jeg tror det vil bli litt mye å ta tak i dette samtidig som jeg skal få henne klar til klasse I i lydighet i løpet av ikke så mange ukene, så jeg tror jeg har bestemt meg for å droppe working testen og heller fokusere fullt på LP, siden hun der har kommet mye lengre. Vanskelig, dette. Aller helst skulle jeg jo ha gått jaktprøver med henne, men siden jeg bruker en time tur/retur på å kjøre ut til henne og jeg har tre andre hunder som skal trenes, ser jeg at det er urealistisk å få til, dessverre. Men fôrverten har fått i oppgave å trene henne på å holde dummy hver dag nå, så jeg får se om det har blitt noe bedre til uken. Hun er jo i hvert fall god på fot, sitt og bli og innkalling, så det er «bare» markeringer på land og vann, avleveringer, dirigeringer, felt og fløytesignaler som må trenes på, i tilfelle.

Spiff og Casir fikk også en liten jakttreningsøkt i går. Casir kun for aktiviseringens del, for han er jo pensjonert fra jaktprøver, mens Spiff skal lære seg å bli like stopplydig som han var for noen år siden, og så skal han bli dirigerbar. Jeg følte at jeg fikk en fin økt i går og til slutt tok han absolutt alle signaler, men jeg må nok belage meg på mange slike økter fremover. Cisco fikk sine vanlige triks og styrkeøvelser, så da var alle fornøyde.

I dag har vi møtt Annette, Rikkes oppdretter, på Høvik. Det har vært så varmt og deilig, strålende sol, men en vanvittig vind! Det er sjelden det blåser sånn her. Trær har visst blåst overende flere steder, reklamebannere som hang på idrettsbanen der vi trente, løsnet, og mine kjegler til ruta forsvant 50 meter og den ene havnet til og med i et gjerde! Jeg kan vel i hvert fall trygt si at verken Rikke eller Spiff er miljøberørt, for det smalt nesten som pistolskudd innimellom, men de enset det ikke. Løv føyk forbi og vi måtte bare gi opp å bruke hinderet jeg hadde tatt med.

Kjegla mi!

Et slikt et løsnet også og traff meg i ryggen. Skvatt litt, ja.


Vi tok først en økt med halvsøsknene Rikke og Indie (8 måneder), deretter en økt med kullsøsknene Spiff og Tippi. Skikkelig familiedag, med andre ord. :) Rikke og Indie fikk alle øvelsene til klasse I, mens de eldste fikk ruta, apport m/dirigering, neseprøve og metall over et alternativt hinder bestående av planke, stolsekk og min boks med LP-stæsj. Tippi går jo i eliteklassen og det gjør forhåpentligvis Spiff etter hvert, så da ble det bare ruta som ble en ren klasse III-øvelse for Spiffs del. Jeg er veldig fornøyd med begge to! Rikke kan ikke stå under marsj og reiste seg etter 1,5 minutt på fellesdekken, men resten gikk fra veldig bra til helt greit. Hun er ivrig og opptatt av meg. Hun går veldig pent lineføring, men jeg er jo vant til mine gærninger, så jeg føler at hun ligger litt for langt bak og litt for langt fra meg. Sannheten er vel heller at mine ligger for langt frem og klenger litt. Spiff synes det er litt vanskelig å finne riktig plassering i ruta og synes også neseprøven er litt vanskelig, men han tok i det minste riktig pinne alle tre gangene. Det er bare noen få ganger jeg har trent med berørte pinner, men det har bare vært fordi jeg har trent mest alene, og han har ikke blitt satt ut av det. Apport m/dirigering synes derimot Spiff er piece of cake, mens metall over hinder var litt rart med det hinderet.

Merkelig hinder, synes Spiff.

Viktig å hoppe så høyt som man vanligvis hopper selv om dette hinderet var litt lavere!

Fine Tippi – Spiffs kullsøster og Rikkes mamma. Her viser hun kengurutrikset sitt. 

Etter treningen leverte jeg Rikke hos fôrverten før jeg fikk med min kjære mor og Mascot på en times tur i Losby, der noen (les: flatfjolsene) syntes det var en god idé å rulle seg på en fisk (!), før Cisco og Casir fikk noen korte økter med lydighet til slutt. Casir fikk fri ved fot, avstand, sitt under marsj og innkalling med dekk. Casir synes sistnevnte er veldig vanskelig, for han har i 6 år stått før han har ligget, så han er fremdeles hellig overbevist om at når man blir kalt inn fra liggende, er det enten «stå» eller utgangsstilling som kommer etterpå. Ja, ja. Han er jo litt søt, da. Cisco fikk fri ved fot, stå under marsj og styrkeøvelsene sine, så da var vel alle fornøyde i dag også. Her kommer mange bilder fra i dag:

Rikke har barbert mage etter at hun ble åpnet for å fjerne et fremmedlegeme som viste seg å ha kommet ut på egenhånd og etterlatt magekatarr i stedet … Det er noen uker siden nå, men det tar laaang tid før pelsen vokser ut igjen og jeg håper bare hun ser bedre ut til Flatmesterskapet, for der skal hun stilles ut for første gang.

Lille, søte Rikke. 

Litt langt fra meg, synes jeg, så det har også fôrverten fått beskjed om å jobbe med. :)

Hun logrer kontinuerlig, i hvert fall, men her ser jeg hun går i passgang. Jeg vil helst at hun ikke skal det. 

Penere her.

Synd den ødelagte underlinjen forstyrrer sånn!

Ivrig og glad hund. 

Kirsti jukser litt, men Rikke går fint her, i hvert fall. ;)

Work of Time's Miss Indian Summer (Klokkeråsen's Xanthippe - DKCH Pearly Coat Bobo) og Work of Time's Born To Be Nifty (Klokkeråsen's Xanthippe - N JCH N CH Spader Damens Wild Thing). 

Indie er litt større enn Rikke, men så er jo tross alt Rikke en liten tispe med sine 55 cm og 24 kg. 


Indie ser noe spennende, sannsynligvis et løvblad som fyker forbi!

Fine halvsøstrene. 

Vet ikke helt hva Spiff prøver på her. Passage, kanskje?

Litt langt frem, kanskje?



Plutselig så liksom Spiff enorm ut, men han er faktisk bare 62 cm høy og veier stort sett 32–33 kg. 

For langt frem igjen. 

Her tror jeg kanskje jeg han prøver på galopp? Men han er VELDIG morsom å gå med, altså. Min lille arbeidsnarkomane.

Springmarsj. 

Mer springmarsj.

Elghundhale? Vi skylder på vinden! I tillegg går han i pass. Håpløst.