onsdag 25. september 2013

6 måneder gamle

På mandag var valpene 6 måneder gamle. De små tjukkasene er byttet ut med langbente og hengslete valper. Swim veier nå 22,7 kg og er omtrent akkurat like høy som Rikke, dvs. ca. 55 cm høy. Det blir spennende å se hvor store disse blir til slutt, men pr. i dag tenker jeg at Swim nok blir av den elegante typen. Han har verken kraftige poter eller benstamme, og forhåpentligvis blir han heller ikke veldig høy. Begge tispene så jeg jo i helgen, og jeg blir overrasket om de blir veldig store også, men sannsynligvis blir de litt større enn Rikke. Begge to er foreløpig mindre enn Rikke (og Rikke er altså en liten tispe, litt lavere enn en flat skal være i forhold til standarden). Dennis har jeg ikke sett siden jeg passet ham, men da var han jo allerede litt større og kraftigere enn Swim. Casper har jeg bare sett på film/bilder, og ut fra dem synes jeg han ser ganske lik ut som Swim. Mesteparten av veksten i høyden er unnagjort når de er 6–7 måneder gamle. Etter det vokser de litt til, men ikke så raskt som de har gjort nå disse første månedene. Når de er ca. 9–10 måneder gamle pleier de ikke å vokse noe særlig mer i høyden, men det tar gjerne 3–4 år før en flat er ferdig i kroppen. Dvs. at de kan se ganske hengslete og rare ut i lang tid før de får den massen som gjør at de ser voksne ut.

Swimsalabim.

Og et bilde fra i sommer. Seven skulle ha vært 1 år i dag. Savnet er fremdeles stort! 

søndag 22. september 2013

Valpeshow

I dag har vi vært på valpeshow i Rakkestad. Denne gangen var det valpeshow for alle raser. Været var ikke med oss; det regnet nesten hele tiden, og en liten stund var jeg fristet til å bare dra hjem igjen ettersom de var ganske forsinket. Men også denne gangen fikk vi lånt plass hos noen som har telt – de samme «noen» som sist, faktisk – så da ble vi allikevel. Takk!

Jeg synes både Indy og Swim oppførte seg fint rundt ringen. Swim legger seg og slapper av og kommer ikke med en lyd, og han gjør ingen forsøk på å trekke mot folk eller hunder for å hilse. Virker som om treningen har gitt resultater! De få som kommer bort, trekker jeg ham rolig vekk fra. Jeg vil ikke la ham hilse på andre hunder når han er i bånd, både av hensyn til ham og til min egen nakke (dumt med rykking i bånd når han etter hvert kommer til å veie over 30 kg). I ringen trenger nok begge valpene mer trening. Swim fikk en fin kritikk, men det var noe jeg stusset på som jeg tenkte at ikke stemmer. Når jeg ser bildene fra dagen, ser jeg jo at det stemmer allikevel – Swim har ikke kort hals, men når jeg stiller ham slik jeg gjør, får han det. Sånn går det når man nesten ikke har trent noe «stå» siden sist utstilling. Forrige gang var jeg nemlig ganske flink i forkant og på utstillingen fikk jeg Swim til å stille seg opp selv mesteparten av tiden. I dag måtte han fôres for å stå, og selv ikke det var nok. Ikke så vanskelig å skjønne at det er mye morsommere å trene apportering, vel! Swims tredje og siste valpeshow i 4–6 måneder endte dermed på nøyaktig samme måte som de to forrige, og han ble nr. 2. Verdens beste og vakreste nr. 2, er min påstand.

Gøy i ringen?

Swimmus. 

Indy var eneste tispen i dag (og det var bare en hannhund til i Swims klasse), så da ble Indy BIM (best i motsatt kjønn), mens Gunnar (Swims konkurrent) ble BIR (best i rasen). Gunnar er en flott gutt (som jeg selv syntes var kjempelekker da jeg så ham og søsknene da de var 7 uker gamle), så dette var både riktig og ventet. Indy har pr. i dag et kort og rundt kryss i tillegg til at hun er litt hasetrang, så nå er det turer i skogen i ulendt terreng som gjelder slik at hun får bygget opp litt mer muskulatur.

Per-Erik og Indy klarte seg bra på valpeshow! Se så fint Indy løper her. 
Veldig søte Indy. 

Egentlig synes jeg ikke Indy ligner verken på mor, far eller søsken, men akkurat her ligner hun litt på Swim. 

Swim er veldig elegant om dagen og også en aning rund i krysset, så han trenger bare tid. Han er pr. i dag ca. 21–22 kg og er omtrent like høy som Rikke, så jeg håper det betyr at han ikke blir kjempestor. Kraftig kommer han nok ikke til å bli, for da ville han nok hatt mer benstamme og større poter allerede. Så lenge han kan løpe fort og effektivt, ser ut som en flat og forhåpentligvis er såpass riktig bygget at han kan holde seg skadefri, er jeg fornøyd med eksteriøret! Han har allerede på egenhånd funnet ut hvordan man hopper over grindene inn til hunderommet her hjemme, så at han er spretten, vet jeg. Dessuten er han flink i skogen og forserer ulendt terreng og bratte skrenter uten problemer. Han begynner å bli ganske bra muskelsatt, men så er vi også i skogen hver eneste dag.

Hjemme på Enga skinte sola, og Swim og jeg rakk en liten økt med det vi liker aller best: apportering.

Først fant Swim sokker i sekken min, så da skjønte jeg jo hva jeg måtte gjøre. 



Frem med dummyen!

Litt sånne crazy eyes i sola, men god er han uansett. 

Super-Swim som er en så herlig valp å ha med seg rundt. Nå blir jeg snart en sånn ekkel hundeeier som skryter av valpen min. Snart kommer han i puberteten, og da er det mulig jeg må ta tilbake alt jeg har sagt! 

Her kunne han nesten ha vært Spiff. 
Mamma Rikke. 
Og Swims aller største idol: Casir. 





lørdag 21. september 2013

Valpetrening

I dag har vi hatt den første valpetreningen for den stooore kennelen Nifty Dude, som så langt består av fem valper. Dette var den første av flere treninger som blir en slags introduksjon til jakttrening for de som ønsker. Litt annet enn valpetreffet som har en litt mer helthetlig tilnærming til hundehold generelt. Planen er å møtes ca. hver 3. helg fremover. I dag kom Nella og Indy i tillegg til Swim, og vi hadde en fin trening i skogen. Morsomt å se hvor forskjellige valpene er, men samtidig hva som er likt. Det blir jo ikke så mye apportering nå i starten, men alle fikk prøve seg. Alle tre har spontane opptak og fine grep, og så kommer forskjellene frem etter det. Men forskjellene har nok også en sammenheng med hvem som er trent mest, så dette vil nok jevne seg litt ut fremover, tenker jeg. Fokus fremover blir mye ro, fot, innkalling, bli, dempe forventninger, avleveringer og tydelige ritualer. Er hunden for gira, får den ikke lov til å apportere. Det virker som om planen med å tilføre litt mer motor enn det er i Rikke, har fungert!

Morsomt å se effekten ritualene allerede har på Swim. Han virker dønn rolig, og jeg kan kaste ball/dummy uten at det ser ut til at han bryr seg, men når jeg kjører ritualet for utsending, kommer fokuset og han er kjapp ut. Swim er så langt en liten drøm å trene med, så jeg må være flink til å ikke kludre det til. Planen er å bestille noen timer hos en instruktør jevnlig fremover, slik at jeg kan få noen til å pirke på meg også. Jeg skulle gjerne ha sett meg selv samtidig som jeg fører hund, for da hadde det vært litt lettere å korrigere dumme vaner man legger seg til uten at man er klar over det. Og i tillegg er det jo veldig gøy å gå på kurs, det er bare så altfor sjelden jeg har mulighet til det, dessverre.

Kameraet lå igjen inne, men etter treningen ble Nella igjen og fikk leke litt med bror og mor. Casir gidder sjelden å leke med valper lenger, så han benyttet tiden til å rulle seg i det lange gresset. Tok nesten ingen bilder fra det heller, og de få jeg tok ble ikke særlig bra. I morgen skal Swim og Indy etter planen på valpeshow, og det blir det aller siste for Swim i 4–6 måneder, ettersom valpene blir 6 måneder gamle på mandag.

Swim og Nella. 

fredag 6. september 2013

Valpeshow og filmsnutter fra trening

Forrige helg var Swim og Nella på valpeshow på Holemoen. Det var Norsk Retrieverklubb avd. Ringerike som arrangerte. Indy var også med, men kun som heiagjeng denne gangen.

Swim var førstemann ut og han oppførte seg fint i ringen, men ble løpende å se opp mot meg. Ja, ja – jeg kommer aldri til å få hunder som viser seg fint i ringen med meg, for jeg trener altfor lite på det i motsetning til lydighet som jeg trener litt daglig. Det var totalt fire hunder i klassen, og også denne gangen endte Swim opp som nr. 2 med en veldig fin kritikk:

Lovende valp. Bra hode og uttrykk. Korrekt bitt, bra hals, plan rygg, bra kropp for størrelse, noe fremskutt skulder, utmerket vinklet bak, bra ben, noe platte poter, normale valpebevegelser rundtom, trivelig vist, herlig temperament. 

I Nellas klasse var det 6 hunder med. Jeg er veldig imponert over hvor fint Nella ble vist til at dette var første gangen for begge to, så det var i hvert fall ikke derfor Nella ikke ble plassert. Men som Nellas eier så fint sa det: Vi trives nok best i skogen eller på trening. Jeg er helt enig! Her er Nellas kritikk:

Trivelig valp, feminint hode, mørke øyne, korrekt bitt, bra hals og rygg, kort kryss, noe fremskutt skulder, bra vinklet bak, utmerket kropp for størrelse, bra ben og poter, beveger seg valpete rundtom, herlig temperament. 

Swim skal på nytt valpeshow om et par uker, men da er det valpeshow for alle raser og en allrounddommer som dømmer. Indy skal også stilles da, så det blir spennende. Det blir siste valpeshowet i 4–6 måneder. Etter det blir det nok et valpeshow i Porsgrunn i oktober, da i 6–9 måneder og også her blir nok Indy med, og så blir det nok ikke flere utstillinger før han er junior, eller kanskje unghund, eller kanskje ikke før han kan stilles i bruksklassen. Tiden får vise! Det er jakt som i hovedsak skal prioriteres, men det blir nok også litt lydighet, kjenner jeg meg selv rett.

Det regnet ganske så mye da vi var i ringen, men etterpå kom finværet! Swim logrer med lav hale, så jeg har nok fått en ny Casir på det området. 

Swim er en drøm å ha med seg. Han legger seg rolig ned og venter når det ikke skjer noe, uten å si et pip. Håper det fortsetter!
Etter utstillingen ble det jaggu ny bil på oss! Noe sånt har jeg ønsket meg i mange år, så nå har vi plass i massevis! Ikke minst er det deilig at jeg endelig har aircondition og automat. 

Dagene går i ett med jobb og tur/trening, så bloggen blir litt nedprioritert. Fordelen med å jobbe kvelder, er at jeg får gått en tur i skogen med hundene før jeg skal jobbe. Jeg legger inn litt trening i løpet av turen. For Swims del har det blitt mye tapt apport, men også noen markeringer. Denne uken fikk han for første gang dobbeltmarkeringer, og det har gått fint – han løper dit jeg peker. Enn så lenge er han rolig og fokusert, men jobber i bra tempo. Han sitter helt rolig løs mens Casir og Rikke også får noen oppgaver. Jeg vet at det er litt delte meninger om dette, men så lenge han ikke blir stressa av det, fortsetter jeg slik. Pr. i dag er han en liten drømmehund, så jeg venter bare på at vi skal få noen problemer. Ja, forresten, vi har ett problem, men jeg er ikke så veldig bekymret foreløpig; når han er litt usikker, snurrer han idet jeg sender ham ut. Han gjør det ikke på markeringer, kun når jeg skal sende ham på en tapt apport og det har gått litt tid eller det er lange avstander, så jeg håper og tror snurrene blir borte når tryggheten kommer. Jeg prøver å legge opp treningen slik at han skal være så sikker som mulig, slik at dette ikke blir en dum vane.

Her er en liten Swim-snurr. Trodde bare det var labradorer fra jaktlinjer som gjorde slik, jeg. ;)


Og her er fra den første dagen der Swim har fått prøve seg på en dobbeltmarkering. Litt usikker på nr. 2, men ingen snurr!

Jeg har sendt ut noen datoer for valpetreninger i jakt fremover til Indy, Dennis og Nella, så enn så lenge får dere fortsette å trene innkalling, sitt og bli og lineføring, og gjerne litt avlevering av ball eller dummy inne i stua, så skal dere få litt mer dere kan trene på etter hvert!